Plateanmeldelse: Death And Vanilla – «To Where the Wild Things Are…..»

Malmö-bandet Death And Vanilla har kalt sin plate «To Where the Wild Things Are….» – en tittel som straks sender tankene i retning Maurice Sendaks barnebok fra 1963, «Where the Wild Things Are». Plata er også, så vidt jeg har forstått, navngitt etter denne.

Death And Vanilla står i alle fall på ingen måte tilbake når det gjelder fantasi – plata fører oss, liksom Sendaks bok, inn i nye dimensjoner.

Bandet leker friskt med lyder (de er glad i det analoge og organiske) og inspirasjon hentes fra flere epoker – her finner vi (fransk) 60-talls pop, psykedelia, 90-talls drømmepop med mer. For å henge musikken på en relasjonsknagg har sounden deres naturlig nok blitt sammenlignet med band som Broadcast og Stereolab. I tillegg til Broadcast, har også BBC Radiophonic Workshop, sci-fi soundtracks og Mazzy Star kommet opp som inspirasjonskilder.

Parallellene til tross, Death And Vanilla må sies å ha funnet sin greie – en drømmeaktig, retroestetisk mix som låter både mørkt, underlig og behagelig på en gang. Her får vi mer av den særegne tristesse-sounden som svenskene er så innmari gode på – en sound som paradoksalt nok gjør deg glad.

Death And Vanilla, som består av Marleen Nilsson, Anders Hansson og Magnus Bodin, ble dannet i 2007. Gruppa var opprinnelig en duo før Bodin ble med. De har hatt sin svorne tilhengerskare, men etter plateslippet i 2015 har bandet også fått utvidet oppmerksomhet med gode omtaler i utenlandske medier.

«To Where the Wild Things Are…..» består av ti spor og åpner med med låta «Necessary Distortions» – en artig, repetitiv sak på litt over seks minutter (faktisk en av skivas mer catchy saker). I første del av låten blir vi introdusert for Marleens betagende stemme, omtenksomt innpakket i et teppe av klang.

På resten av platen fortsetter bandet med sin lydutforskning og lekenhet. Vi får poplåter som «California Owls» og mer instrumentalbaserte spor som «Something Unknown You Need to Know».

Dette er en småredigert versjon av anmeldelsen som tidligere er publisert på Musikkbloggen – Bergen Offentlige Bibliotek

Tekst: Lisbeth Bjordal

 

 

Samme år som «To Where the Wild Things Are…..» ble spilt inn, i 2015, spilte Death And Vanilla live sitt eget soundtrack til Roman Polansks film «The Tenant» (1976) på Cinemascore Festival i Spania. I år ble opptaket utgitt på plate med samme tittel, altså «The Tenant».

Og i 2012 på Fantastisk Filmfestival i Lund gjorde de det samme til Carl Theodor Dreyers klassiske horrorfilm «Vampyr». I fjor ble opptaket ble utgitt på plate med samme tittel, altså «Vampyr».

I 2012 kom den selvitulerte debutplata deres.

Tekst: Victor Josefsen

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog