Ferske spor – uke 33/2018

Av: Geir Qviller, Stian Bjørnsson Hope, David Jønsson, Tor Åge Naper og Victor Josefsen / Foto: Stillbilde fra Marissa Nadlers video «Blue Vapor»

Raime – Real People, Not Actors
Raime er tilbake med sin spennende og eksperimentelle grimeblanding, det er ikke like kaldt og skummelt som før, men det svinger som bare det. Fra den nye skiva «Am I Using Content or Is Content Using Me? », ute på Different Circles. (G.Q.)

Donato Dozzy – Back
Syrete, dansbar og retro-tekno. Fra skiva «Filo Loves the Acid». Dette er utgivelse nr. 303 på Tresor og det er ikke tilfeldig, det er analogsynthen Roland TB-303 som står i sentrum. (G.Q.)

DJ Khalab – Father and Grandpa 
Afrikanske rytmer laget med samples, elektronikk og tradisjonelle instrumenter. Hypnotisk og dansbart. Fra albumet «Black Noise 2084», nå ute på On the Corner. (G.Q.)

Carla Bozulich – End of the world
Carla er tilbake med nytt album på Constellation: «Quieter». Det er som navnet sier, en rolig sak og inneholder flere behagelige og stemningsfulle kutt, om enn noen vage. Aller sist kommer denne lavmælte lille perlen, med kun gitar og vokal. (G.Q.)

Death Grips – Black Paint
Forbausende streit, men også sint og kul rockelåt fra den nye, selvutgitte skiva «Year of the Snitch». (G.Q.)

Phosphorescent – New Birth in New England
Sensommerens mest kjærkomne comeback er signert Phosphorescent, som klinker til med «New Birth in New England». Hva skal man kalle det her? Gla’twang med en subtil rytme som gjør at du må trampe litt med takten. Nytt album og konsert i Oslo senere i høst, det er bare å glede seg. (D.J.)

Tomberlin – Seventeen
Sarah Beth Tomberlin leverer et album fullt av sobre, vakre viser som er skapt for høsten, som tydeligvis allerede har ankommet. «Seventeen» er høydepunktet for min del, med noe som kan minne om et depressivt Fleetwood Mac. Eller noe sånt. (D.J.)

Kurt Vile – Loading Zones
Slackerprinsen Vile har ikke forandret seg. Han klarer fortsatt å sjarmere med sin slabbedaskete fremtoning og fantastiske gitarlyd. «Loading Zones» lover meget godt for det kommende albumet. (D.J.)

Goran Kajfes Subtropic Arkestra – Ibakish Tarekigne
Vi må snakke litt om Blow Out!-festivalen, som igjen hadde et flott program bestående blant annet av Karin Krog, Pan-Scan Ensemble og Goran Kajfes Subtropic Arkestra. Kajfes, Jonas Kullhammar og Reine Fiske, og er bare noen av de dyktige folkene i denne feststemte gjengen. Goran Kajfes Subtropic Arkestra fikk gleden av å avslutte årets festival. Jeg har valgt meg «Ibakish Tarekigne» fra deres siste album «The Reason Why Vol. 3». Sterke Mulatu Astatke-vibber florerer på dette sporet. (D.J.)

TØFL – Alle andre får lov
Et riktig så friskt pop-pust fra Stavanger dette. TØFL føyer seg fint inn i rekken av fengende indiemusikk, med hooks som treffer deg i hofta og sjarmende tekster du lett blir glad i. De spilte på Øyafestivalen torsdagen, men da prioriterte jeg High On Fire, det skulle jeg aldri gjort. (S.B.H.)

Teenage Fanclub – I Don’t Want Control of You
Sony har tatt jobben med å gjenutgi fem Teenage Fanclub-album på vinyl, fra «Bandwagonesque»(1991) til «Howdy!» (2000), alle med kremlyd og én singel som bonusmateriale. Det er jo et hav av gullåter å ta av her, men akkurat i dag lander jeg på «I Don’t Want Control of You» fra «Songs from Northern Britain» (1997), et vakkert stykke popmusikk som Teenage Fanclub mestrer til fingerspissene. (S.B.H.)

Oh Sees – Overthrown
John Dwyer, medgrunnlegger av plateselskapet Castle Face (som blant annet huser artister som Ty Segall, White Fence, Kelley Stoltz og selvfølgelig hans eget Thee Oh Sees) hviler sjeldent på laurbærene. Nylig utkomne «Smote Reverser» er hans 21. album i løpet av 20 år, pluss en haug med ep’er og singler i tillegg, en ganske imponerende mengde med andre ord. Selv er han ikke så opptatt av størrelsen på diskografien: «This is what I do. If it ever gets boring I’ll stop but it hasn’t so I’ll just keep going.», som han selv sier. Fett nok! Det som er deilig med et band som (Thee) Oh Sees er man ikke trenger å ha hele katalogen, alt er ikke like bra, men de har så pass mye som er bra, at du har nok å høre på uansett. «Smote Reverser» er en ny højdare for min del, med heavy Sabbathaktige riff, seig garagerock, psykedelia, progrock og jazz-jamming, alt marinert i doble trommer, doble gitarer, doble keyboard og Dwyers slepne vokal. På «Overthrown» finner han dessuten frem til sin indre heavy metal rocker og sniffer Iron Maiden og Judas Priest i skrittet. Balls to the wall! (S.B.H.)

Shannon Shaw – Bring Her The Mirror
Shannon Shaw, fra garasjerockbandet Shannon & the Clams, slapp i juni sitt første soloalbum «Shannon In Nashville», produsert av Auerbach fra Black Keys. Plata er utgitt på hans egen label Easy Eye og er en strålende oppvisning i 60-tall, Amy og et nikk til Dustys klassiske soulalbum «Dusty In Memphis» (1969). Soundet sender assosiasjoner til 60s girls groups og Roy Orbisons plater. (T.Å.N.)

Sleaford Mods – Stick in a Five & Go
Jeg er blitt skikkelig Sleaford Mods-fan etter konserten deres på Øyafestivalen. På den nye singelen «Stick In a Five & go» blir hovedpersonen forbanna på en twittermelding fra en person han ikke kjenner. Han får tak i adressen, kler seg ut som postmann og banker på døra under dekke av å skulle levere en pakke: «It’s the postman/I’ve got a big package for ya/You need to sign for it, Mr. Trees/It’s massive, so can you come outside?/You need to sign for it, mate». Vi får ikke vite hvordan det ender, men vi har vel våre mistanker. Ordene er hentet fra Øya-anmeldelsen (Ådne Evjen). Knall konsert! Knall låt! (V.J.)

King Gizzard & The Lizard Wizard – Crumbling Castle
Mer Øya. King Gizzards konsert i Sirkus-teltet var av ren nytelse. Episk som fy og en av de beste konsertene på Øya i år, kanskje den beste, så en låt av dem må med i ukas ferske spor. Valget falt på «Crumbling Castle», en av låtene Gizzard spilte på Øya. 10+ minutter ren nytelse, som min Deichman-kollega Rolf sier det. Mer King Gizzard & The Lizard Wizard. (V.J.)

Marissa Nadler – Blue Vapor
Marissa Nadler er ute med en av sine mer fyldigere arrangerte låter hun innførte med plata «Strangers» i 2016. «Blue Vapor» er i omtrent samme stil som singelen «Janie in Love» fra den plata. Stemmen hennes er like forførende, melankolsk uttrykksfull (nesten ekspresjonistisk) som tidligere. Og ikke minst melodiøs. Man blir dratt lenger og lenger inn i noe som ligner en drøm. Se den virkningsfulle videoen. Musikalske sidespor 2016. Marissa Nadler – en moderne klassiker. (V.J.)

Red Fang – Wires / Car Bomb – From the Dust of This Planet
Nye tips fra Deichman-kollega Eirik Otteraaen Ystad. Sist tipset han oss om All Them Witches, som befinner seg i skjæringspunktet stoner/psykedelia. Uka før dro han frem en av Greanleafs melodiøse stoner-aktige låter med sterke riff. Denne gangen sendte han meg en link til en video med gruppa Red Fang, som befinner seg i skjæringspunktet klassisk metal/stoner rock. Må ses og høres. Episk, er en beskrivelse som går igjen fra fansen. Gruppa er fra Portland, Oregon, og ble dannet i 2009. Om Car Bombs låt sier Erik enkelt og greit: “Drøye saker.” Hverken «Wires» (2011) eller «From the Dust of This Planet» (2016) er helt ferske, men de er helt ferske for meg, og sikkert mange andre også. (V.J)

Norsk Råkk – Helgardert
Vi hadde nylig videopremiere på Norsk Råkks «Gatelangs». Låta slentrer fin-fint av gårde, det samme med musikkentusiasten i videoen som danse-slentrer oss gjennom Moss by. Låta er henta fra plata «Helgardert», utgitt av Big Day Records 2018, som fikk varm mottakelse av undertegnede. På plata har Norsk Råkk en musikalsk bred og poppa tilnærming til ska, som på tittelåta og albumåpneren «Helgardert», lekkert produsert av Jørn Christensen. Alle elementene kommer til sin rett i lydbildet, som den groovy bassen og de herlige blåserne. Deilig låt, hvor alt av velbrukte virkemidler fra ska trakteres hemningsløst. (V.J.)

Hope of the Neighborhood – Private Party
Hope of the Neighborhood spiller fengende og melodiøs poprock med et bredt lydbilde, eksellent mikset av allstedsnærværende Matias Tellez. «Private Party» er en funky gladlåt med inspirasjon fra bl.a. Sondre Lerche og Steely Dan, sier de selv, en bra beskrivelse. Deres første singel «King of Monaco» ble listet på radio og anbefalt av P3, «Private Party» bør få samme mottakelse. (V.J.)

Riverhead – No Regret & Awake for Days
De to låtene inneholder hardcore, emo, punk og rock, men danskene + et stykk søta bror, er ikke så heseblesende som mange hardcoreband og ikke så screamo-sutrete som mange emoband. I «No Regret» skimtes til og med deathpunk ‘a la tidlig Turbonegro og «Awake for Days» heller tidvis mot ren rock. En høyst lytteverdig mikstur. (V.J.)

Astrobabes – Jævla Homo
Dette er første singel fra den kommende «Desperat EP», som slippes 28. september. Teksten omhandler homofober, sjåvinister og rasister. Astrobabes første singel, «Singel», er en fengende punk-med-en-dæsj-pop låt med fengende refreng, en vel utført singeldebut. «Jævla Homo» når ikke helt opp til «Singel», men vel utført denne gang også, og bra tekst. Neste singel, «Desperat», slippes 14. september. Releasekonserten blir holdt på Vaterland 29. september med Rabagast og Kompass som supportband. (V.J.)

Toy Savoy – In Blue
I likhet med den forrige singelen «Clean Floor», er det psykedeliske soundet til stede, det er trøkk og pauser, sjøsyke lyder ligger latent i lydbildet og låta har stort refreng. Toy Savoy har kun gitt ut tre singler, og har allerede skapt sin lett gjenkjennelige signatur. (V.J.)

Alphie – Alphie’s Theme
Alphie er ute med debutplata «A Different Kind of Marching Band», en treffende tittel, for de er noe for seg selv. Jeg har tidligere tatt med låtene «Silent Song» og «Make My Day» i ferske spor og «Story» i musikalske sidespor, alle er med på debutplata, som består av syv spor. I dag er turen kommet til «Alphie’s Theme», et av to instrumentale spor på plata. Definerte trommer & bass skyver etter hvert låta fremover i et åpent sound, der glødende blåsere får boltre seg. Jazz? Yess! Generelt sett er er utgivelsen «A Different Kind of Marching Band» lekende og utforskende, samtidig som den innehar en streng struktur. (V.J.)

Jonas Ledang – «You Can’t Have Me»
Om «Forever’s Gone», som vi kjørte låtpremiere på i fjor, sier Jonas: «Det er en refleksjon over popmusikkens utvikling kamuflert som en kjærlighetssang. I det siste er det mange rockestjerner som har gått bort, og en æra jeg har likt er over». «You Can’t Have Me» kan kanskje ses på som en refleksjon over Tom Petty bortgang, eller som en hyllest, da det er mye Pettysk i den. Aller best liker jeg den følsomme gitarsoloen, synd den ikke er lengre, like fullt viser også «You Can’t Have Me» at Jonas Ledvang fortsatt er en låtskriver å følge med på. Jonas Ledang – Låt: «Lost In the Haze» (V.J.)

Nick Drake – Hazey Jane II
30. august presenterer Classic Album Sundays Nick Drakes «Bryter Layter» (Island, 1971) med Joe Boyd på Deichman! Velkommen! (V.J.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor