De Press – «Block to Block»: To barndomsminner og et sluttpoeng

Block to Block, 1981

1) Året er 1981. Jeg er tolv-og-et-halvt og har akkurat fått meg ny bestekompis. La oss for enkelhets skyld kalle ham Even. Vi liker Beatles begge to, men Even liker aller best Kiss. Ellers er det full klaff. Even har dessuten fått Walkman av faren sin. Walkman er skikkelig kult, i 1981 altså. Jeg har ikke Walkman. Even har dessuten fått en kassett av faren sin, en kassett han klager over (siden det ikke er Kiss), men som foreløpig er den eneste han har å spille. Ingen av oss har hørt om bandet på kassetten: De Press. Faren til Even har sagt at bandet er fra Norge, men at vokalisten er polsk. Vi lytter. Det er ikke så enkelt å lytte to stykker sammen på én Walkman med mindre man er som erteris, men det er vi heldigvis allerede blitt. Vi lytter, men får lite ut av det. Det er en rar og litt slitsom musikk med en kar som messer i vei på et språk vi ikke forstår, og når han slår over til engelsk blir det ikke så veldig mye bedre. Men som sagt, det er denne kassetten vi har, og Walkman er kult, så det er bare å holde det gående. Vi snur kassetten, og plutselig knekker vi koden. Det skjer med låta som heter «Bo Jo Cie Kochom». Den starter med en slags klagesang, og vi ser for oss slaver og arbeidere i lenker, kameler og kyr på beite. Sikkert sånn det er i Polen, rekker vi å tenke, før bandet tar fullstendig av, og det som først var vanskelig er nå blitt såre enkelt. Vi ser på hverandre, litt prøvende:

Artikkelforfatteren i 1981.

Thor Arne:  Båjåsjekåhåmm …

Even:  Båjåsjekåhåmm?

Begge: BÅJÅSJEKÅHÅMM!!!!!!!!!!!!!!!!!

Luftgitarene hyler, og vi går bananas på gutterommet.

Vinylen – i ekte «Ctepeo»!

2) Det er blitt 1982, og jeg er nylig konfirmert. Det viktigste ved konfirmasjonen var å få nok penger til å kjøpe meg stereoanlegg, og mine bønner er heldigvis blitt hørt. Anlegget er på plass, og jeg går strake veien til platesjappa Electric Circus for å kjøpe «Block to Block» på vinyl. Da jeg betaler for skiva, spør mannen bak disken om jeg ikke vil ha den signert? Jeg skjønner ikke hva han mener, for hvorfor skal han signere skiva, tenker jeg, før jeg ser at det står en snål fyr til høyre ved disken. Han gliser. Det er Andrej Nebb! Jeg svelger, nikker, og Andrej tar skiva og signerer. Han har på seg en blå arbeidsjakke det står «NEBB A/S» på[1], og han skriver det samme på skiva, «Andrej Nebb A/S». Jeg tumler ør ut i sola med plastpose og vinyl, evig fan av De Press[2].

Signaturen!

3) Så hvorfor skriver jeg dette? Er det bare mimring og nostalgi? Nei! Poenget er at «Block to Block» av De Press er en skive som har holdt seg uforskammet godt. Den har en frisk produksjon som føles tidløs (produsert av legendariske John Leckie), og jeg får fortsatt kick av å høre den nå, førti år etterpå (hvor blei forresten alle de åra av?).

[1] NEBB A/S var en elektroteknisk bedrift fram til 1988.

[2] Allerede høsten 1982 tok imidlertid Iron Maiden og «The Number of the Beast» over tronen, men det er et minne jeg ikke ripper opp i med samme glede.

De Press – Block To Block: CAS m/Andrej Nebb

Her kan du søke etter og låne utgivelser, bøker og noter i Deichmans katalog