Ferske spor uke 26/2018
Av: David Jønsson, Geir Qviller, Rolf Andersen og Victor Josefsen
Needlepoint – Robert Reverie
Min favorittplate hittil i år! For et album fra kremgjengen i Needlepoint. Bjørn Klakegg, Nikolai Hænglse, David Wallumrød og Olaf Olsen koker sammen et kruttsterkt album som dufter av Soft Machine (mye Robert Wyatt her) og annen deilig engelsk prog (Camel, King Crimson). Jeg kunne lagt ut i det brede og det lange om trommelyden og ikke minst spillingen til Olsen på dette albumet (luftig er stikkordet), men det beste er om du sjekker ut dette selv. Herrejemini, for en låt. (D.J.)
Träd, Gräs och Stenar – Sanningens Silverflod
Nå skal vi litt lengre tilbake i tid (nærmere bestemt til 1970), men denne passer fint etter Needlepoint. Sommerens store høydepunkt nærmer seg. Selvsagt snakker vi om Motvind, festivalen som arrangeres for tredje gang, allerede neste helg (6. og 7. juli). Nøye kuratert program bestående blant annet av denne svenske droneprog-institusjonen, Thurston Moore og Mats Gustafsson, lokale jazzere som Torg og Signe Emmeluth, og ikke minst selveste Mike Cooper. Her er det møteplikt! Les mer om hva festivalen går ut på og ikke minst hva den står for her. (Sjekk også Det meste du lurer på om svensk progg, red.anm.) (D.J.)
Félicia Atkinson – Lighter Than Aluminium
Låten er én av to spor fra den nye utgivelsen hennes, «Coyotes», utgitt på Geographic North i mars. En behagelig og hypnotisk reise gjennom et lavmælt og rolig landskap veiledet av Atkinsons hviskende og mantra-lignende vokal. Hun fortsetter der hun slapp etter sin forrige fantastiske plate «Hand in Hand». Musikken er satt sammen av varme og avstemte analoge klanger og syntetiske lyder til et organisk hele. Musikken har elementer fra pop, nymusikk, new age, jazz, etc., men den er deilig fri for riff og pop-, rock-, jazz- og tekno-klisjéer. (G.Q.)
Panda Panda – Slacker
Vi har presentert Panda Panda flere ganger i denne bloggen. Tidligere Deichman-kollega Lars Junge har omtalte Trondheimsbandet utgivelser i positive ordelag og jeg omtalte låta «Slacker» i positive ordelag i fjor. «Slacker» er et av sporene på den nye plata «Tulips», så jeg tar den med i denne utgaven ferske spor også. Jeg har ikke rukket å lytte på resten av plata ennå, men Deichman-kollega David Jønsson sier: Panda Panda-skiva er finfin! Broken Social Scene-vibber. (V.J.)
Årabrot – Maldoror’s Love
Jeg hadde Årabrots forrige album «The Gospel» øverst på årsbestelista i 2016, så jeg har vært veldig spent på hva Kjetil Nernes og hans kumpaner har jobbet med siden. Første smakebit fra neste plate er nå ute og det låter spennende. Messende vokal, passe lang oppbygging, strykere som nesten spiller «Children of the Revolution… Bra saker! («The Gospel» tronet også øverst på min 2016-årsbesteliste, red. anm.). (R.A.)
Hypertext Sister II V I rework feat. Filip Unneland – Kristin Austreid
Hypertext har laget en en snasen rework med fløyter, horn og det hele av kathinkas sang «Sister» fra den musikalske lekne debutplata som kom i begynnelsen av mai. Nesten bedre enn originalen. (V.J.)
SOPHIE – Ponyboy
Elektronisk transglampop. Dansbar, funky og deilig syntetisk, som en massiv dose E-stoffer rett i kroppen. En av singlene fra den fine nye plata «Oil of Every Pearl’s Un-Insides» ute på Transgressive nå. Øya 2015 – SOPHIE, fredagens høydepunkt. (G.Q.)
The Blinders – L’etat c’est moi
Med en gang man hører gitaråpningen til denne låten skjønner man hva som kommer. Dette er mørkt og kult, med lett fuzz på vokalen og nok attitude til et album og vel så det i en enkel låt. Debutalbum er på vei og det er bare å glede seg. (R.A.)
Melody’s Echo Chamber – Visions Of Someone Special, On A Wall Of Reflections
Franske Melody Prochet bryter med Kevin Parker (Tame Impala), flytter til Sverige og henger med Dungen. Sånn meget kort oppsummert. Resultatet er drømmende psychpop, og høydepunktet på albumet er denne låten. Sterke assosiasjoner til Serge og hans «Histoire de Melody Nelson». Passer gørrfint til sommerheten. (D.J.)
Snail Mail – Heat Wave
Apropos sommerheten, jeg fortsetter maset mitt om Snail Mail. 19 år gamle Lindsey Jordan har levert en av sommerens sterkeste plater, fylt med late, slabbedask-anthems som kler sommerens slaraffenliv godt. (D.J.)
Sarah Davachi – Buhrstone
Langsomt og forsiktig stiger låta frem, båret frem av piano og mellotron. Lydene er uklare, blasse, lik en slitt gammel filmrull der man bare delvis ser hva som skjer. En prosesjon med sørgende som går forbi? Det er både trist og vakkert. Fra den nye plata «Let Night Come on Bells End the Day», ute nå på Recital Program. (G.Q.)
Summer Kid – Wake Me Up When I’m Famous
Den svenske popduoen Summer Kid startet som gatemusikere, blant annet i Oslo. «Wake Me Up When I’m Famous» er fjerde singel fra dem. Den forrige, «Here She Comes», var med i ferske spor uke 15/2018, en energisk, fengene og melodiøs poplåt. Den nye singelen, «Wake Me Up When I’m Famous», er omtrent i samme leia, bare mer «rocka». Fornøyelig sommerpop. (V.J.)
Katrina & the Waves – Walking on Sunshine
Inspirert av Summer Kids «Wake Me Up When I’m Famous». Sommerpop-klassiker. Se også videoen til denne stilig coverlåten av Pomplamoose. Takk for tips Kenneth Horni (driver sin egen blogg musikknerd). (V.J.)
Tony Molina – Wrong Town
Mesteren av låter som varer i ett minutt, viser en mer følsom og mindre fuzzete av seg selv på de nye låtene. «Wrong Town» ser mer mot 60-tallets jangly 12-strengers vellyd, men med den umiskjennelige slackervibben i bunn. Min type fyr dette. (D.J.)
Doug Tuttle – Twilight
En sømløs overgang til Herr Tuttle som vaker i samme vannkant som Molina, dog med sterkere rotfeste i mild og begervennlig psychrock. Dette lover godt for det kommende albumet.(D.J.)
The Largo – The Game
Deres første singel «Big Black Hole» ble sluppet 15. september. Tung rock med mengder av energi, var dommen vår da. Nå er det deres nye singel «The Game» klar. En drivende rockelåt med ett «hook» i refrenget, hevder The largo, jeg henger meg på den beskrivelsen, og tilføyer at låta er et solid stykke rockehåndverk. (V.J.)
Carlos Giffoni – Faith and Pain
Giffoni bruker her modulære synthesizere og bygger lag på lag med lydsekvenser, disse kræsjer og det dannes nye strukturer. En fascinerende, men frustrerende låt. Den er hentet fra hans nye skive «Vain» utgitt på svenske iDEAL Recordings. (G.Q.)
The Alfresco Flavour – Together
Det er en fryd å følge med på det aktive og blomstrende miljøet rundt Mats Wawa-gjengen for tiden. Samme dag som den glitrende Geetar-EP’en (så bra!) ble sluppet, kom det jaggu meg en ny låt med The Alfresco Flavour også. Flott tyggegummifuzzpop fra trioen, ganske så raft omslag også. (D.J).
Skee Mask – Rev8617
Varme og myke beats i et Boards of Canada-land. En behagelig syntese av ambient og dansegulv. Fra den nye skiva «Compro» utgitt på Ilian Tape. (G.Q.)
Beach of Diamonds – Someone’s Gonna Let You Down
Beach of Diamonds’ forrige singel, den spretne og nynnbare «Summer Ends», var med i spalten musikalske sidespor i fjor. En lovende låt. Deres nye singel «Someone’s Gonna Let You Down», er også spretten og nynnbar og høres ut som den er lagd for å flørte med P3, og riktig, den er listet på P3, og den funker da også godt på radio. En lettbent – ikke misforstå, den er vellaget – poplåt som funker godt i en spilleliste også, ikke minst om sommeren. (V.J.)
The Coral – Eyes Like Pearl
Smektende (sommer)pop. Takk til Ådne Evjen i Musikknyher for tips. Vi gleder oss til den nye plata «Move Through Dawn» kommer i august. Video. (V.J.)
Greenleaf – You’re Gonna Be Ruin
Jeg avslutter med enda et tips, denne gang fra Deichman-kollega Eirik Otteraaen Ystad (tidligere bassist i Fugenpecker). Låta er fra «Rise Above The Meadow» fra 2016, et nytt bekjentskap for undertegnede (tilfeldig valg av låt, egentlig). «En helhetlig gjennomført gromplate med et melodiøst stoner-aktig uttrykk og sterke riff. Kjempeflinke folk. Plata «Trail & Passes» (2014) anbefales også. Gleder meg til neste plate som sikkert kommer til høsten» (E.O.Y). (V.J.)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘
Sjekk også:
Tidligere utgaver av «Ferske spor»
