Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 13. november 2017

Intervju med den nordnorske laptop-reggae duoen Helgeland 8-bit Squad

Den nordnorske laptop-reggae duoen Helgeland 8-bit Squad, som består av helgelendingene Tiny Tias og Slåbrock, sin EP «Lavaresistent» var med i musikalske sidespor uke 43. Ep’en inneholder kutt som «Oppi Nordland» og «Gå seg te», som fikk både hodene våre og hodene til lyttere i utlandet til å duve i takt (og utakt). I dette intervjuet får vi svar på hvem duoen er, hva egentlig laptop-reggae er og hvem lytterne deres  i utlandet er m.m.

Av: Victor Josefsen

Hvem er dere?

Helgeland 8-bit Squad er en duo som består av helgelendingene Tiny Tias og Slåbrock, som etter en dunkel fortid som jazz – og rockegitarister i 2011 begynte å lage riddims som kombinerte reggae og dancehall med lydestetikken fra NES, Sega Mega Drive og arkademaskiner. Etter å ha lagt ut noen hundre instrumentaler på soundcloud, og etablert et navn i den europeiske digitale reggaescena har vi fått muligheten til å arbeide med norske og utenlandske vokalister og rappere som Side Brok, Vågsbygd Handy, Ponchita Peligros, og Soom-T. I 2014 begynte vi så smått å skrive egne låter med nordnorske tekster, og etter en del prøving og episk feiling slapp vi debut-EP’en «Slåbrock», som blant annet hadde med Vegard Leite fra reggaelegendene Manna på gjestevokal («Latt Olja-Ligg»!). Etter hamskiftet fra dj’s og produsenter til fullverdige Singjays (MC’s) har Helgeland 8-bit Squad spilt konserter i mange kriker og kroker i Norge, fra Tromsø i nord til Oslo i sør og også fått muligheten til å spille på klubber og festivaler i Finland, Danmark, Polen og England.

Hva er egentlig laptop-reggae?

Laptop-reggae er det utstøtte barnet til den tidlige dataproduserte jamaicanske dancehallen, og den mer eksperimentelle dubmusikken fra 1970-tallet. Barnet flyttet til Tyskland, begynte å spille arkadespill og ble populær igjen gjennom plateselskapet Jahtari med produsentene Disrupt, Tapes og Rootah i spissen.
Sjekk forresten ut denne flotte artikkelen som Fact-magazine gjorde om sjangeren. (Vi er også intervjuet!)

Hva var det som gjorde at dere ble interessert i akkurat denne sjangeren?

En av Mathias sine tidligere romkamerater (shoutout til Sakrianna Rudeboyz) viste ham albumet «Ode 2 a Carrot» av den skotske vokalisten Soom-T og Disrupt i 2010, som ble introdusert som Nintendoreggae. Interessant nok fikk vi mulighetene til å være med å remikse store deler av dette albumet på re-releasen av samme album i 2017 (Soom-T & Budz – Ode 2 a Karrot.) Aldri hørt noe lignende før! Artister som Pupajim, Maffi, og Mungos Hi-fi endte opp med å bli musikken som definerte mang en sammenkomst samme året. Året etterpå fikk Didrik sin egen laptop, og uka etterpå var vi i gang. Det er fortsatt usikkert hvorfor, men noe sier meg at det var enklere enn å starte band.

Hva er dere ellers inspirert av, musikalske og umusikalsk?

Jeg vil si at det er en kombinasjon av mange ting. I Helgeland 8-bit Squad er det plass til å diskutere politiske temaer på låter som «Sivilsnut», «Demokratiet Kjæm», og «Latt Olja-Ligg», men vi er også begge selverklærte sci-fi-hoder, nordlandspatrioter, retrospillfantaster, og tv-serie-slaver, noe som gjør at det ofte dras inn mye ulike rariteter i tekster, titler og bilder vi bruker i musikken.

Dere når ut med musikken deres til utlandet, hvem er lytterne? Hvilke miljøer?

Et stort poeng med hvorfor det er folk som hører på oss utenfor Norges grenser, er vel at det var der vi fikk lyttere fra starten av. Reggaemiljøet og den såkalte «digitale» reggaescena er en levende og svær greie i land som U.K, Frankrike, Tyskland og Spania, i Danmark ble digital reggae kommers med Klumben og Raske Penge som også fikk mye oppmerksomhet i Norge. Det er med andre ord et større miljø for sånne som oss der ute, og internett har vært primært det som har spredd musikken til lyttere andre som har vokst opp med lyden av både King Tubby og Super Mario i samme åndedrag.

Hvordan ble denne EPén til?

«Lavaresistent» ble til gjennom mange hjemmestudio-sessions og ikke minst gjennom konsertaktivitet. Mye av soundet til denne EP’en har kommet gjennom at låtene har blitt skrevet med tanke på å kunne fungere på dansegulv og være mulige å gjennomføre live.

Hva ligger i EP-tittelen? Hadde dere alternative titler og hvilke i så fall?

Slåbrock har i tidligere låter proklamert seg som en «Level 60 Barbarian», så det er bare naturlig at han nå også innehar evnen å kunne være immun mot Lava! En stund hadde vi arbeidstittelen «Internettpirat», men dessverre falt den ut etter hvert som skiva ble utformet. Internettpirat er forresten fortsatt et veldig kult navn, så greit om du ikke sier det videre.

Hva er favorittskiva deres og hvor nært opptil synes dere EPén deres er?

Tar en sjangse og sier «Midnight Walkers» av franske Stand High Patrol, som er en av de kuleste og mest innovative albumene i nyere digireggae, men kan vel dessverre ikke påstå at vår EP er veldig nært opp mot den. Det er bare Stand High som er stand high! Sjekk ut!

Kan dere fortelle om tekstene, f.eks. til låtene «Vil ikkje ha nåkkæ med dem å gjær» og «Går seg te»?

«Vil ikkje ha nåkkæ mæ dæm å gjær», gir en liten lillefinger til kjipe og negative folk, og selv om at vi burde vende det andre kinnet til, ble det dessverre ikke mulig for tekstforfatteren i gjerningsøyeblikket. Men, selv om at teksten er kanskje litt fingerpekende, strekker den også ut en liten hånd på slutten, så alt i alt er det en happy ending. «Går seg te» beskriver vel litt av alle undergrunnsartisters syn på seg selv. Vi har dødelig lyrikk, vi er champions, vi har 150 pokemons, men likevel har ikke alle fått med seg at vi eksisterer. Men, jobb hardt og lag tonnevis av musikk, så vil flere strømme til, det er og har alltid vært vår bedrifts kjerneverdi. Boom!

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *