Julesingel: Poly Styrene – «Black Christmas»
Av: Victor Josefsen
Igjen presenterer vi en eminent tekst signer signert Nordpolen musikklubb. Apropos det, vi gjentar at Deichmans musikkblogg ikke har blitt et passivt mikrofonstativ for platemogulene selv om vi gjengir teksten i sin helhet. Les og du vil forstå. Du kan for øvrig lese mer om Nordpolen musikklubb her.
Poly Styrene (1957-2011) var frontfigur i bandet X-Ray Spex, punkpionerer som er mest kjent for den kaotiske klassikeren «Oh Bondage, Up Yours!» (sist hørt i en episode av «The Handmaid’s Tale»).
«Black Christmas» er skrevet og fremført av Poly Styrene sammen med datteren Celeste Bell. Låten var tilgjengelig på Poly Styrenes hjemmeside julen 2010, men den har aldri vært offisielt utgitt, selv om det ble laget en musikkvideo til låten. I en rettferdig verden ville «Black Christmas» vært en juleklassiker, og Nordpolen musikklubb gjør sitt for å løfte den frem til sin rettmessige posisjon.
«Black Christmas» er like aktuell i dag som for åtte år siden. Til oppløftende reggaerytmer skildres depresjonen juletiden kan frembringe på både mikro- og makronivå. Selv sa Poly Styrene om låten til Uncut i 2010: «I wrote it with my daughter, and it was obviously a play on «White Christmas», and, as we were writing it, things started to happen that were really quite dark. I don’t think it’s going to be exactly like the Winter of Discontent (78-78), but I do get a similar feeling, I think we’re gonna see a lot of social unrest».
B-siden på singelen er «White Gold», hentet fra albumet «Generation Indigo», som ble innspilt samtidig med «Black Christmas», kort tid før Poly Styrene fikk konstatert kreft med spredning i 2011.
Begge låtene er produsert av Youth, originalbassisten i The Killing Joke,som også har samarbeidet med Paul McCartney under navnet «The Fireman».
Om Poly Styrene
Marianne Joan Elliott-Said ble født i 1957 med britisk mor og somalisk far. I tenårene var hun mest opptatt av band som Pink Floyd og Led Zeppelin, før hun så Sex Pistols spille i Hastings i juli 1976. Ikke lenge etter startet hun bandet X-Ray Spex etter først å ha gitt ut solosingelen «Silly Billy» under navnet Mari Elliot.
X-Ray Spex ga i utgangspunktet bare ut fem singler og ett album, «Germfree Adolescents» (1978), (oppfølgeren «Consumer Culture» kom først da bandet ble gjenforent i 1995), men de gjorde seg grundig bemerket på kort tid. Poly Styrene var en stilskaper med militærhjelm, tannregulering (en nødvendighet, ingen gimmick som noen trodde) og flere oppsiktsvekkende antrekk. Hennes opptredener var energiske, men i intervjuer var hun lavmælt og reflektert. Tekstene hennes var science fiction-aktige skildringer av temaer som genmanipulasjon, forbrukersamfunnet og tvangstanker. Poly Styrene klarte kunsten å skape tekster som både skildret tidsånden og som er like aktuelle i dag. Kunstnernavnet Poly Styrene (isopor) var en slags parodi på et typisk popstjernepseudonym. Hun valgte det fordi «It’s a lightweight disposable product».
Poly Styrene ga ikke ut mange plater, men det var høy kvalitet hele veien. Hennes første soloutgivelse var «Translucence», utgitt i 1981. Det er noe helt annet enn X-Ray Spex, et album med elementer av folk, soul, jazz, reggae og synthmusikk. Blant Poly Styrene-kjennere vil det nok bli stående som hennes mesterverk. Store deler av 1980-tallet tilbragte hun i et Hare Krishna-tempel, og det kom lite ny musikk før hun selv ga ut albumet «Flower Aeroplane» i 2004, en ikke ueffen blanding av housemusikk, østlige toner og noen nyinnspillinger av låter fra «Translucence». «Generation Indigo« (2011) ble et meget sterkt siste album.
Musikkjournalisten Richie Unterberger intervjuet i sin tid Poly Styrene til boken «Unknown legends of Rock and Roll». Men Poly Styrene er langt fra en glemt artist. Da hun gjorde sine siste konserter i 2008, opplevde hun at det mannlige publikummet var blitt eldre, mens kvinnene i salen var unge. Hun er også aktuell på flere områder i dag. Foruten singelutgivelsen til Nordpolen musikklubb kommer datteren Celeste Bell med en bok om henne, og neste år kommer dokumentarfilmen «Poly Styrene: I Am A Cliché» av regissøren Paul Sng.
Om Nordpolen musikklubb
Plateselskapet Nordpolen musikklubb gir ut en årlig julesingel på vinyl i 300 eksemplarer.
Tidligere utgivelser:
Julepakke 01: Sonja Bjønness: «Jeg gleder meg ikke til jul i år»/»For en tabbe» (2014)
Julepakke 02: Hvitmalt Gjerde: «A Dine Lepper Smaker Jul»/»Du Piner Meg» (2015)
Julepakke 03: Radka Toneff: «Julesang/»When I Am Alone»
Julepakke 04: Sven Erik Libæk: «Snowflakes EP»
Se også Relaterte saker under.
Her kan du søke etter og låne utgivelser, noter og bøker i Deichmans katalog
