Øya 2017 – Spiritualized
Et forventningsfullt publikum ventet på Spiritiualized i Sirkus-teltet, og det ble høylytt jubel når de hvitdraperte kordamene tok sin plass bak på scenen. Jubelen ble ikke mindre når hovedpersonen selv, Jason Pierce, entret scenen.
Av: Victor Josefsen / Foto: Helge Brekke
Jeg hadde ventet flere publikummere til en konsert med Spiritiualized, men teltet var bare halvfullt. Til gjengjeld var de fremmøtte svært så entusiastiske. Det var tydeligvis mange Spiritualized-fans i «hallen». Etter litt lydtrøbbel i starten av låt nummer to, “Shines a Light”, var det allerede duket for et høydepunkt. Da gospelkorets fyldige korsang, sammen med Oslo-filharmonikerne & Spiritualized, tok et godt tak i låten og løftet den massivt opp-mot-stjernene, før den ble rundet av. Overbevisende utført på typisk Spiritualized-manér. Jason Pierce satt komfortabelt tilbakelent på scenen og orkestrerte det hele, noe han har erfaring med fra før av, på f.eks. albumet «Let It Come Down».
Et annet høydepunkt åpenbarte seg da strofen “And I’m crying all the time” fra «Broken Heart» ble fremført av følsomt munnspill i heftig samklang med Oslo-Filharmonikerne & Spiritualized. Sangen har omtrent samme oppbygging som “Shines Your Light”, i likhet med mange andre Spiritualized-låter.
På sitt beste fremførte Spiritualized og co. sjelsettende musikk, preget av religiøs tvil/lengsel og ”ekstatisk romantikk”. Og det var forløsende når det ble sparket i fra innimellom de mer rolige låtene. For selv om Jason Pierce har tatt flere skritt videre fra album til album, helt fra tiden tilbake i Spacemen 3, har den intense Pierce-essensen alltid vært til stede. F.eks. er gitarbaserte “The Twelwe Steps” fra tidligere nevnte «Let It Come Down» (2001) i samme røffe terreng som f.eks. “Electricity” fra «Ladies And Gentlemen We Are Floating in Space» (1997) og ikke minst Spacemen 3 og deres mininimalistiske og fandenivoldske genistrek av en låt, “Revolution” (1988).
Etter konserten reiste en fornøyd Jason Pierce seg opp klappet til publikum, Oslo-filharmonikerne, sine medmusikanter og gospelkoret. Jeg er også fornøyd med utførelsen av konserten, men uttrykket og soundet i deler av settet kunne vært enda mer storslagent. Pierce er en pop-symfoniker av rang, derfor synd at noen av låtene ikke fikk store nok rom å puste i, noe som mest sannsynlig skyldes den noe labre akustikken i Sirkus-teltet, og ikke arrangeringen og utførelsen. Bortsett fra disse innvendingene, Spiritualized infridde nesten alle forventningene mine.
Spiritualized med Oslo-filharmonien
Spiritualized med Oslo-filharmonien
Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog
