Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 4. september 2017

Musikalske sidespor – uke 35/2017

Tekst: Bent Inge Hvitstein

HVN – Låt: «What Happened to You»
Debutsingel fra tre sunnmørske barndomskompiser med base i Bergen. Elektropop som trekker sterkt på tradisjoner fra tidlig 1980-talls new wave, som New Order og en lysere utgave av Depeche Mode. HVN leverer synthnostalgi som fungerer godt også i nåtiden. Selv beskriver de dette som en hyllest til gamle drømmer som får nytt liv.

Widowspeak – Album: Expect the Best
De har levert et album som passer fint til overgangen mellom sommer og høst. Drømmende og fuzzete, med litt kjølig distanse i vokalen, som om Molly Hamilton står med ryggen til og stirrer ufokusert ut over store åpne sletter med vinden ruskende i instrumentene rundt henne. Likevel er det intimt og et tett lydbilde, som like gjerne kan fungere innpakket i et teppe en kveld i mørket. Med fullt band låter de fyldigere og mer rocka enn tidligere, samtidig som de fortsatt har en liten touch av americana ved seg. Hvis du hadde plassert Mazzy Star ute i ville vesten, uten mat og drikke et par dager, med en saloon og noen cowboyer i nærheten, har du lyden av Widowspeak anno 2017. Torsdag 30. november vender de tilbake til Revolver, der de også spilte en solid konsert for seks år siden.

Mats Wawa – Låt: «Days Like This»
Etter en rekke utgivelser det siste drøye året, er det snart tid for debutalbum fra denne kanten. På den nyeste låten er de i samme gitarlandskap som Hvitmalt Gjerde, med noen ekstra shubiduer og en anelse mer psykedelisk tilnærming til powerpop. Sommeren varer litt lenger med Mats Wawa på øret.

Cayetana – Album: New Kind of Normal
Postpunk med et budskap, rått og ærlig, tekster om depresjon og andre temaer som vi suges mot i kunsten, der det gjerne fremstår mer tiltrekkende enn i selve livet. Cayetana bidrar likevel til å normalisere det, de klarer å formidle det uten å romantisere. Albumets innledende strofe er like enkel som den er treffende: «sometimes it´s hard to say, when you´re just having a rough day». Musikalsk er dette en herlig blanding av deilige riff, barske trommer og en sår vokal, med mange fengende melodilinjer.

Flunk – Låt: «Outsiders»
Fra plateselskapet Beatservice Records får vi følgende beskrivelse, og det er lite å tilføye annet enn at denne låten hører hjemme på et album som blir sluppet i slutten av september, og det er lov å glede seg: ««Outsiders» er trolig Flunks favorittlåt på det kommende albumet, Chemistry and Math. De forsøkte å kle den opp med trommebeat og synthpads, men fant ganske fort ut at dette er en slik låt som verken trenger eller burde bygges stor og pyntes opp. Så versjonen er mer eller mindre slik den hørtes ut første gang de spilte den i øvingslokalet. Bortsett fra strykerne, arrangert (som all annen stryk på albumet) av bassist Ole Kristian Wetten».

Grizzly Bear – Album: Painted Ruins
Ferskt album fra de amerikanske bjørnene. Noen låter bryter klart med det vi forventer, men de viser at deg også behersker et streitere popformat. For enkelte fans kan det kanskje bli for streit til tider, mens andre vil trykker låter som «Mourning Sound» til sitt bryst. En slags fornyelse, men fortsatt hviler de sterkest på uttrykket vi kjenner fra tidligere; vakre vokalharmonier og den deilige uforutsigbarheten i retningen låtene tar, er på plass gjennom store deler av albumet.