Av: Victor Josefsen Anmeldelser 28. september 2017

Plateanmeldelse: Thulsa Doom – «A Keen Eye for the Obvious»

Artist: Thulsa Doom

Album: «A Keen Eye for the Obvious» (2017)

Plateselskap: Duplex Records

Thulsa Doom startet opp i 1999 og la opp i 2006. De har fra før av tre plater og en EP bak seg, den siste fra 2005, og etter gjenforeningen har de utgitt remastrede versjoner av de tidligere platene. Nå er de tilbake med plata «A Keen Eye for the Obvious».

I 2000 debuterte Thulsa Doom med den klassiske EP’en «She Fucks Me». Norges første stoner-release. Året etter fulgte de sterkt opp med «The Seats are Soft But the Helmet Is Way Too Tight», en av 2001s sterkeste norske rockeutgivelser, selv om avslutningssporet er noe stillestående. Og mye tyder på at «A Keen Eye for the Obvious» blir en av 2017s beste norske rockeutgivelser, selv om det har sneket seg inn et stillestående kutt her også, «Confident Me», jeg kommer tilbake til det kuttet senere.

«…And Then Take You to A Place Where Jars are Kept» (2003) er også en sterk utgivelse, med bl.a. stonerpunk låten «Why Do You Keep On (Watching the Porno) After You Came?» og låter med fengende melodier og foregjorte koringene, som «Kick Me». På «…And Then…» og «Keyboard, Oh Lord! Why Don’t We?» (2005) hentet de i større grad inn elementer fra store deler av rockehistorien og dyttet lag på lag med koringer og finurlige arrangementer ned i støpeskja, det samme har Thulsa Doom gjort på årets plate, «A Keen Eye for the Obvious».

Med «A Keen Eye for the Obvious» har Thulsa Doom ikke distansert seg fra sitt musikalske utgangspunkt, og viser fram nesten alle de gamle grepene, pluss noen nye. På mange måter er plata å betrakte som essensen av hva de har holdt på med tidligere, og litt til.

«Shadows On the X-rays» er stoner rock slash 70-talls tungrock, og som vanlig når Thulsa Doom driver på med slikt, er uttrykket sugende kraftfullt. På dette sporet kjører ikke Thulsa Doom på alt hva remmer og tøys kan holde, det er tilbakelent, med punch og driv. Stoner er også formelen til «Eloquent Profanity», energisk stoner i kombinasjon med fin melodi og fine koringer. Fikst.

På «Bag of Fries» høres det ut som om de har satt seg ned i studioet og jammet i vei. De laidbacke trommene, ditto bass og gitarriff, signert henholdsvis Halvor Høeg og Egil Hegeberg og Ole Petter Andreassen, groover som bare det. Groover som bare det gjør de også på «Wrap the Bad Up», sjekk de heftige trommene & bassen. På begge disse låtene lyder Thulsa Doom, som på nevnte «Shadows On the X-rays», tilbakelent, med punch og driv, et grep også Motorpsycho har lykkes til gangs med på deres siste utgivelse «The Tower». Thulsa Doom legger så inn melodi, smarte koringer, like smarte orgeltoner og gitarsolo, og «Bag Of Fries» låter fullendt.

Thin Lizzy-pastisjen «Lady Nina», som åpner plata, preges av flyt og fremdrift, det samme med den mer rett frem fengende rockern «Quest for Fire», og når vi først snakker fengende, «Magazine» fenger på flere plan, de hektende gitarriffene, den fete sologitaren og det sugende kompet fenger hver for seg, og samlet, en rakker av en låt.

Innledningsvis nevnte jeg balladen «Consider Me», det tilbakelente herlige, groovet som finnes på resten av plata, funker ikke helt her, og melodien er ikke i toppklasse, i motsetning til «In Italics an Bold», som også befinner seg i balladeland, den har en helt annen nerve og temperatur, men «Consider Me» reddes delvis i havn når de drar på mot slutten og sologitaren gjør sitt inntog.

Allikevel, det er tydelig at Thulsa Doom trives med å være tilbake, noe avslutningslåten, vitale «Baby, Hate It» vitner om, en låt full av overskudd og innfall.

Thulsa Doom har laget en plate som anbefales på det sterkeste.