Oslo Jazzfestival 2017: Joshua Redman Still Dreaming
Tekst og foto: Lars Junge
Joshua Redman er virkelig sønnen til far sin – saksofonisten Dewey Redman. Senior var kanskje mest kjent for sitt samarbeid med Ornette Coleman, men hadde også sitt eget prosjekt gående, Old and New Dreams. Bandet besto av andre artister som hadde spilt sammen med Ornette Coleman. Charlie Haden, Don Cherry og Ed Blackwell. Old and New Dreams holdt det gående mellom 1976-1987 og var sågar innom Oslo i denne perioden og spilte inn sin selvtitulerte ECM-utgivelse i Rainbow studio her i byen.
Joshua Redman Still Dreaming er da altså en hyllest til hans fars gamle prosjekt, og kveldens setliste besto primært av låter fra denne perioden, men også nykomponerte ting av Joshua selv og bassist Scott Colley.
Still Dreamings besetning består av Scott Colley på bass, Brian Blade på trommer, Ron Miles på kornett og altså Joshua Redman på saksofon.
I baren før konsertstart møter vi trommeslageren Ivar Loe Bjørnstad, som spiller i bl.a. Hedvig Mollestad Trio. Han er helt i skyene over Brian Blade. “Blade er gud”, sier han hever øyenbrynene som for å understreke alvoret og sannheten i utsagnet. Det skulle vise seg at Loe Bjørnstad ikke tok munnen for full med denne påstanden.
Bandet kommer ut på scenen på slaget 21.00 og setter i gang. Lavt. Vi sitter nærme scenen så vi hører de akustiske instrumentene og ikke PA-anlegget – kanskje spesielt når de spiller lavt. Denne besetningen er da også veldig opptatt av dynamikk, det er vel kanskje de fleste, men akkurat denne kvartetten her virker veldig opptatt av det som oppstår i overgangen mellom høyt og lavt. Spesielt trommeslager Brian Blade har et bredt arsenal av visper og ulike trommestikker som han bruker i alle deler av i sitt spill. Alle deler slagverket blir spilt på, fra kantene av riden til selve stativene. Han er virkelig usedvanlig kreativ og veksler mellom å spille nesten søvndyssende sakte til black metal-hurtig. Mot slutten av låtene “fadet” han som regel seg selv ut med å spille presist svakere for hver runde. Denne jobben var ikke overlatt til lydtekniker.
Og det er nettopp det. Musikere på dette toppnivået ser ut som om de har så god tid. Som om de har all tid i verden på seg til å komme seg gjennom to millioner noter på ganske begrenset tid. Under kveldens konsert tok de av i ganske fri og harde komposisjoner av bl.a. Ornette Coleman. I denne anledning nytter det ikke å snakke om beat per minutt, men snarere informasjon per minutt.
Kveldens konsert på Victoria var utsolgt. Redman har spilt i Norge mange ganger, men bare på Victoria. “På meg virker det som om dere har monopol eller noe”, sier han fra scenen og gliser. “Men en god form for monopol”. Både Redman og resten bandet virker å være i godt humør. Det er en uhøytidelig stemning på scenen og Redman kommer og oppsummerer hva de har spilt når det har gått gjennom et knippe låter.
Underveis i konserten faller man inn og ut av transe. Redman og Ron Miles veksler på hvem som leder an på henholdsvis saksofon og kornett. De spiller tilsynelatende fritt og selvstendig i samme låt før de på nanosekundet dobler hverandre. Det er skremmende thight. Scott Colley tilbakelegger antagelig noen kilometer med fingerløp på kontrabassens hals i løpet av denne kvelden. Etter å ha hørt Ron Miles utfolde seg i på scenen må det også påpekes at kornetten er underkjent i dagens lydbilde. Noen burde ta ansvar.
Etter hver låt smiler hele bandet sine briljante smil. Det er skikkelig god stemning og publikum er lydhørt. På de laveste partiene kan man høre Redman puste inn i saksofonen sin. Folk babler ikke. Før vi vet ordet av det har det gått halvannen time. Var det en time og tre kvarter? Samme kan det være.
Det er et sant privilegium å se så gode musikere som dette: ultravirtuose, i sin beste alder, på høyden av sitt talent (antagelig, men slettes ikke sikkert) på en flott, intim scene som Victoria med knallgod lyd og et respektfullt publikum, som vet å lytte med andakt når de er vitne til noe spesielt.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
