Øya 2017 – Angel Olsen
Foto: Johannes Granseth
Tekst: David Jønsson
Tapt mulighet
Jeg rakk så vidt å kjøpe meg en kaffe og lande litt etter The Shins’ makeløse konsert før Angel Olsen spankulerer ut på scenen i rød buksedress, sammen med bandet i deres matchende grå dresser. Det ser fantastisk ut, uten tvil årets best kledde band på Øya. «Shut up kiss me» som er et av høydepunktene på fjorårets album «My woman«, kommer tidlig i settet og den sitter som en kule.
Olsen klarer til en viss grad å overføre den unike indie møter 50-talls nostalgi-vibben hun får til på platene sine, hun hadde passet perfekt til en avslutningsscene i den nye Twin Peaks-serien til David Lynch. Men selv om bandet låter bra og den nydelige stemmen til Olsen kommer til sin rett, blir det for mye mumling og tullprat i mellom låtene til at konserten finner formen. Det virker rett og slett ikke som hun har så veldig lyst til å være der. Noe som fører til et ganske uengasjert publikum. Eller er det kanskje omvendt? Med «Woman» på slutten av konserten får vi se litt av den energien og viljen som var til stede i starten av konserten.
Dette hadde potensiale til å bli en innertier av en konsert, men etter en sterk start mistet Olsen retningen. Hun klarer ikke å engasjere et sedat og solsvidd publikum. Det hele ender opp som en tapt mulighet, men det kommer heldigvis nye muligheter. Neste gang, Angel!
Foto: Johannes Granseth
Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog
