Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 8. mai 2017

Musikalske sidespor – uke 18/2017

Et av ukas musikalske sidespor: Signe Eide har grunn til å være høyt oppe etter utgivelsen av sitt kraftfulle minialbum «Simple/Heavy». Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips.

Tekst: Bent Inge Hvitstein / Foto: Mona Ulriche Schanche

Andreas Ihlebæk
En pianist som tidligere har spilt med flere artister innenfor mange ulike sjangere, men denne gangen spiller han selv hovedrollen. Debutalbumet The Guest kommer 26. mai, og er et konseptalbum som ble urfremført under Månefestivalen i Fredrikstad i juli 2016. Den første singelen «Wake» er allerede ute. Albumet har som utgangstanke at vi alle er gjester på jorden for kun en kort tid. Han har med seg Nosizwe og Daniela Bauer på vokal, og solide og erfarne bidragsytere på andre instrumenter.

Danielle Grubb
Hennes første album har tittelen Saturn. Tidligere har vi blitt servert EP-ene Pluto I og Pluto II, så hun har åpenbart en forkjærlighet for planeter (diskusjonen rundt Plutos status kan dere ta i lunsjen). Musikken er derimot svært jordnær. Hun lager rene, skarpe linjer både med instrumenter og tekster. Funky rock er utgangspunktet, men hun svinger innom elementer av både soul og r&b på sin ferd gjennom de åtte sporene.

Sunshine Reverberation
Det er mye snakk om bølger i musikkverdenen, og denne gangen må vi spørre om det er en liten tsunami på gang i Tromsø? Det tyter ut livlige toner fra nord, og på ukas meny serverer vi et rocka bidrag fra denne gjengens selvtitulerte debutalbum. Sunshine Reverberation smeller til med herlig sjarmerende garasjeknekk på sine fartsfylte og riffbaserte låter. Litt pønk, psykedelia og krautrock om hverandre. Etter eget utsagn inspirert av blant andre King Gizzard and the Lizzard Wizard, Ty Segall, Thee Oh Sees og White Fence.

Sarah Davachi
Minimalistiske toner siver ut av låtene hennes, der albumet All My Circles Run er siste tilskudd i katalogen. Dette er musikk som krever en tålmodig lytter, men som også har evnen til å gi deg følelsen av at tiden har stått stille underveis. Monotone vegger av lyd bygges lag på lag, og dette albumet kan lett bli din venn hvis du kjenner behovet for en avslappende stund i en ellers hektisk hverdag.

Colin John
18-åringen har tidligere blitt omtalt i denne spalten, da singelen «Jewels» ble utgitt i fjor høst. Nå er debutalbumet her, og på Mellompartiet viser han at han behersker flere ulike uttrykk. Dette er et stødig og modent dokument fra en som prøver å finne den vanskelige balansen mellom det å være ungdom og voksen, noe han formidler vekselvis på engelsk og norsk. Colin John har definitivt et talent for musikalsk håndverk, og kreativiteten med hensyn til arrangementene er kanskje det som imponerer mest. Musikalsk ligger dette albumet et sted mellom Håkan Hellströms og Daniel Kvammens univers, og det dukker opp munnspilling ‘a la Dylan på flere låter. Han fremstår nærmest kalkulert tilbakelent, men med så store doser sjarm at det er troverdig. En solid debut fra unggutten.

Noname
I fjor sommer kom albumet Telefone fra rapperen, der hun har fått med seg mange sterke medvokalister. Med utgangspunkt i egne opplevelser, tar hun opp temaer som fremmer både håp og smerte. Et gjennomgående tema på albumet er undertrykkelse av afro-amerikanske kvinner. Ord kastes mot deg i høyt tempo, og det er ikke alltid like lystig, men hun har en poetisk formidlingsmåte som er vanskelig ikke å bli grepet av.

Signe Eide
Minialbumet Simple/Heavy kom 31. mars. Hun er bare 2o år gammel, men høres ut som er svært erfaren artist. Så har hun også spilt en mengde konserter de siste årene, og driver sitt eget plateselskap. Stemmen hennes er det som setter de sterkeste sporene: den er barsk og kraftig, og minner om nederlandske Anouk fra begynnelsen av hennes karriere. Tekstene dreier seg rundt et oppgjør med ungdomstiden. Eide mikser energiske rocketoner og sarte popballader, og mestrer hele spekteret godt.

Bonny Doon
Slækk og sjarmerende gitarpoprock er hovedtrekkene på det selvtitulerte debutalbumet. Små elementer av countryfolk ‘a la Silver Jews sniker seg også inn iblant. Tekstene deres fortjener en ekstra lytt; de er akkurat passe fjonge i vendingene, slikt som passer perfekt til sløve kvelder med bris både i hodet og lufta.

Moira
19 år gammel lager hun heftig elektropop som Ladytron og andre i bransjen kunne vært stolte av. Hun er inspirert av magien som finnes i fantasy-universet, og singelen «Memories» er både leken og drømmende. Selv beskriver hun låten slik: «En hyllest til den magien en forelskelse bringer med seg, samtidig som den pirker borti sårheten i minnene av en kjærlighet som ikke blir gjengjeldt». Låten er produsert av Kjærleik, og dette samarbeidet får vi forhåpentligvis høre mer av.

Kamille Lindholm
Albumet Twice in August består av et fint og dempet knippe låter, der den danske artistens særegne stemme får skinne mellom smakfull og sparsommelig instrumentering. Hun freser også fra seg på noen låter, og makter dermed å skape herlige kontraster som bryter opp stemningen. En av årets hittil beste musikalske overraskelser.