Ferske spor uke 5/2018
Av: Jorun Irene Husdal, Rolf Andersen, David Jønsson, Bent Inge Hvitstein, Stian Bjørnsson Hope og Victor Josefsen
Her er ukas ferske spor.
Fever Ray – Wanna Sip
Ventetiden er over! Den skandinaviske elektronikaens yppersteprestinne er endelig ute med ny skive etter åtte lange år. Jeg festet meg ved åpningssporet, som er den første akkompagnert med en musikkvideo – en fantastisk og grotesk affære av et Cremastersk middagsselskap. Låta anbefales å høre på i skogen mens det skumrer. (J.I.H.)
Dungen/Woods – Turn Around
Dette måtte jo bare bli bra. Og det ble det. De ferske samarbeidspartnerne Dungen og Woods har funnet hverandre i en psykedelisk malstrøm og maler ut en praktlåt. På tung rotasjon her på kontoret. (D.J.)
Cut Worms – Till Tomorrow Goes Away
Min nye favoritt kaster ut et nytt, vindskeivt stykke musikk som sjarmerer i massevis. Pass på å få med dere han her på by:Larm da! (Cut Worms’ «Like Going Down Sideways» er med i en tidligere utgave av ferske spor, red. anm.) (D.J.)
I Was A King – Clouds
Deilig å høre at bandet har funnet tilbake go’foten fra «You Love It Here». Deres låtsnekkeri mangler motstykke her til lands. (Mer om I Was A King her og her, red anm.) (D.J.)
David Byrne – Everybody’s Coming to My House
Talking Heads-sjefen er tilbake med en låt som svinger og sparker. Det lukter nesten gamle takter, både vokalt og stilmessig. (B.I.H.)
Kevin Morby & Waxahatchee – The Dark Don’t Hide It
Ettersom David trakk frem coveren av «Farewell Transmission» forrige uke, kan jeg denne uka slå et slag for den andre Jason Molina-låten disse to covret på samme utgivelse. En mindre kjent favoritt, fra den gnistrende gode skiva «Trials and Errors». Her gjelder det å holde tunga rett i munnen: denne låten er gitt ut under bandnavnet The Magnolia Electric Co., mens «Farewell Transmission» er fra albumet «The Magnolia Electric Co», av Songs:Ohia. (B.I.H.)
MaidaVale – Deadlock
Svenske MaidaVale stjeler hemningsløst fra en av mine favorittlåter på sin siste singel. Dette ligger så tett opp til «Satori Part II» av Flower Travelling Band at jeg regner med at de må kreditere dem som låtskrivere. Tyveri eller ikke, det låter riktig så friskt. (R.A.)
De Underjordiske – Flænger i Luften
De danske psykedelikerne i De Underjordiske jobber med ny plate og stikker innom Oslo igjen under By:Larm. De er i stille og rolig modus på denne første låta for 2018. (R.A.)
Thee Hypnotics – Shakedown
Thee Hypnotics tilbake på scenen er årets første store musikalske overraskelse for min del. Jeg hadde for lengst gitt opp å få se dem, men 26. mai kommer de til Last Train. Hvis noen kan få til noe tilsvarende med Thin White Rope skal jeg by på sjokolade og tårevåte klemmer. (R.A.)
Death By Unga Bunga – Soldier
Party-power popens fremste frontkjempere leverer en finfin perle av en låt. Dual guitars? Check. Dududu-koring? Check. Gitarsolo i stadionformat? Gjett om! Mer om Death By Unga Bunga. (R.A.)
A Place to Bury Strangers – Never Coming Back
Men APTBS kom tilbake! Ny låt sluppet og ny turné annonsert – jeg forventer røykfylt lokale og god stemning på Blå 5. mai. Ikke de helt store endringene i sound eller sjanger på denne låta sammenlignet med tidligere utgivelser, men det betyr bare at APTBS låter som de skal – fuzzy og seriøst kule! (R.A.)
Bob Hund – Kompromissen
Gammel hund med ny pels. Bob Hund har satt i gang en kavalkade med reutgivelser på vinyl, først ut er EP’en «Bob Hund» fra 1993, debutalbumet «Bob Hund2 (1994) kommer senere i februar, mens resten av katalogen visstnok slippes fortløpende utover året. Endelig slipper du å bli støvsugd for store summer på bruktmarkedet, hvis du ikke på død og liv MÅ ha førsteutgivelser da. EP’en «Bob Hund» har derimot aldri vært utgitt på vinyl før: «Ljudförbättrad i Svenska Grammofonstudion och pressad på 180g vinyl. Gatefold-omslag precis som den gamla CD:n, fast mycket större!», som det står på hjemmesiden deres. Jeg har alltid vært svak for «Kompromissen», ikke en typisk hyperenergisk Bob Hund vi har blitt vant med, mer i landskap med «Den lilla planeten» og «Jag rear ut min själ». Låten begynner med et fengende synthtema du aner skal komme igjen, men vi må vente til slutten før det endelig braker løs, og det gjør det til gangs med eksplosiv fuzzgitar og et massivt øs i tillegg. Et perfekt Bob Hund øyeblikk! Mer om bob hund.(S.B.H.)
Fire! – The Hands
Johan Berthling slår an basslinjen, et seigt post-punk riff pulserer tungt gjennom hele låten, Mats Gustafsson leker seg først med elektronikk og støy, før han tar frem saksofonen og detlevner ingen tvil om hvem som er sjefen. Fire! er en trio fra Sverige som nylig ga ut sitt sjette album, «The Hands», på Rune Grammofon, og for folk som er kjent i jazzverden er neppe Mats Gustafsson en fremmed figur. Dette er imidlertid ikke ren jazz, saksofonen til Mats er et fremtredende og viktig element, men låtene til Fire! er ofte bygd opp rundt bassist Berthlings riff og Andreas Werliins stødige tromming, og minner mer om rock enn frijazzen disse gutta ofte beveger seg innafor. Tittelsporet er favoritten for øyeblikket, men hele albumet oser av potente låter som aldri går på tomgang. (S.B.H.)
Paradise Lost – Gothic
2017 ble et historisk godt musikkår. I midten av januar presenterte vi derfor flere høydare fra i fjor. Et av høydepunktene er/var: Paradise Lost sin plate «Medusa». Enkelte sanger, er nesten som tatt fra bandets tidlige dager og kan ses som et tegn på gruppens fullstendige tilbakekomst til det opprinnelige lydbildet. Jeg spoler derfor selv tilbake tilbake til begynnelsen av 90-tallet. «Gothic» er en drivende, hypnotiserende og intens låt, med smakfull melodi(er) og kvinnevokal. Innertier. (V.J.)
Turbonegro – Raggara Is a Bunch of Motherfuckers
Turbonegro er ute med ny plate, jeg har ikke tenkt å velge noen låter fra den til spillelista, men det gir meg et påskudd til å plukke frem en av de mer ukjente låtene fra superb «Ass Cobra». «Raggara Is a Bunch of Motherfuckers» er kanskje ikke så kjent som f.eks. «I Got Erection», men minst like sterk. Sjekk ut de svenske punkerne Rude Kids’ original. Mer om Turbonegro. (V.J.)
Møblos – No Matter
I fjor omtalte jeg Møblos singel «Stoneman» i positive ordelag. Nå har bandet, opprinnelig fra Trondheim, nå base i Bergen, sluppet sin første EP, inkludert «Stoneman». Møblos fortsetter å utforske syttitallet, og på en av låtene, «Through The Core», har de lekt seg med god gammeldags stereoeffekter der gitaren sveiper mellom høyre og venstre høyttaler. EPén er et godt stykke rockehåndverk, med overganger, taktskifter og noen u-svinger som høyner opplevelsen, som på «No Matter». Kunne valgt «Into The Sun» fra EPén også. (V.J.)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘
Sjekk også:
Tidligere utgaver av «Ferske spor»
