KlubbØya 2018 – anbefalinger
Av: Victor Josefsen, Bent Inge Hvitstein, Lars Junge og Katrine Judit Urke
Skalla – Rekdal
Skalla er et punkband fra Oslo, med medlemmer fra band som Deathcrush, PRTLVX og Cunt Fistula. Deichman-kollega Asle Tangen hadde fjorårets EP «Natt til siste mai» blant det årets beste utgivelser. «Rekdal» handler om et tjue år gammelt spark på en ball. Tjue år med nedgang. På låta har Skalla fått frem meget overbevisende riff som virkelig sitter, og de kontante trommene sitter også som bare det. Deilig garasje-punkete sound på gitarene. Intensiteten er rødglødende. Knall låt. Jeg avslutter med å sitere nevnte Tangens beskrivelse av fjorårs-EP’en: I en tid hvor det å levere velproduserte innspillinger er den enkleste ting i verden, er det befriende med band som gir faen og bare høres ut som det de er, et punkband! (V.J.)
The Nika Riots – Hanged, Drawn & Quartered
Samme her, om du får med deg det «politiske» budskapet eller ei, er «Hanged, Drawn & Quartered» en velkingende melodiøs hardcore/screamo-hybrid med energi og trøkk. (V.J.)
Kid Astray – EP: Ignite
Variasjonen på EP’en er bra, og det dukker opp en god del forskjellig fra mange kilder. Musikken til Kid Astray appellerer til alle slags typer, i alle aldre, det er smart og funky og interessant, med lekne innfall og hektende grooves. Positive vibber – dette swinger. Mer Kid Astray. (V.J.)
Øya 2017 – Selmer
Musikken slår meg umiddelbart som sommerlig indiepop, men med de tydelige basslinjene blir det i tillegg ordentlig funky. Jeg liker denne miksen, og det er befriende at Selmers vokal lyder som avslappa indie til tross for bandets flørt med funk og beslektede sjangre. Ved å unngå å gå helt inn i funk-/soulsjangeren rister de av seg en del av den musikklinje-flinkis-utstrålingen slike band kan ha. Les resten av anmeldelsen. (K.J.U.)
Aleksander Kostopoulos – Låt: «Kusolda»
Trommeslager fra nord, som utgjør halvparten av Pil & Bue, i tillegg til at han har bistått en rekke andre artister. Her har han lagt fra seg stikkene og funnet frem samples og falsett. Det er mykt og skjørt, med inspirasjon fra Sigur Rós, Biosphere, Bon Iver og DJ Shadow. Om teksten forteller han dette: «Teksten til «Kusolda» er en bevissthetsstrøm av mine tanker, minner og følelser. Uredigert og ærlig har jeg latt alle ordene få stå fritt akkurat slik som de var da de kom. Sånn sett er jeg så nært innpå meg selv som jeg kan være.» Til høsten kommer debutalbumet Faleo. Aleksander Kostopoulos – Saklageto. (B.I.H.)
Hey Gloria
En norsk-svensk duo som i februar 2017 ga ut singelen «Every Waking Hour». Kristin Wensel Ellingsen og Linnea Jansson utgjør duoen, og den nyeste låten er på samme tid både ubehagelig og beroligende, med sitt rolige lydbilde kombinert med en forvrengt vokal. (B.I.H.)
Marie Munroe /Christer Knutsen – Låt: «Insider»
De har samarbeidet lenge, men dette er den første utgivelsen som en offisiell duo. Låten er en cover av en Tom Petty-låt, den nylig avdøde artisten som har vært en stor inspirasjon for dem begge. En livevideo ble utgitt før singelen, som en hyllest til Petty som plutselig ble mer relevant enn ønsket. Til våren kommer albumet The Murder of Crows. (B.I.H.)
Sweet Nothing – Låt: «Weak»
Først: Kult bandnavn. Om låta: En post-punk inspirert sak med rockeriff. Her slipper alle instrumentene til. De kontante trommene (trommisen har ikke spart på hi-hat klaskingen, funker bra det), den småbuldrete bassen og gitarriffene. Virker nesten som alle i bandet har øvd på låten alene, og mekket i hop alt sammen etterpå, noe de har gjort bra. Kule breaks. Og props til vokalisten, hun formidler med autoritet. I 2018 går bandet i studio for å spille inn en EP, som er planlagt utgitt på seinsommeren. Dette kan bli bra framover. (V.J.)
Sweet Nothing – Weak from Sweet Nothing band on Vimeo.
Darling West – Dobbeltsingel: «While I Was Asleep» / «After My Time»
For ganske nøyaktig ett år siden kom albumet Vinyl and a Heartache. Siden da har bandet vært mye omtalt og mye på farta. Tidligere i sommer 2017 kom disse to nye låtene, og bekreftet at de fortsetter i samme gode spor. En fin miks av pop, country og americana som kan smelte stein. (B.I.H.)
Dark Times – Doom and Gloom
En av våre Deichman-utsendte på Blå under Musikkfest Oslo ble mektig imponert over rå, intense og punkrocka Dark Times og vokalist Ann Kristin Traaen, et band og en vokalist vedkommende aldri hadde hørt om før. «Doom and GLoom» er åpningsporet på den rå, intense og punkrocka plata «Tell Me What I Need» som ble sluppet i år. Dark Times’ «Dirt» var med i spalten musikalske sidespor i fjor. (V.J.)
Mats Wawa – «Psychedelic Overlord»
Vokalist Mats Wang og hans bandkompiser viser at de har mye i påsan på flere fronter, hevdet vi allerede i fjor da Mats Wava var en av ukas musikalske sidespor. Norsk indiepop har kanskje aldri vært i bedre forfatning enn den er i nå, sjekk bare kollektivet Mats Wawas forrige singel «Smoke on the Water», så skjønner du med én gang hva jeg mener. Og etter å ha hørt Mats Wawas nye låt, blir jeg i rent yr igjen. Les resten av anmeldelsen. (L.J.)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog