Musikalske sidespor – uke 11/2018

Tekst: Marte Hagen og Bent Inge Hvitstein / Foto: Knut Aaserud

Franska Trion – Album: Los Angeles
Svensk trio, uten at vi skal lage noe oppstyr av bandnavnet av den grunn, som skiller seg ut i den skandinaviske musikkfloraen. Ved første ørekast kan det høres ut som lett underholdning, men dette er sårt som fy. Tekstene og intensiteten i den vokale fremføringen er de sterkeste bitene, men det er også melodier som raskt fester seg, og en fin miks av fløyelsmyke pianotoner og noen røffere partier. (B.I.H.)

Sjøgress – EP: Rust
Fire unggutter fra Grimstad som debuterte med denne EP-en i 2017. Over tre låter vrenger de tunge og seige gitarer, med tilhørende kraftige trommefraspark og intens vokal. Åpningslåten er riktignok behagelig og akustisk, men det fungerer kun som en liten aperitif. En spennende debutant, som i norsk sammenheng har musikalske likhetstrekk med blant andre Liongeist. (B.I.H.)

Zola Jesus – Låt: «Bound»
Zola Jesus, eller Nika Roza Fanilova som befinner seg bak aliaset, har laget mørk, forvridd pop siden debutsingelen «Souer Sewer» i 2008. I 2017 slapp hun Okivi, det hun selv kaller sitt mørkeste album noensinne. Nylig annonserte hun at fire B-sidelåter og fire remixer til Okivi skal slippes framover, og «Bound» er først ut. «Bound» preges først og fremst av et merkverdig, suggererende, industrielt riff som gjentas som et ekko gjennom hele låta, og som veves sammen med Fanilovas dype vokal, elektronisk støy, svevende synth og kvikkere rytmer. (M.H.)

Lost Girls – EP: Feeling
Jenny Hval og Håvard Volden står bak bandnavnet, og de debuterer sammen under dette navnet med to spor som til sammen klokker inn på snaue tjuefem minutter. De to sporene har noen likhetstrekk i oppbygning av intensitet og lydbruk, men er samtidig svært ulike. De fremstår improvisert og nøye bearbeidet på samme tid. For de som er fans av de mer eksperimentelle sidene av Jenny Hvals tidligere komposisjoner, bør hver gjennomlytting av denne stemningstunge utgivelsen være som å bli servert marsipankake på en helt vanlig onsdag. (B.I.H.)

Sundaes – EP: Sundaes
Slække toner fra dette Nashville-bandet, på det som er deres debut-EP. Dette kunne vært noe Radiohead gjorde i begynnelsen av karrieren, med Lou Reed innleid på gjestevokal på låten «Alright». Enkle, småfrekke gitarriff er hovedretten, og det er fare for at du kan komme til å nynne på noen av disse partiene etter et par lyttinger. EP nummer to ventes i løpet av våren. (B.I.H.)

David Lynch Remix – Låt: «In Your Nature»
Å høre «Bound» minner meg på David Lynchs remix av Zola Jesus’ «In Your Nature» fra 2012. Lynch gjorde flere lytteverdige remixer i perioden 2012-2013, deriblant Agnes Obels «Fuel to fire» og Mobys «Poison Tree». Originallåtene er allerede gode, men Lynch tilfører dem en ekstra dimensjon – det er mørkere, mer komplekst, og likevel aldri forstyrrende. Låtene løftes inn i en ny atmosfære, inn i Lynchs eget sitt eget univers. Å lytte føles som å kjøre langs Mulholland Drive om natten, i tåke. (M.H.)

Aleksander Kostopoulos – Låt: «Kusolda»
Trommeslager fra nord, som utgjør halvparten av Pil & Bue, i tillegg til at han har bistått en rekke andre artister. Her har han lagt fra seg stikkene og funnet frem samples og falsett. Det er mykt og skjørt, med inspirasjon fra Sigur Rós, Biosphere, Bon Iver og DJ Shadow. Om teksten forteller han dette: «Teksten til «Kusolda» er en bevissthetsstrøm av mine tanker, minner og følelser. Uredigert og ærlig har jeg latt alle ordene få stå fritt akkurat slik som de var da de kom. Sånn sett er jeg så nært innpå meg selv som jeg kan være.» Til høsten kommer debutalbumet Faleo. Aleksander Kostopoulos – Saklageto. (B.I.H.)

U.S. Girls – Album: In a Poem Unlimited
Noen ganger dukker det opp musikk som ikke forsøker å gjøre seg fin og fjong, og som dermed trenger litt tid på å overbevise. Dette albumet kan være et slikt, men når det først har sneket seg inn, er det vanskelig å kvitte seg med det. Vi blir servert variasjoner over et poppete utgangspunkt, der sjanger og konvensjoner åpenbart ikke er noe tema under låtskrivingen. Hun trekker på politiske og samfunnskritiske veksler i tekstene, fra et kvinneperspektiv anno 2018, men rent musikalsk er det influenser fra flere tiår i miksen. (B.I.H.)

Sunshine Reverberation – Album: Hive Mind
Psykedeliske toner fra Tromsø, mindre enn et år etter debutalbumet. Refrenget herfra var da at de «smeller til med herlig sjarmerende garasjeknekk på sine fartsfylte og riffbaserte låter. Litt pønk, psykedelia og krautrock om hverandre». Den beskrivelsen passer også på deres nye album, som gjennomgående kanskje er hakket mer fartsfylt og en anelse mindre seigt enn debuten. Sunshine Reverberation – Sunshine Reverberation (B.I.H.)

Twin Peaks – Album: Sweet ’17 Singles Series
Og når vi snakker om Lynch, hvorfor ikke ta en Ivar Dyrhaugsk sving fra det ene til det andre med tvilsomt tynn kobling. Bandet Twin Peaks, som ligger milevis unna Lynchs lydunivers, slapp Sweet ’17 Singles Series i februar – en samling av tolv låter opprinnelig sluppet på seks ulike singler i løpet av 2017. Chicagobandet består av fem unge menn, som har kjent hverandre siden barndommen og som droppet ut av college for å dra på turné sammen. Musikken deres er også ung, optimistisk og upolert. Favoritten en kanskje «Come for Me», en real nynne-med låt, med gitar- og munnspillsolo, som må kunne beskrives som trivelig nostalgi-indie. (M.H.)

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»