Ferske spor uke 38/2018

Av: David Jønsson, Geir Qviller, Rolf Andersen, Stian Bjørnsson Hope, Eirik Otteraaen Ystad og Victor Josefsen

Møster! – Unhorsed by Chivalry
I skrivende stund pisker naturen opp stemningen utenfor med enorme mengder nedbør og solide vindkast. Det er jo tross alt høst. I disse tider pleier jeg å dra frem Soft Machines «Third» som er som laget for stormfulle aftener. Møster!s siste epos, «States of Minds», fungerer minst like bra. På «Unhorsed by Chivalry» får Nikolai Hængsle, Kenneth Kapstad, Hans Magnus Ryan og Kjetil Møster det virkelig til å koke. Dette er lyden av naturelementer i sving. Mesterlig. Øya 2015 – Møster! – Bilder. (D.J.)

Calpurnia – Say It Ain’t So
Spotify Singles er et småartig konsept. Denne gangen er det Calpurnia (med Finn Wolfhard aka Mike fra «Stranger Things» på vokal) som bryner seg på Weezer-klassikeren «Say It Ain’t So». (D.J.)

Dawn Landes – Traveling
Ukens beste refreng er signert Dawn Landes. For noen uker siden skrøt jeg av The Northern Belles siste singel «You’re Gonna Leave» og her er vi inne på samme togspor. Popcountry av beste sort. (D.J.)

Bad Moves – Cool Generator
Energisk og oppløftende sak hentet bra bandets ferske debut. Her finner du alt du har savnet på de siste New Pornographers-skivene. (D.J.)

F.J. McMahon – The Spirit of the Golden Juice
Plateselskapet Mexican Summer fyller 10 år i disse dager og de er en trofast leverandør av sjangeren «god musikk». For eksempel Dungen, Allah-Las, Ariel Pink og flere gode antologier. De er også ansvarlige for den flotte reutgivelsen av F.J. McMahons tapte klassiker (jeg er meget svak for såkalte «lost classics») «The Spirit of the Golden Juice» fra 1969. Cosmic American Music av ypperste sort. Fin anledning til å ta med McMahon på spillelisten, gratulerer med dagen! (D.J.)

Amnesia Scanner – AS Chaos
Streng, sint og kul elektropop-låt med punkfakter. Fra den nye og varierte plata «Another Life», ute nå på berlinbaserte og alltid eminente PAN. (G.Q.)

Gazelle Twin – Glory
Høystemt, stemningsfull, om enn noe melodramatisk låt i skjæringspunktet Peter Gabriel og Coil. Fra den nye plata «Pastoral», snart ute på Anti-Ghost Moon Ray. (G.Q.)

Tirzah – Holding on
Nok en blek, men nær og ektefølt soulpop-perle fra albumet «Devotion», en av årets beste utgivelser. Micah Levi (Micachu) har laget musikken. Ute på Domino. (G.Q.)

Yves Tumor – Noid
En deilig eksperimentell poplåt i disco/soul-land fra det nye spennende albumet «Safe in the Hands of Love». En kandidat til årets beste album. Ute på Warp. (G.Q.)

Laura Cannell & André Bosman – Through the Plough the Steam Eises
Trist og styggpent tonedikt med to vrengte feler. Musikken er i grenselandet folk og nymusikk. Kan minne om Boxhead Ensemble. Ute nå med plata «Reckonings» på Brawl Records. (G.Q.)

Ital Tek – Become real
Symfonisk landskapstekno med nerve. Enkel men spennende oppbygget låt. Fra den nye skiva «Bodied», ute på Planet Mu. (G.Q.)

Sarah Davachi – Third hour
Sakral og meditativ lytteopplevelse med droner; laget for kirkerom men ikke for gudsdyrkelse. Fra den nye plata «Gave in Rest», ute på BA Da Bing Records. (G.Q.)

Bokassa – Only Gob Can Judge Me
Deichmans utsendte likte det han hørte fra Bokassa på årets Øyafestival. Nå er stonerpønkerne ute med ny låt og det låter riktig så bra. Ingen gjør beintøffe riff og popkulturelle ordspill i tittelen like bra som Bokassa. De gjør det faktisk så bra at de nå skal følge i Kvelertaks fotspor og turnere med selveste Metallica! (R.A.)

Emile The Duke – Biblioteket
Emile deler noen erfaringer fra sine dager på biblioteket. Vi håper og tror at han ble en del klokere enn hva han selv gir uttrykk for i denne låta, men på vegne av det norske folkebiblioteket setter vi uansett pris på oppmerksomheten. (R.A.)

Cloud Nothings – Leave Him Now
Intens indierock slik man har blitt vant til fra Cloud Nothings. Foreløpig ser det ut til at de dropper Skandinavia på neste års Europaturné, men jeg krysser fingre for at de tenker seg om og legger turen innom en scene i Oslo. (R.A.)

Marianne Faithfull – The Gypsy Faerie Queen
Marianne Faithfull feiret 50 år som artist med albumet «Give My Love to London» i 2014, men foruten hennes raspete og røykfulle vokal er det lite som tilsier at hun snart er 72 år. Hun samarbeider nok en gang med Nick Cave, som både har co-skrevet låten og backer henne på vokal, og hvis jeg ikke tar helt feil ligger hans faste makker Warren Ellis og gnukker på fela bak i der også. «The Gypsy Faerie Queen» er en smektende orkestral ballade som lover godt for hennes kommende album «Negative Capability»senere i høst. Siden jeg ikke har hørt på «Faithfull siden «Blazing Away» (1990), går jeg rett i kroken og skammer meg. (S.B.H.)

Richard Thompson – The Storm Won’t Come
Apropos Nick Cave, Richard Thompson ligner på en prikk i åpningen her, kun de første ordne dog, men jeg trodde jaggu gubben fra Australia var med her også! Vel, Thompson har aldri vært min mann, jeg har aldri fått det helt til, folkrock liksom? Uansett, årets «13 Rivers» blir kanskje min inngangsport til mannen, noe min kollega Thor Arne (han skriver om Thompsons album»Electric» her, red, anm.) «The Storm Won’t Come» er en ulmende låt som sklir sakte avgårde med rullende western trommer og mesterlig gitarspill. Thompson er jo gitarguden fremfor noen og leverer en knalltøff solo et stykke uti. Geir Rakvaag har nok rett i at han er verdens beste gitarist, uansett hvor vanskelig den konkurransen ville blitt. Seks minutter er kanskje i lengste laget for noen, for min del er det perfeksjon. (S.B.H.)

Anna Calvi – As a Man
PJ Harveys arvtaker Anna Calvi er omsider tilbake med nytt album, fem år etter kritikerroste «One Breath». «As a Man» er en rå låt som går rett i strupen og utfordrer kjønnsspørsmålet; hva om en kvinne tenkte som en mann? Svaret er et ironisk nei selvfølgelig, like greit sier nå jeg, å tenke som en mann er slitsomt til tider. (S.B.H.)

The Chills – The Greatest Guide
The Chills & Martin Phillipps fra New Zealand blander sektistalsspop med pop/psykedelia og har kommet opp med jangle pop låtperler som «Doledrum», «I Love My Leather Jacket», «Pink Frost, «Frantic Drift» (Flying Nun Records), «Heavenly Pop Hit» og mange, mange andre! Det var en god del andre band fra New Zealand som nesten lagde like bra låter som The Chills på 80-tallet, vi kommer nok tilbake til dem ved en senere anledning. I 2015 gjorde Martin Phillipps & The Chills comeaback med «Silver Bullets» og i år følger de opp med «Snow Bound». Produksjonen er større enn tidligere, men ellers er det stort sett The Chills slik vi kjenner dem fra 80-tallet. Heavenly Pop Hits! (V.J)

The House of Love – Christine og Love in a Car
Nå er en super deluxe CD og vinyl utgave av The House of Love sin selvtitulerte debutplate (‘88) ute på Cherry Red. Med fullstendig Creation-opptak fra 1987-1988, sammen med en rekke rariteter og tidligere ikke utgitt bonusmateriale av liveopptak med mere. Så da anbefaler jeg atter en gang «Christine» (originalversjonen), en av verdens beste låter! Jeg tar også med en ikke tidligere utgitt liveinnspilling av «Love in a Car», bra versjon. Plateanbefaling: The House of Love – «The House of Love». (V.J)

J Mascis – See You At The Movies
De klassiske Dinosaur Jr./J Mascis skingrende og gnistrende gitarene er fortsatt til stede. Og J Mascis’ bittersøte og forpinte stemme er fortsatt som den skal være. De to nye J Mascis-låtene fremføres med en nerve slik bare han kan, her i en mer nedtonet J Mascis-utgave. Tittelen på den andre låta er «Everything She Said». (V.J.)

Echo & the Bunnymen – The Somnabulist
Echo & the Bunnymen sin nye plate «The Stars, The Oceans & The Moon» består av nye versjoner av innbydende, forføreriske, mystiske og stemningsfulle låtar som «The Killing Moon», «Steven Seas». I tillegg er det et par nye låter på plata, en av dem er popmelodiske og meankolske «The Somnabulist», som viser at Echo & the Bunnymen fortsatt har mye å fare med. Etter klassiker-platene fra 80-tallet har både Echo & the Bunnymen og Ian McCulloch kommet opp med en god del supre låter, selv om ikke alle platene som helhet har vært like bra. Så sjekk backkatalogen! (V.J.)

Chain Wallet – Ride
Chain Wallets nye singel er tuftet på 80-talls marinert indie/jangle pop, og lover meget godt for deres kommende plate, «No Ritual», som slippes februar 2019. Enda en cathcy og stemningsladet låt signert Chain Wallet, en låt som du kan spille om og om igjen. (V.J.)

Barry Adamson – The Man with Golden Arm 
Labelen Mute har sluppet «Memento Mori (Anthology 1978-2018)», en 40-års jubileumsutgivelse som inneholder Barry Adamsons låter fra hele hans karriere, som han har skrevet selv eller sammen med andre, inkludert «Parade» fra Magazines debutplate og hinsides bra «From Her to Eternity» fra Nick Cave & the Bad Seeds debutplate. Fra antologien har jeg valgt «The Man with Golden Arm» fra Barry Adamson sin debutplate med imaginære soundtrack, «Moss Side Story», inspirert av film noir og agentfilmer og mye annet. Albumet er Barry Adamsons beste, et særdeles fascinerende og usedvanlig idérikt album med flust av influense, både musikalsk og «filmatisk». Diamanda Galas og Rowland S. Howard (The Birthday Party) bidrar på albumet. (V.J.)

Aleksander Kostopoulos – Falelo & Elkao
Aleksander Kostopoulos, den ene halvdelen i Pil & Bue, har laget et spennende og ikke minst melodiøst og stemningsfullt album. Det veksles mellom ambient, electronica og rytmiske elementer. Over/inni det hele svever Aleksander Kostopoulos’ falsettvokal. Delikat produsert. Delikat musikk. Anbefales på det varmeste. Liker du f.eks. Sigur Rós bør dette falle i smak. Vi har tidligere anbefalt to av låtene på den nye plata her og her. Kostopoulos vil forhåpentligvis få flere varme anbefalinger i kjølvannet av denne plata. (V.J.)

Nod Steady – Polar
Nod Steady er lekegrinden til Øyvind Håkestad. «Navnet Nod Steady er delvis inspirert av hip-hop-klassikeren «The Nod Factor» av Mad Skillz, og hinter mot beats med en høy «nikke»-faktor. Mens debut-EP’en «Jump» var ganske beat-orientert, så lener «Moving» EP’en seg mer mot atmosfærisk elektronika og ambient», skriver Tromsø-labelen Beatservice. Kuttet «Polar» er både beat-orientert og atmosfærisk. Deilig pulserende. Deilig sound. Deilig låt. (V.J.)

Mudhoney – Kill Yourself Live
Mudhoney er tilbake! Det er fem år siden forrige plate «Vanishing Point», som du kan lese anmeldelse av her. «Kill Yoursef Live», fra den nye plata «Digital Garbarge», har en typisk Mudhoneysk mørk og galgenhumoristisk tekst, denne gangen kommenteres sosiale medier og higen etter likes på facebook. Som vanlig driver Mudhoney med lite fiksfakserier, «Kill Yoursef Live» turer fram på typisk Mudhoneymaner. I forhold til f.eks. singelen «Touch Me I’m Sick» og miniabumet «Superfuzzs Bigmuff» (’89) med sine flerrende fuzzgitarer, er fokuset her mer på det melodiøse, men med driv, der fuzzgitarene er byttet ut med slidegitarer. Mudhoney er still alive and kicking! (V.J.)

Strawberry Alarm Clock – Incence And Pepperminsts
I august døde Lynyrd Skynyrd-gitaristen Ed King i Nashville ( R.I.P.). Ed King spilte på Lynyrd Skynyrds tre første album, «Pronounced ‘leh-‘nérd ‘skin-‘nérd)» (1973), «Second Helping» (1974) og «Nuthin’ Fancy» (1975). Ed King var med på å skrive «Sweet Home In Alabama», og sier at soloene kom til han i en drøm. Du kan lese mer de to første Skynyrd-albumene, liveplata «One More from the Road» (1976) på musikkbloggen. Ed King var også med å danne pop-garasje-psykedeliske Strawberry Alarm Clock i Los Angeles, i 1967, som fikk en liten hit med storveis «Incence And Pepperminsts», en låt som bl.a. The Adult Net, som ble dannet av Brix Smith mens hun var medlem i The Fall, har covret. (V.J.)

Ulf Myrvold – Old Memories
Det er ikke hver dag en naturfotograf debutererer som plateartist. Ulf Myrvold er en naturfotograf med blues i sjelen. Bandet, som består Vegard Eggum, Julian Bugge Moe og Svein Olav Eriksen Myrvolds, har også blues i sjelen, de kan virkelig traktere instrumentene, med feeling, som her. Sjekk gitaren på denne låta og f.eks. «Death Letter», tøft «rotekte» sound over hele linja på plata med samme som tittel som låta «Old Memories». (V.J.)

Greenleaf – Good Ol’Goat
For noen uker siden tipset Eirik Otteraaen Ystad oss om Greenleaf. Nå er Greanleaf ute med nye singel. Stoner-aktig uttrykk og sterke riff, eller riff-o-rama som noen skriver, er fortsatt oppskriften. Etter å ha hørt denne låta er det nok ikke bare Erik, men mange, som ser skikkelig frem til den nye Greenleaf-plata «Hear The Rivers» (slippes 9. november). Tidligere har Erik tipset oss om All Them Witches, og forrige uke var singelen «Diamonds» med i ferske spor. 28 september slippes plata!

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog‘