Plateanmeldelse: Hope I Die Virgin – «Is Forever No Way»
Hope I Die Virgin
Album: «Is Forever No Way (2011)
Plateselskap: Fysisk Format
5
Noen fine band gir totalt faen i hva andre mener om dem og musikken de lager. Band som konsentrerer seg om å lage den kunsten og musikken de selv elsker mer enn å tilfredsstille sin indre og ytre hipster. Der har vi Hope I Die Virigin (HIDV).
Etter å ha gitt ut to pirrende EP’er (hvor spesielt samarbeidet med kunstrockens norske gudfar Emil Nikolaisen var særdeles vellykket) har det vært stille som i graven rundt den Oslobaserte gruppa. Stille, mens de har jobbet med det de mener er et album så omfattende, dyptstikkende og rystende at verden aldri har hørt maken. Videre skal de også ha analysert kordskifter med hjelp av stjernene, og herfra blir det bare sjukere og sjukere.
Om de så har klart det? Vel, vi kan vel ikke si at luften er renere eller at solen skinner så mye skarpere nå, men HIDV har laget et jævlig bra album for det. Var det så vanskelig å
si med få ord? Knepp opp jakka, stirr på skoene dine og la HIDVs soniske postpunk/shoegaze/støypop univers omfavne deg.
Denne anmeldelsen er tidligere publisert i Spirit
Tekst: Tore Løchstøer Hauge
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
