Singelanmeldelse: Sturle Dagsland – «Blossoming»
Sturle Dagsland
Artist: Sturle Dagsland
Låt: «Blossoming» (2017)
Plateselskap: Ingen
5+
Det lages mye bra musikk i Norge for tiden, men ofte vet man liksom hva man får innen så å si alle sjangre, uten at det er negativt, så lenge musikken er bra, er det mer enn nok. Det finnes riktignok en del unntak fra regelen, og Sturle Dagsland er definitivt ett unntak.
“Hei! Jeg heter Sturle Dagsland og er en artist fra Stavanger”, slik åpner e-posten fra Sturle. Nok en singer-songwriter, tenker jeg (ikke noe gærent med singer-songwritere, for all del), denne mailen blir jeg nok å sende videre til en av våre skribenter som er mer bevandret i sjangeren enn meg selv, tenker jeg videre. Den tanken slår jeg fort i fra meg når jeg leser neste avsnitt i mailen: «Blossoming» og den kommende EPen er tatt opp på auditivt unike steder som blant annet forlatte industriområder i Russland, sovjetiske marineskip i Øst-Europa, konsentrasjonsleirer i Tyskland, fyrtårn i Nordsjøen, og på sledeturer med ulvehunder nord for Polarsirkelen.
Hmm, hva er dette? Et utilgjengelig sammensurium av avantgarde-industri-arktisk-eksperimentering? Fordommene mine “jobber på høygir”. Jeg klikker på Spotify-linken, og tenker på ny: «hva er dette? Denne gang, med musikken til Sturle Dagsland på ørene, er jeg betraktelig mer positivt innstilt, jeg blir rett og slett bergtatt med stor B, intet mindre.
Uttrykket på «Blossoming» er komplisert, men tilgjengelig. Komposisjonen er behagelig og intens – med vokal og toner som kan skremme vannet av noen og enhver. «Blossoming» skifter ham relativt hyppig gjennom de minneverdige minuttene kuttet varer. Sturle Dagsland beveger seg over en bred musikalsk skala, uten å bli dratt inn i et katosisk sammensurium av ulike stilarter. Jeg blir sittende som fjetret av det altsopplukende soundet.
Det er svært sjeldent undertegnede siterer presseskriv for å beskrive/anmelde musikk, men denne gangen jeg gjør et unntak, og runder av denne forsøksvise anmeldelsen med å sitere skrivet, da det beskriver «Blossoming» bedre enn det jeg greier å knote ned her og nå: Gjennom en eventyrsøkende ånd og en progressivt vekslende instrumentering skaper Sturle Dagsland et unikt, ekspressivt og dynamisk lydbilde dominert av Sturles hemningsløse innovative stemme. Han berører både moderne, folketradisjonelle og primale vokalutrykk i en rå fusjon av frenetiske skrik, englesang, hymner, joik og strupesang, som river vekk referanser og drar deg med på en reise inn i en annen verden
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
Nordisk nisjemusikk i et miljøperspektiv (om viktig prinsipp i joik m.m.)
