Plategjennomgang: Arcade Fire
Tekst: Victor Josefsen / Foto: Pressebilde
Arcade Fire, med ekteparet Win Butler og Reginé Chassagne i spissen, var på alles lepper for en del år siden (de ble blant annet hyllet av Björk, som opptrådte på Øya i 2012, og Bono), og har solgt millioner verden over. Det som var så spesielt med Arcade Fire var at de tok indierocken et steg videre. Candierne videreførte den gangen, med albumet «Funeral» (2004), intensiteten til 90-talls-indieband som Pixies, som på sitt ypperste overbeviste på Øya i fjor, mens de dro ut lyden i widescreen format. Resultatet ble symfonisk indie. Herlig sådan.
«Neighborhood #2 (Laika)» er en av mine store Arcade Fire-favorittlåter.
Før innspillignen av «Neon Bible» (2007) kjøpte bandet en kirke i utkanten av hjembyen Montreal, som de bygde om til et studio, og kirkeorgelet ble dermed innført som et nytt instrument i bandet. Ellers prøvde gjengen seg på sjangre som rockabilly og blues. Åpningksuttet «Black Mirror» er omtrent som fra forgjengeren «Funeral», men en anelse mørkere, noe også tittelen indikerer. Tittelkuttet «Neon Bible» blir vel stillestående, men Arcade Fire viste her at de fortsatt behersket låtskriverkunsten i f.eks. melodisøe «Intervention».
Arcade Fire viste med «Neon Bible» at de fortsatt absolutt holdt koken, selv om de låter mer avdempet enn på «Funereal».
Og at de forsatt holdt koken beviste de på ny tre år senere med sitt tredje album «The Suburbs» (2010). Jeg overlater ordene om Arcade Fire og «The Surburbs» til to anmeldere i Aftonbladet og Expressen.
«Arcade Fire kommer från en indiescen där ”less is more”. Men precis som på de två förra albumen, Funeral och Neon Bible, är behållningen med gruppen att de gör tvärtom. Mer är verkligen mer. Låtarna är lika storslagna som David Bowies serenader ”Teenage Wildlife” och ”Because You’re Young” från Scary Monsters. Eller som ett shoegazerband spelat in en skiva med Queen.» // Aftonbladet
«Med The Suburbs tar sig Arcade Fire upp bland de riktigt stora på allvar.» // Expressen.
På sitt fjerde album «Reflektor», som ble lansert gjennom en uvanlig markedsføringskampanje av kryptiske meldinger og hemmelige konserter under pseudonym, er James Murphy (LCD Soundsystem / DFA) produsent, og markerer en betydelig endring i soundet til bandet, fra episke lydunivers til new wave-inspirerte disco rytmer.
«Reflektor» er ytterligere et skritt fram, selv om ikke alle låtene er like sterke. Noen av låtene som virkelig setter seg er disse: «Ut» på fredagsfeiring sammen med Arcade Fire.
Fjorårsalbumet «Everything Now» kan ses på en forlengelse av uttrykket på «Reflektor». «Win Butler & co har stadig evnen til å overraske og forbløffe», skriver Gaffa i sin anmeldelse, mens SPIN i sin anmeldelse omtaler bandet slik: «They’ve become the worst kind of celebrity artist, finger-pointers blaming the kids and the corporations and the websites—everyone but the band itself, who sit up high with the haughtiness of a message board moderator».
Selv synes jeg plata viser at Arcade fire fortsatt har store ambisjoner og intensjonene er meget bra, og jeg er mye mer enig i Gaffa sin anmeldelse enn SPINs, for å oppsummere det slik.
Deler av denne plategjennomgangen er også publisert i saken Ane Brun covrer Arcade Fire
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
