Øya 2018 – Fever Ray

Tekst: Victor Josefsen / Foto: Johannes Granseth 

Karin Dreijer Andersson levde i en insomnia-lignende tilstand de siste seks årene før hun var tilbake under navnet Fever Ray og den selvtitulerte plata i 2009. Kanskje det er derfor hun på den plata lager musikk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en.

Hun er også kjent som en av to maskebærende halvdeler i The Knife. I over to år før nevnte debutplate med Fever Ray hørte vi lite fra henne, men så dukket en skjelettsminket Karin Dreijer Andersson og sang «If I Had a Heart». Hun var tilbake i musikkmanesjen, uten broren Olof for anledningen, med soloprosjektet Fever Ray. Men den visuelle mystikken som kjennetegnet The Knife var på ingen måte kastet på sjøen.

I 2018 er Fever Ray tilbake på Øya. Forrige gang hun gjestet festivalen som Fever Ray, presterte hun og kumpanene en konsert det fortsatt går gjetord om.

Karin har uttalt at uttrykket til Fever Ray ikke handler så mye om konsept, men det å ta bort koblingen mellom musikken og en fysisk person. Og det viste hun på årets Øyafestival i Sirkus-teltet. Hun og de to andre damene inntok scenen i artige kostymer, ja, se bildene. Det er ikke til å stikke under en stol at Karin, eller Fever Ray, har en visuell stil som lett skiller seg ut som noe litt utenom det vanlige. Særlig merkbart i forbindelse med det første plateslippet, og mer enn merkbart i Sirkus-teltet på Øyafestivalen også.

Den visuelle stilen til Fever Ray lente definitiv seg mot den mørkere siden av palettet i begynnelsen, noe som de fleste synes gjenspeiler musikken, mens konseptet til Fever Ray i Sirkus-teltet var mer spredt. Det manes frem både uhyggelige (kalde iallfall) stemninger og lysere teknopop med kontant rytmikk og atmosfære. Til tider er soundet elektrisk forheksende der Karin og de tre damene på scenen, innhyllet i laser-på-laser effekter, truer med å rive alt ned med de aparte «danse»bevegelsene deres på scenen. Andre ganger balanserer de mellom det sofistikerte og nesten det barnlige. I skjæringspunktet mellom lys og mørke, akkurat som livet selv.

Høydepunktene oppstår når vokalen til Karin Dreijer får utfolde seg, og når den først har fått lokket deg inn, setter musikken deg nærmest i transe. I andre deler av konserten oppleves det hele som vel staffasje-aktig, både musikask og visuelt, de blikkfangende kostyme-figurene og laserlysene som flakker hit og dit på scenen, den standhaftige elektronikaen som dunker i teltveggen, det bergtar ikke skikkelig, dog, fascinerende er det.

Konserten nådde aldri helt opp i Fever Ray toppsjiktet, men selv om man ikke alltid klarer å henge med i svingene sammen med Karin og de andre, synliggjør også deler av fremføringen hvilken enestående utøver Karin Dreijer er (og Fever Ray), der en av låt-høydepunktene er tidligere nevnte «If I Had a Heart».

Fever Ray – Wanna Sip i Ferske spor uke 5/2018

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog