Øya 2017 – Colter Wall

Foto: Erik Moholdt

Tekst: David Jønsson

Honky tonkin’ med Colter.

Vent litt. Er han bare 22 år gammel? Når jeg hørte stemmen til Colter Wall for første gang, var jeg overbevist om at dette var en mann på 50 som hadde levd hardt. Countrystjerneskuddet fra Canada kommer på scenen i dobbel denim (canadian tuxedo, passende nok) og sjarmerer fra første stund. Colter gir Øya-hipsterne med gymbag og hockeysveis en leksjon i beinhard hverdagsrealisme og en solid innføring i outlaw-country. Han er flasket opp på Kris Kristofferson, Willie Nelson, Townes Van Zandt og en dæsj Larry Jon Wilson. Hans selvtitulerte debutalbum som kom tidligere i år, er en av årets hyggeligste overraskelser på platefronten.

Bandet låter akkurat passe løst og tight, der spesielt Anna Blanton imponerer på fele og mandolin. Colter sjøl er en tilbakelent type og en formidabel formidler. Som med all god countrymusikk, er fortellingene i fokus her. Han gir oss også noen velvalgte coverlåter, deriblant «White Freightliner Blues» av Townes Van Zandt, gjort med mye kjærlighet og fagkunnskap.

Det blir en rolig og trivelig time på tunet ved Hagen, der Colter Wall gjør en fin figur uten å bruke så mange kalorier. Dette var en kjempebooking av Øya og Wall viste at han er klar for større scener rundt omkring. Han er på en aldri så liten Norgesturné og spiller blant annet på Pstereofestivalen i Trondheim. Der bør folk møte opp.

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog.