Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 10. desember 2017

Musikalske sidespor – uke 49/2017

Et av ukas musikalske sidespor: Honningbarnas nye plate «Voldelig lyd» er et av årets album.

Tekst: Bent Inge Hvitstein og Victor Josefsen

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

Eera – Album: Reflection of Youth
Dette albumet virker å ha gått helt under radaren her hjemme, noe som er uforståelig etter fjorårets gnistrende gode selvtitulerte EP. Anna Lena Bruland leverer en sterk kandidat til årets beste norske album. Hun virker å ha vokst enda et par hakk siden EP-en, når hun her flerrer opp øregangene med mer trøkk og energi både i tekst- og lyduniverset. Bruland har base i London, og albumet er spilt inn i Wales. Om det er årsak eller virkning er ikke godt å si, men hun har tilegnet seg et solid britisk rockeuttrykk, og minner i så måte mer om PJ Harvey enn Cat Power, selv om begge tidligere er oppgitt som inspirasjonskilder. I norsk sammenheng plasserer hun seg et sted i nærheten av enten Sofi Lofi eller Carmen Villain, avhengig av den enkelte låts råskap og lydnivå. Spennet går fra det som lyder nærmest som soveromsaktig lo-fi, med en slentrende fremferd, til snerrende gitarer som skjærer seg gjennom sjelen. Stemningen settes fra første tone, og lydbildet klarer fint å speile de tekstlige gnisningene mellom livet og hvordan det er ment å leves. Stemmen viser både sårbarhet og styrke, og er sammen med mange små detaljer med på å skape et variert uttrykk innenfor tilsynelatende trange rammer. (B.I.H.)

Mulo Francel – Album: Mocca Swing
En tysk saksofonist, som på dette dobbeltalbumet har fått med seg blant annet Münchner Rundfunkorchester og den aserbajdsjanske pianisten David Gazarov. Sammen leverer de jazz som veksler mellom friske, mørke og spenstige toner, og det myke og varme. (B.I.H.)

Orsak:Oslo – EP: Tipping Point
Her snakker vi et herlig stykke instrumental stonerpsych, eller ambient «doom blues» som er betegnelsen i presseskrivet. Uavhengig av hvilken bås vi kan legge disse tre låtene i, blir rockefoten raskt varmet opp på førstesporet «054 Brugata Blues». Bandets syvende EP siden starten i 2014 er frisk og melodiøs under all sin seige tyngde. (B.I.H.)

Hollie Cook – Dobbeltsingel: «Freefalling» / «Survive»
Datteren til Sex Pistols-trommis Paul Cook har tidligere gitt ut to album. I år har hun kommet med tre nye låter, og i januar kommer albumet Vessel of Love. Tidligere har hun også spilt med The Slits, under deres gjenforening for noen år siden. Hun bringer frem en tropisk stemning, med reggaerytmer kombinert med behagelige synther. Len deg tilbake med drinken i hånda og bølgesus i øret. (B.I.H.)

The Ida – Låt: «Bushfire»
Dette er den første singelen fra EP-en Animals of Time, som dukker opp i februar. Selv om dette er debuten hennes som soloartist, har du garantert støtt på The Ida (Dorthea Horpestad) tidligere, som frontfigur i Blomst. På egen hånd gir hun mye av det samme, om enn på engelsk denne gangen; full fres fremover med røffe og raske riff. (B.I.H.)

Maya Youssef – Album: Syrian Dreams
Et mektig album på flere måter, både med tanke på de sterke følelsene som ligger til grunn for albumet, men også i seg selv med utgangspunkt i det rent musikalske. Her males stemninger og følelser på et stort lerret, fra det dystre og sorgtunge til det storslagne, energiske og håpefulle. Instrumentet til Youssef er en kanun, med 78 strenger som håndteres med imponerende presisjon. Tidvis blir hun også akkompagnert av nydelig cellospilling. (B.I.H.)

Honningbarna: Album: Voldelig lyd
Honningbarnas nye plate kom akkurat for sent til å rekke mange årsoppsummeringslister. Eller rettere sagt, flere av årsoppsummeringslistene kommer kanskje for tidlig. Jeg har skrevet noen ord om singelen «Hold an ann» fra plata tidligere og gjenbruker noen av strofene for å beskrive resten av låtene på Voldelig lyd. Honningbarna spiller igjen intensiv, fengede punk med sylskarp presisjon og attack, og er kompromissløse, både når det gjelder tekst og musikk. Honningbarna sier at målet med albumet er å kunne rette den retningsløse aggresjonen – den som gir en lyst til å kaste seg utfor stupet – mot de som virkelig fortjener det. I «Haster som faen» synger de: «Skulle fått sjølrealisert seg en blogg. En ny start med penere venner. Burde skifte fokus, pule damer ikke verden». Honningbarna blir nok å fortsette med «å pule verden», «kjenner jeg dem rett». De skriver tekster med snert, og lager musikk med snert, noe som ikke er hverdagskost i dette landet, ihvertfall ikke av utøvere så store som dem. Honningbarnas Voldelig lyd er et av årets album. (V.J.)

Hilma Nikolaisen – Låt: «Merrily Merrily»
Hilma Nikolaisens forrige julelåt «Ring Ring (Bring It On)» er en favoritt her i (jule)gården. En varmende liten låt med kirkeklokker og det hele, en døsig julelåtmiks av Mazzy Star, Velvet Underground og The Jesus and Mary Chain. Ifølge Hilma Nikolaisen dreier årets julelåt «Merrily Merrily» seg om lykken over det å geografisk og mentalt å bevege seg videre, i dette tilfellet det å bevege seg fra et heller klaustrofobisk år på Grünerløkka – og flytte livet ut i Skogen, i høyden av Oslo. «Merrily Merrily» er luftig, harmonisk, finstemt (jule)pop med svevende koringer og luft under vingene. Det males fram fine julestemningsbilder om hvordan jula vil fortone seg, eller hvordan man håper jula (og livet ellers) bør fortone seg, om du vil. Enda en fin julelåt fra Hilma Nikolaisen. (V.J.)

It Might Get Loud – Låt: «Long Walk Home»
Vi omtalte deres forrige singel i NA NA NA NA» og den fengende kraftpop-låta «Shine Your Diamond» fra EPén Warning i musikalske sidespor uke 4372017. «Long Walk Home» er den siste singelen It Might Get Loud slipper før de går i studio for å gjøre ferdig debutalbumet deres. It Might Get Loud har talent for å blande tyngre rock med pop, funk og soul, igjen godt hjulpet av Christer Krogh som har mikset og mastret låten. Soundet er balansert, der alle elementene får sin tilmålte plass og hever helheten (f.eks. orgelet/keyboardet og den rivende gitarsoloen). Hever helheten gjør også vokalisten, som vrenger ut sjela si med sin «krøll på tunga»-vokal. Jeg ser frem til debutalbumet. (V.J.)

Sweet Nothing – Låt: «Weak»
Først: Kult bandnavn. Om låta: En post-punk inspirert sak med rockeriff. Her slipper alle instrumentene til. De kontante trommene (trommisen har ikke spart på hi-hat klaskingen, funker bra det), den småbuldrete bassen og gitarriffene. Virker nesten som alle i bandet har øvd på låten alene, og mekket i hop alt sammen etterpå, noe de har gjort bra. Kule breaks. Og props til vokalisten, hun formidler med autoritet. I 2018 går bandet i studio for å spille inn en EP, som er planlagt utgitt på seinsommeren. Dette kan bli bra framover. (V.J.)