Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 18. juni 2017

Musikalske sidespor – uke 24/2017

Et av ukas musikalske sidespor: Thea & the Wild fortsetter ferden over pophimmelen med en låt om tapt kjærlighet. Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

Heim – EP: Drawings
Pål Leer og Ava Åsa Fredheim har lagt gitarene på hylla på sin nyeste utgivelse. Her tar de oss med tilbake til forrige århundres elektroniske høyalder. Retrodisco med en fin miks mellom tunge og lette synther, der dansefoten får svinge seg på flere spor. Hvis det skulle vært laget en stemningsmessig lysere oppfølger til filmen Drive, kunne dette vært soundtracket.

Gauche – EP: Get Away with Gauche!
Denne saken ble nylig utgitt på vinyl, etter å ha ligget ute digitalt en stund. Sju låter med litt Le Tigre-inspirerte gitarriff og koring her og der. Basslinjene strekker seg også som et sløvt musikalsk belte gjennom riot grrrlsk musikkhistorie. Røft og sjarmerende uryddig.

Thea & the Wild – Låt: «City of Gold»
Thea Glenton Raknes har en stemme du kjenner igjen, og her får den utfolde seg fint i ulike vokalsfærer. En poplåt med ettertenksomme undertoner. Ifølge Thea selv, handler denne låten om tapt lykke og tapt kjærlighet: «Når du holder på å miste noe du bare så vidt har fått smaken på. Det livet du kunne ha hatt, den sommerforelskelsen som ikke kunne vare, det du tror du kunne ha fått, men som kanskje egentlig aldri har eksistert».

Aldous Harding – Album: Party
New Zealand har ikke bare magisk natur, det må være noe i det menneskelige grunnvannet der også. Dette albumet er mørkt på flere nivåer, fra vokal til stemning og tekster, men samtidig er det noe ytterst fredfullt i lufta rundt låtene. Dette er kanskje tiårets mest varierte album innen folksjangeren, der Harding også flørter med det gotiske i lydbildet. Fredag 20. oktober spiller hun på Blå, og konserten bør komme med en advarsel om at du kan bli hypnotisert fra scenekanten.

Dark Times – Låt: «Dirt»
Intenst og støyete fra disse rockerne. Det er egentlig lite annet å si enn at de klinker til med en låt som sparker fra seg og fenger som fy.

Daniel Romano – Album: Modern Pressure
Kanadieren er kanskje ingen fremtidig Nobelprisvinner, men noen likheter med Bob Dylan finnes likevel. Stemmen som kommer flyvende ut gjennom neseborene er én ting, rytmeseksjonen og de mange instrumentelle detaljene og andre elementer får store deler av dette albumet til å høres ut som noe Dylan kunne klemt ut for noen tiår siden. Dette er fortid og nåtid smeltet sammen i en deilig miks. Ekstra sjarmerende er det også at albumet er spilt inn på en hytte i Värmland. Mandag 6. november kan du se og høre Romano på John Dee.

Kari Rueslåtten – Låt: «Chasing Rivers»
En låt om rastløsheten som driver i mange av oss, selv når vi har tryggheten godt innenfor rekkevidde. Selv sier hun dette om låten: «Jeg har lest historier om mennesker som har latt ektefelle og barn igjen, for selv å oppsøke de mest utfordrende og farefulle opplevelser. Og så snart de er på vei, er alt de tenker på og lengter etter familien og den trygge og gode havna hjemme. Denne atferden fascinerer meg. Jeg tenker at dette er noe som kanskje bor i oss alle, men som gir seg utslag på forskjellig vis». Rueslåtten har en variert sjangermessig bakgrunn, og beveger seg her i retning av folkpop.