Ferske spor uke 10/2018

Av: Rolf Andersen, David Jønsson og Victor Josefsen 

Suede – High Wire (My Insatiable One) (Island Demo)
Det skjer ting i Suede-leiren for tiden. Mot slutten av måneden kommer Suedes debutplate ut i 25 års jubileumsutgave og for en ukes tid siden debuterte vokalist Brett Anderson som forfatter med selvbiografien «Coal Black Mornings». Da passer det med en ikke tidligere utgitt demo av den fantastiske «My Insatiable One», b-siden til debutsingelen «The Drowners». Mens vi venter på neste plate. (R.A.)

Warmduscher – Big Wilma
Warmduscher kommer fra miljøet rundt Fat White Family (flere av medlemmene har spilt i FWF). Det sier egentlig ganske mye i seg selv. Det finnes også en introduksjonsvideo til bandet på Youtube, men da den fort kan (og bør!) støte de fleste lar vi den forbli i det skjulte og lar heller musikken tale for seg. (R.A.)

Smerz – Worth It
Vi hadde gleden av å ha Smerz på scenen på Hovedbiblioteket under fjorårets Øyanatt. Det var mildt sagt god stemning og vi gleder oss til å høre dem på nytt under årets Øyafestival. Ferskt materiale er ute nå og det låter rett så fett. (R.A.)

Cut Worms – Don’t Want To Say Good-bye
Mye Cut Worms i monitor nå, men altså! Det var en pussig følelse å se ham på Blå under by:Larm for en uke siden. Skviset mellom Bendik HK og Steamdome, stod han plutselig der med gitaren og en rød skjorte som blendet alle, og fikk hele Blå til å holde kjeft.En liten magisk halvtime. «Don’t Want To Say Good-bye» presenteres i ny drakt, i en mer oppbeafet versjon med trommer og ny vokal. Latterlig fint. Sjekk også ut den meget sjarmfulle videoen. (D.J.)

Spielbergs – We Are All Going To Die
Ok, vi liker Spielbergs her på musikkavdelingen. Vi har skjult det dårlig. Denne låten har bodd inne i hodet mitt den siste uken og vel så det. Takter fra klassisk 90-talls emo-indie, som får deg til å hytte med neven og bli litt småforbanna. Lekkert med litt nerve og brodd i norsk rock. Skader heller ikke at de gies ut av Furuberget (oppkalt etter klassisk Hamar-sted). Vi møtes ved vanntårnet. (D.J.)

Soccer Mommy – Your Dog
Den låten her. Verdens råeste dame akkurat nå. Slackersmyger med lekre gitardetaljer som ligger og bobler under overflaten. (D.J.)

Sloan – Right To Roam
Jeg er fortsatt ikke lei «Spin Our Wheels», men her kommer de jaggu meg med nok en fin forsmak fra det kommende albumet. Denne gangen beveger vi oss over i 60s gladpop-verdenen. Som en kompis sa: «Jeg liker hvordan den bare begynner rett på». Som oftest best det. (D.J.)

Nap Eyes – Hearing The Bass
Fra den nye platen som ble sluppet for noen dager siden. Jeg er utrolig svak for dette bandet, som koker sammen en uimotståelig mikstur av Malkmus/Pavement og Velvet. Dette er nok den mest Velvetsete sangen på albumet. Dette ble helgens album for min del. (D.J.)

Rivera – Spurned Woman
Oslo-bandet Rivera, dannet i 2015, oppviser stoner i fin-grumsete blanding med rock og en dæsj boogie. Smoothe, drivende overganger og koringer. De varmet opp for Kvelertak i 2016 og fikk god mottakelse. Rivera kommer med en EP i mai, og låtene på den er like bra som denne, ta en lytt på radioprogrammet Kvegpels, Kristopher Schau & co.: Singelen er utgitt på Big Day Records, som også har sluppet boogiestoner-låta «Bad Oslo» av Hepatit- X, vel verdt en sjekk den også (er lagt i spillelista). (V.J.)

Slayer – Disciple / Ondt Blod – Start Han opp
Ondt Blod fra Finnmark er ute med sin andre plate «Natur». Riffet på kuttet «Start Han Opp», minner en smule om riffet på Slayers «Dicipline» fra plata «God Hates Us All», 2001. Eksellent «valg», da «Disciple» er en av verdens beste låter med en verdens beste tekster. Begge låtene får plass i spillelista. (V.J.)

Barren Womb – Drive-Thru Liquer Store / Mystery Meat
Apropos tekster. «This room is full of snake oil salesmen», «but I don´t buy a single fucking word from these backstabbing thieves», er noen av tekststrofene på Barren Wombs «Drive-Thru Liquer Store» fra den nye plata «Old Money / News Lows». Kraftfulle tekster og musikk med punch fra duoen Timo Silvola & Tony Gonzalez. Og apropos riff, grunnmuren i «Mystery Meat» er utsøkt rifforama, Barren Womb viser her til gangs at de virkelig kan kunsten å få mye ut av «lite». Jeg kunne nevnt mange referanser til Barren Wombs uttrykk, men liker du Melvins, The Jesus Lizard (nevnt her), diverse Amphetamine Reptile-band (les om Today Is The Day, Cows, BW selv nevner AmRep-band som inspirasjonskilder) og tidlig «grunge»-utgivelser før grungen eksploderte, er Barren Womb et must. (V.J.)

Mokri – It All Resonates In M / The Body That Beats
Med jevne mellomrom dukker det opp nye norske utøvere, og utgivelser, som virkelig fortjener oppmerksomhet, skrev jeg da Signal, nå Mokri, slapp «An Eternal Recurrence» i 2015. Samme år kapret Signal/// sin EP «Echoes» 4. plassen på årets beste EPer/Mininalbum lista mi. Mokri fortsetter der Signal/// slapp. Første singel «It All Resonates In M» er støyrock-deluxe med Sonic Youth (og litt Pixies) pustende i nakken. Jeg anbefaler også siste singel, den mer melodiøse, «The Body That Beats», som du også finner på spillelista. Begge er fra debutalbumet «Total Love» som slippes på Sheep Chase Records i år. (V.J.)

Emmerhoff & the Melancholy Babies – Desert Ritual
Dette er første singel siden 2011 og nytt album kommer senere i år. På sensommeren i fjor anbefalte vår tidligere Deichmans musikkblogg-anmelder Lars Junge albumet «Loosebox» og låta «This Summers’ Done» (2002): «Dette bergensbaserte rockeorkesteret er relativt forbigått på Østlandet, men i Bergen er de rockeadel. Alle platene deres er sykt gjennomarbeidet. De opererer i et slags støvete americana-landskap». Den nye singelen «Desert Ritual» er en av de mest energiske låtene jeg har hørt fra Emmerhoff & the Melancholy Babies, den er både groovy og energisk, samtidig psykedelisk, med utsøkte gitarer. Ørkenblues for viderekommende. Se opp for albumet! (V.J.)

Hanne Fjeldstad – I´m Back
«I’m Back» er en americana-inspirert låt med twangy surfgitarer, farfisaorgel og produksjonen er som alltid bygget rundt Hannes egenartede stemme, står det i presseskrivet, riktig, vokalen er bare helt riktig. Og lydbilder er bare helt riktig det også, soundet «tørt» og varmt og rikt produsert av allestedsnærværende Kenneth Ishak, som fremhever den fine melodien og det særs fengende refrenget. Hanne Fjeldstad fortsetter å levere. Mer Hanne Fjeldstad. (V.J.)

The Age of Colored Lizards – See You
The Age of Colored Lizards spiller slørete tweepop-låter som lyder så uanstrengt at det er en fryd. 15. mars spiller de på Last Train. Les anmeldelse av «Summer Rain EP» fra i fjor. (V.J.)

Veislakt – Klovnene
Lyttet på denne for første gang i dag, og hvilken overraskelse! Spenstige og drivende gitarriff, intense og herlige gitarsoloer, akkurat slik jeg liker dem. Veislakt lyder svært så samkjørte på denne låta. Sjanger: punk med popfeeling. Veislakt balanser briljant på kanten av det harde og det melodiøse ‘a la band som The Good The Bad And The Zugly, for å ta et eksempel. De kommer med (konsept)album i september med tittelen «Sandnes Undergrunn Circus & Kabaret». Se opp! Se videoen til låta. (V.J.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor»