Av: larsjunge Anmeldelser 22. juni 2017

Plateanmeldelse: Soft Ride – «Burgundy»

Artist: Soft Ride

Album: «Burgundy» (2017)

Plateselskap: Apollon Records

Mye regn fører til en frodig fauna. Det grønne blir grønnere og duftene blir mer intense enn i mer solfylte områder. Ta deg en tur til Bergen en regntung sommerdag og du vil skjønne hva jeg skriver om. Alt regnet fører tydeligvis også til at kulturen blomstrer kraftigere i Bergen enn andre steder i landet. Soft Ride har kraftigere farger enn mye annet som gis ut for tiden (noe som blir tydlig når man ser på platens omslagskunst). På den annen side: i presseskrivet ser jeg nå at det står at platen er spilt inn i Oslo, så so much for den introen.

Sjanger? Solskinnspoppsykedelia. Får litt assosiasjoner til The Soundtrack of Our Lives av disse her, kanskje fordi vokalist Arne Håkon Tjelle ser litt ut som han kunne vært sønnen til Ebbot? Tjelle er for øvrig vokalist i kanonbandet Bloody Beach til daglig.

Øystein Braut fra Electric Eye er bandet andre hovedmedlem og låtskriver. Det er også han som har produsert platen. Hans signaturgitar ligger smurt over hele utgivelsen. Og i likhet med de fleste utgivelser som har røtter i fra musikkmiljøet i Bergen, har også Soft Ride fått musikalske bidrag fra folk i band som The Megaphonic Thrift, Misty Coast, Electric Eye og Dig Deeper.

«Burgundy» er en perfekt søndagsplate. En plate å chillaxe til. En solfylt dag med persiennen på gløtt. Fuglekvitter utenfor. Forsterkern og høytalerne er innspilte og varme. Du kan dra på litt ekstra med volumet. Du er hjemme alene. Du sitter i sweet spoten på sofaen, midt i triangelet for høytalerne som er stilt på skrått inn mot deg med tweeterne i ørehøyde.

Mulig referansen er fullstendig off her, men jeg tar meg i å tenke på skotske Cosmic Rough Riders, som ga ut det strålende albumet «Enjoy the Melodic Sunshine» i 2000 på Alan McGees nye plateselskap Poptones som ble etablert i kjølvannet av Creation Records‘ kollaps. «Enjoy the Melodic Sunshine» er selvsagt ikke på strømmetjenester, men noen har lagt ut enkeltstående kutt på youtube. Søk for eksempel opp låten «Melanie» eller «The Gun Isn’t Loaded».

Samme kan det være. «Burgundy» er årets sommerplate i min bok. Tror faktisk ikke det er mulig å lytte til denne platen uten å ha på solbriller. Det er catchy og psykeldelisk, men aldri anmasende. Så godt som alle låtene har slentretempo, en kassegitar i bunn og mye detaljer på topp. Lapsteal, slidegitarer. Orgelbrus. Koringer og mye på gang i lydbildet. Kongas. Shakers og tamburiner. Det låter saftig, raust og høyoppløst, samtidig som det ligger et rødoransje slør over hele produksjonen. Steinsolide greier dette.