Singelpremiere: Friendship – «Ain’t No Shame» + intervju

Av: Victor Josefsen

Bakgrunnen for albumets tittel, «Ain’t No Shame», er et sitat fra en anmeldelse bandet fikk fra USA: «On an almost song-by-song basis, from the arena-rock lead-in of opener “Are You Ready?” to the Stevie Wonder-style soul and funk of the penultimate “Live Peacefully,” the record showcases a multifaceted personality on the part of the Oslo-based trio.»

Her er det gode låter som står i fokus, ikke hva slags sjanger man må putte låta inn i. Og det er flere dyktige gjestemusikere på plata, blant annet Rohey Taalah (Rohey, GURLS) som synger på «Live Peacefully».

Det er Fredrik Skalstad som har skrevet all musikken og tekstene på den kommende plata til Friendhip.

Hvordan lager du/dere egentig tekster og låter?

Jeg skriver alle tekstene, og har kommet med alle låtene, men unntak av siste spor, «Truth In Your Lies», det hovedriffet kom Martin med. Og Magnus, forrige gitaristen, har skrevet «låta Harmony Turns To Sound». Det var helt naturlig at det var jeg som skulle skrive resten av låtene på denne plata, da det er mitt prosjekt. Før Magnus slutta var vi sammen om å skrive låter og drive bandet. Jeg jobba lenge med flere låtskisser før jeg presenterte de for Martin og Sander. Flere av låtene har funnet sin endelige form og/eller blitt tatt til nye høyder takket være kvaliteten til Martin og Sander. For eksempel er gitarriffet i introen og refrenget i «Gypsy» noe Sander kom på da vi øvde. Uten Martin og Sander hadde låtene aldri hatt den kvaliteten de har i dag. Jeg er utrolig takknemlig for å få jobbe med så hyggelige, dyktige og fine folk. Derfor er vi sammen om sluttproduktet.

Hva gjelder tekster er dette noe jeg alltid har skrevet selv. Jeg kommer alltid med melodi før tekst. Det ene unntaket er kanskje «Live Peacefully», der jeg ville skrive om den forferdelige terrorhandlingen som skjedde i Nice for snart to år siden. Det var inspirasjonen til å skrive den teksten. Andre låter har ofte en feeling som jeg blir inspirert av å skrive noe til. I mange tilfeller kommer det tekst og melodi når vi spiller låta sammen, dersom jeg ikke allerede har laget dette. Mange av tekstene bærer preg av «yeah», «come on» «baby» og andre enkle fraser som kjennetegner tilsvarende band fra 60- og 70-tallet, som jeg er veldig inspirert av.

«Truth In Your Lies» har en Sabbath/sløy doom-aktiv-vibe, da ble teksten naturlig litt mer dyster. Jeg er ganske fornøyd med den teksten. «Got Me Feeling So Good» er enkelt og greit opplevelser jeg har som gir meg gode assosiasjoner. Enkelt og feelgood var tanken der.

Når det gjelder produksjon er dette noe vi er ganske samlet om som band, men det var jeg som var sammen med Engfelt hver dag under miksing. Han kom med mange gode innspill som jeg kicka på. Digger å jobbe med han fyren der.

Det er flere dyktige gjestemusikere på plata. Hvordan er det å ha med seg folk i studio? Er det en demokratisk greie eller er du bandets enhjørningridende diktator?

At jeg. Har vært såpass heldig som jeg har vært på denne plata med gjesteartister har vært en eneste stor glede. Rohey er helt drøy på vokal, noe jeg syns kommer godt fram på låta. I tillegg til våre trofaste blåsere og blåsearrangører, Harald og Are, har vi på denne plata også fått med Jørgen Mathisen og André Roligheten. De spiller begge soloer på «Live Peacefully», og nivået er latterlig bra. Jeg har blitt kjent med de gutta via broren min, Axel, som spiller mye i jazzmiljøet hvor de gutta vanker.

Det var ekstra moro å ha med bror, Axel, og Ivar på perk. De er utrolig dyktige trommiser begge to som spiller perk med en annen feeling enn meg. Jeg spiller selv perk på «Harmony Turns To Sound». Kjell Rønningen, kjent fra det norske progbandet Ruphus og Saluki, spiller keys. Jeg spilte med Saluki før deres 40-årsjubileum. Det var moro å ha med en rutinert fyr som kunne spre gamle progvibber fra 70-tallet over plata. Live løser vi dette med at Edvard Synnes fra Fieh er med. Hadde første øving med ham denne uka, og det låter helt sinnsykt rått! Jeg er sikker på at Kjell blir imponert, som selv er aktiv med Saluki om dagen, grunnen til at jeg heller ikke spiller med de lengre (jeg er busy med Friendship).

Håper jeg svarte utfyllende på hvorvidt jeg er diktator. Jeg gjør all jobben rundt Friendship, det er både moro og slitsomt. Jeg har vært heldig som har fått med meg samarbeidspartnere i Ramble On booking i Norge og Solar Penguin i Tyskland. Jeg ser fram til å bruke mer tid på musikk, og mindre på det administrative framover. Drømmen er å fokusere på musikken og ha andre folk som kan hjelpe til med flere ting rundt driften av bandet, som promotør, manager etc.

 Hvordan ble låta vi kjører premiere på, «Ain’t No Shame», til?

«Ain´t No Shame» har jeg hatt liggende ganske lenge. Vi fikk aldri til riffet med forrige besetning. Martin og jeg spilte på det for lenge siden og fikk riffet til å groove bra. Refrenget fikk jeg lagt seinere, og riffet i mellompartiet og avslutninga kom Martin med. Det var Engfelt sin idé å legge på akustisk gitar på refrenget, noe som ga låta en skikkelig The Who-feel.

Låta er ganske inspirert av 60s soul, så teksten i versene har litt den feelinga der. Refrenget er jeg veldig godt fornøyd med og syns det er catchy. Hva teksten betyr får bli opp til hver enkelt, med det ligger nok et noe sensuelt og dyrisk i bunn her. Er sexy riff, da blir det litt sexy tekst.

Hvilke utstyr/instrumenter bruker dere?

Fredrik: Spiller på Slingerland fra 1974 med 24 kick, 14 tam og 16 gulvtam. Skarpen er en Ludwig fra 1930-tallet. Zildjian K og Avedis cymbaler, 16 hats, 18 og 21 crash, 24 ride og 24 crash ride.

Sander: Spilte på så mye forskjellig, husker ikke alt!
Men hvertfall Fender Stratocaster, Gibson Firebird (Jonas Alaska sin) + en rar, liten gitar.. Også brukte jeg kanskje en Fender Deluxe topp og en gammel Telrad (norsk produsert) som var modifisert for å få ekstra mye topp. Det er vel en gøy funfact for en journalist.

Strymon Deco (tape-simulator), noen kule fuzzer som jeg lånte av Engfelt, ikke så mye egentlig.

Brukte også en gammel akk gitar som Engfelt hadde.

Martin: Fender Precision Japan 82, bassamp huska ej ikkje heilt, men det va nåkke Fender-greier. Huska heller ikkje heilt ka pedala. Ebs Valve Drive, MXR phaser.

Hvordan vil du selv beskrive låta «Ain’t No Shame»?

En god representasjon av hva som kommer på plata; herlig blanding av soul og rock. En feelgood låt som passer perfekt til varme dager som venter rundt hjørnet.

Hvordan skiller den kommende utgivelsen seg fra ting dere har gitt ut før?

Bedre låter, bedre musikere, bedre kvalitet på lyden, mer variasjon i låtene, sinnsykt rå vinylutgave med gate fold, 180 grams vinyl i tre farger og et cover som Robin Gnista har nailet så sinnsykt! Plata er et resultat av målrettet jobbing mot et skikkelig solid produkt som representerer Friendship anno 2018.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Singelpremiere: Friendship – «Got Me Feeling So Good»

Singelpremiere: Friendship – «Gypsy»

5 album som har inspirert Frie