Ferske spor uke 7/2019

Av: David Jønsson, Rolf Andersen, Geir Qviller, Stian Bjørnsson Hope, Victor Josefsen og Lars Schwed Nygård

Charly Bliss – Capacity
«Capacity» vitner om et stilskifte for den vanligvis så powerpoporienterte gjengen. Produsent Joe Chiccarelli stripper vekk fuzzgitarene, som erstattes med synther. Nydelig produsert sak, med en fin og kledelig 80-talls bris. (D.J.)

Stephen Malkmus – Viktor Borgia
Vi holder oss litt i 80-tallet. Endelig fikk Stephen Malkmus grønt lys for sin elektronikaplate. «Viktor Borgia» er først spor ut, med fine nyanser av Kraftwerk og New Romantic. Uvant, men også dypt fascinerende. Stephen Malkmus & the Jicks – Shiggy (Ferske spor uke 21/2018) Stephen Malkmus & The Jicks – Middle America (Ferske spor uke 6/2018) (D.J.)

Rustin Man – Vanishing Heart
Over til ukens store musikalske overraskelse for undertegnede. Rustin Man, bedre kjent som Paul Webb, var bassist i bandet Talk Talk, med noen sporadiske samarbeid og produsentjobber på samvittigheten. «Drift Code», hans andre album under Rustin Man-pseudonymet, har alle kjennetegnene til en moderne progklassiker. Her er det sterke konnotasjoner til Robert Wyatt, i tillegg til et lite snev av de siste Bowie-utgivelsene. Må høres! (D.J.)

Orsak:Oslo – 056 I’ll Meet You There
Orsak:Oslo gav ut bare én EP i 2018, noe som er lite sammenliknet med de 3 EP’ene de gav ut i 2017. Nå er det et nytt år og det er godt å høre nytt fra Orsak:Oslo igjen. Denne gangen flyter de fint i grenselandet mellom psych og postrock. De er med andre ord veldig langt unna sin egenerklærte doom blues. Av norske referanser vil jeg si de ligger betydelig nærmere Electric Eye enn The Devil & The Almighty Blues, for å si det sånn. (R.A.)

Blood Command – Afraid of Water
Blood Command sin nye single fortsetter i samme spor som «Cult Drugs», med mye koring, store følelser og hard riffing. Kanskje det er Blood Command som inspirerte Shining til å spille inn «Animal»? På vårparten kommer uansett en ny EP, «Return of The Arsonist». Spennende.  (R.A.)

Gaahls WYRD – Ghosts Invited
Gaahls WYRD har spilt live i flere år og har også en veldig begrenset liveutgivelse bak seg, men først nå er de klare med studiomateriale. Beinharde (black) metal-riff med ren og teatralsk vokal over binder på mange måter sammen de forskjellige uttrykkene Gaahl har vært innom tidligere. Dette er Gaahl som mørk crooner, Gaahl destillert, selve essensen. (R.A.)

Croatian Amour – Dark cut
Slækk soulish tekno med innyndende kvinnevokal og smak av 90 tallet. Fra den nye skiva «Isa» ute på danske Posh Isolation av danske Croatian Amour. (G.Q.)

King Midas Sound – You disappear
En stillfaren, trist, men vakker liten dub-snutt. Den minner mye om en låt («Melt») de gjorde sammen med Fennesz på deres forrige album «Edition 1», men nå er det øde og rytmen er nesten borte. Den fader nesten umerkelig ut og forsvinner bare til slutt. En liten smakebit fra den nye skiva «Solitude», snart ute på Cosmo Rhythmatic. (G.Q.)

Lowtec – The boy with the broken glasses
Minimalistisk og fascinerende låt i skjæringspunktet house/dub/tekno. Lavmælt groove med spisse pirkelyder på topp; i starten er de ganske enerverende men etter hvert deilige. Fra den nye skiva «Light surfing», ute på Avenue 66. (G.Q)

Xosar – Heavens gate
Deilig mørk og retro, og svært dansbar 90-talls Moroder-trance uten vokal. Fra den nye skiva «The Possessor possesses nothing», ute på Bedouin. (G.Q)

Matmos – Silicone gel implant
Matmos er tilbake i kjent stil og med ny konseptplate. Nå er det plastikk som gjelder, alle lydene på plata er fremstilt med plastikk. Det høres kanskje ikke så tydelig ut på denne første smakebiten fra plata. Syntetisk, ja, men ikke så tørt som man skulle tro. Her er vi i plastikkjungelen med glade karibiske rytmer og party; partyet varer imidlertid ikke lenge, etter en touch av Kraftwerk får vi en mindre dramatisk finale. Låta skal visstnok være laget med brystimplantater, noe tittelen også indikerer. Fra skiva «Plastic anniversary», ute på Thrill Jockey i mars. (G.Q)

Benjamin Finger /James Plotkin /Mia Zabelka – Kaleidoskopic nerves
Elektronisk lydlandskap der droner, gitarer, frifolk og til slutt, en antydning Vangelis, lever side om side i en stor, romslig og småkaotisk gryte. Det åpner seg stundom i lysninger, der man får puste og ser hvor herlig her er. Fra den nye skiva «Pleasure – Voltage» ute på Karlrecords. Mer Benjamin Finger. (G.Q)

Beck – Tarantula
Colourbox i ny prakt. Beck har covret 80-tallslåten «Tarantula» til filmen «Roma», hentet fra plata «Music Inspired by the Film Roma». Den er mer i tråd med This Mortal Coils versjon enn Colourboxs, med strykere, stemningsfull vokal fra Beck, og Feist på backup. Lekkert! Beck Hansen (S.B.H.)

Mercury Rev – Tobacco Road
Mercury Rev har hentet Bobbie Gentry frem fra glemselen og laget et coveralbum av «The Delta Sweete» (1968). I motsetning til Weezer er dette mer spenstige tolkninger, hvor en rekke kjente kvinnelige artister står for vokalen, blant annet Norah Jones, Hope Sandoval, Rachel Goswell, Margo Price, Vashti Buyan, Phoebe Bridgers, Marissa Nadler, Beth Orton og Susanne Sundfør. Jeg går for Norge her, så Susanne Sundførs «Tobacco Road» vinner. (S.B.H.)

The Lemonheads – Old Man Blank
Det er mange covere ute og går for tiden, idétørke eller ei, dette blir siste, i denne omgang. The Lemonheads har jo covret låter før, en av dere største hits var Simon & Garfunkels «Mrs. Robinson» på 90-tallet, og i 2009 ga de ut «Varshons», et helt album med andres låter. Nå følger de opp med «Varshons 2». Foruten en sober versjon av Nick Caves «Straight To You», holder jeg en knapp på The Bevis Fronds «Old Man Blank», en rufsete versjon i Dinosaur Jr.-stil. (S.B.H.)

Erlend Ropstad – Vi er de siste
«Han begynner å blir bortskjemt med disse 6’erne, burde få en slakt snart», sa en bekjent her en dag. Vet nå ikke helt, skal nok mye til før Ropstad havner på slakterbenken. Ellers er det interessant å se hvordan Ropstad har utviklet seg, fra en engelskspråklig visesanger på debuten, til en norskpråklige rocker på årets «Brenn siste brevet». Jeg hører både Thåström og Springsteen her, men han henter også frem punkeren i seg og blaster til på «Vi er de siste». Ryktet sier at punkmiljøet var stort på Vennesla på 90-tallet, kanskje Ropstad tar den helt ut med et rent punk-album neste gang, det hadde vært stas. (S.B.H.)

Erling Ramskjell – Slangeolje
Erling Ramskjell, tidligere Æ, markerte i fjor begravelsen av Æ-navnet med plata «Farväl till Æ» der diverse artist-kollegaer fra inn- og utland gjorde versjoner hans låter. Tre av låtene tok jeg med i ferske spor – uke 24/2018. Nå er han ute med den nye platen «Kaospraksis». Hamarøy-jenta Ingeborg Oktober, som har gjestet denne spillelista flere ganger, synger sammen med Erling på den inntagende singelen «…vi får vel se på det». «Kaospraksis» er mer rytmisk «kaotisk» enn de visepregede låtene han stort sett har laget tidligere under artistnavnet Æ og i andre konstellasjoner. Erling beskriver  unnfangelsen av plata slik: «En helt nødvendig ting å gjøre». Videre sier han: «Livet er en kontinuerlig rydde- og flytteprosess, der man prøver å oppnå en viss orden, mening og framdrift i kaoset. Man ser seg tilbake og prøver samtidig å se om det finnes noe lengre fram. Man håper å få seg noen kick innimellom, og prøver å holde livsslitasjen og meningsløshet på et akseptabelt nivå. Akkurat som prosessen med å lage skiver, altså». Og akkurat som prosessen med å anbefale og skrive om musikk, tilføyer jeg. Kuttet med den meget bra tittelen, «Slangeolje», er en sløy, suggererende rytmisk, nesten dub-aktig, sak med en tekst som omhandler all reklamen for å forbedre livene våre som vi bombarderes av fra alle kanter. Det er mange måter å tolke låter på, og slik jeg opplever låta er at Erling her duver tilbakelent avgårde på sin egen livsfrekvens og kommenterer galskapen rundt seg, til dels resignert (for øvrig er en av tekstrofene i åpningslåten «Drømmen om å ha en drøm»:»Galskap e gratis»). En gjentakende gitar bukter  seg fram som en slange inn i høyre ørekanal. Illustrerende effektfullt. Erling Ramskjell spiller og gjør musikk i Likholmen også, med blant annet Stefan Sundström og nevnte Ingeborg Oktober, som var med i en utgave av musikalske sidespor i 2016 med EP’en «Blindskär». Mer Erling Ramskjell. (V.J.)

Eivør – Salt -Live In Thorshavn
Eivør Pálsdóttir er fra søndre Gøte på Færøyene. En liten bygd med drøyt 400 innbyggere. Hun er blitt beskrevet som det færøyske svaret på Björk, og kompletterer uttrykket med sin karakteristiske stemme, en stemme som er som et instrument i seg selv, noe som til gangs høres på den mørk-groovy og gripende elektro-pop-rockeren «Salt», den første singelen fra livealbumet «Live In Thorshavn», som slippes 8. mars via Wardruna-frontmand Einar Selviks selskab Norse Music. Eivør & band spiller tre konserter i Norge på sin kommende turné, bl.a. på John Dee i Oslo 10. mars. Vel verdt å ta turen din, vi så henne på John Dee i 2016 da hun trollbandt publikum Les også Ivar Bjørnson og Einar Selvik – Singel: «Hugsjá» (V.J.)

Annie – I Don’t Like Your Band
Annie kommer med nytt album i år! På Classic Album Sundays Oslo Annie ‘Anniemal’: CAS m/Anne Lilia Berge Strand torsdag 14. februar var vi som var til stede så heldige å få servert smakebiter fra det kommende albumet. Låtene var mer rolige enn det vi er vant med fra Annie-kanten. Deilig melodiøs elektronisk-organisk pop. Basert på disse smakebitene, har vi alle noe å virkelig se frem til. Siden låtene ikke er utgitt ennå, tar jeg i stedet med en av mine Annie-favorittlåter, «i Don’t Like Your Band» fra albumet «Don’t Stop» (2009), som oppvarming til det nye albumet blir sluppet. (V.J.)

Charlotte Qvale – We Are Losers
Jeg holder meg fortsatt i elektropop-hjørnet. Jeg opplevde Charlotte Qvale live på by:larm i 2014 og skrev da: «Charlotte Qvale føyer seg pent inn i rekken av norske pop-utøvere og har talent som vokalist». Den nye singelen, laget sammen med Thomas Eriksen, er catchy elektropop med leken og kreativ produksjon. (V.J.)

Skambankt – For En Evighet
2018 var året Skambankt gjorde comback med albumet «Horisonten Brenner». Gruppa er nå aktuelle med to nye låter, «For En Evighet» og «Om Nettene», som også slippes på 7″ vinyl i begrenset opplag. Låtene er spilt inn i en gammel kirke som tilhørte det nå nedlagte mentalsykehuset på Dale, i Sandnes. – Siden vi nå skal ut å spille igjen, følte vi det var på sin plass å slippe et par nye låter. Vi digger dem begge, på hver sin måte, forteller frontmann Terje W. Røthing. Jeg digger spesielt «For En Evighet». Den er så  elegant, mektig  og  iørefallende at det er en fryd. Gitarene er hektende melodiøse, trommene skyver stødig fra og vokalen er sjelfull. Skambankt er så langt unna et vindskjevt indiband man kan komme, når det er sagt, mange av mine største favorittband er nettopp vindskjeve indieband, men nevner dette for sammenligningens skyld. «For En Evighet» er proff, lidenskapelig utført rock med popelementer. Tenk Nirvana, ikke rent musikalsk, men lidenskapen på deres velproduserte klassiker «Nevermind»(1992). Tollak Kalvatn Friestad (Skambankt) – 5 om bøker og musikk (V.J.)

The Dogs – Who’s Gonna Pay
The Dogs er ute med sin tredje singel fra albumet «Before Brutality». Den første singelen «Let’s Start A Riot» ble skrytt opp skyene av undertegnede. Kristopher Schau beskriver «Who’s Gonna Pay» slik: «Det er vel sjelden vi har vært såpass horete i arrangementet på ei låt som akkurat her». Jeg liker The Dogs når de er horete. «Who’s Gonna Pay» er løssluppen. Alt sitter, den smågale vokalen, «rennesteins»-koringene, det hylende orgelet, den rivende gitarsoloen osv. Enkelte deler av låta sender assosiasjoner til deler av Robert Palmer-hiten «Addicted To Love», her speedet opp, men det er nå i mine ører da. I mangfoldige år har jeg lest utrolige mange (og intetsigendeI) rocken er død saker, men så lenge det produseres låter som «Let’s Start A Riot» og «Who’s Gonna Pay» eller plater av The Dogs kaliber er det ingen fare. (V.J.)

Ulf Myrvold – Old Memories
Det er ikke hver dag en naturfotograf debutererer som plateartist. Ulf Myrvold er en naturfotograf med blues i sjelen. Bandet, som består Vegard Eggum, Julian Bugge Moe og Svein Olav Eriksen Myrvolds, har også blues i sjelen, de kan virkelig traktere instrumentene, med feeling, som her. Sjekk gitaren på denne låta og f.eks. «Death Letter», tøft «rotekte» sound over hele linja på plata med samme som tittel som låta «Old Memories». «Old Memories» var med i ferske spor uke 38/2018, men tar den med denne uka også siden albumet nå er nominert til Spellemannprisen i kategorien blues. (V.J.)

Kongle – isbre
Kongle er fra Bergen, og de har noe til felles med sin bysbarn Utakk med sitt underfundige uttrykk. Singelen «Isbre»er utgitt av Blanca Records, labelen til Mathias Tellez,  og er fra en kommende plate. Selv om låten er titulert Isbre» hviler det en varm atmosfære over innspillingen. «Isbre» er tilbakelent, groovy pop med jazz-influenser, en «musikkstil» som til tider kan bære preg av å være  klinisk og steril, spesielt  laget og fremført av tilårskomne og matleie flinkismusikere. Kongle er flinke de også, men de har sin egen take på dette, så  blir aldri kjedelig, for selv om de har stålkontroll både på instrumentene og det tekniske/produksjonsmessige, er det en søkende utforskningstrang i uttrykket deres. Sikkert fordi Kongle består av unge, ja,  søkende sjeler på jakt etter å utforske sitt eget og andres univers. Det bare å lene seg tilbake, og gli bedagelig ned på isbreen sammen med Kongle. Sjekk også musikkbloggen Stemmegaffel sine fine anmeldelse av singelen. (V.J.)

Monalia – Coming Home
Dette er den siste singelen før plata til Monalia kommer i begynnelsen av april. Den forrige singelen Monalia ble meget godt mottatt av undertegnede. Et blinkskudd av en låt. «Coming Home» har ikke den samme sugende intensiteten, dvs. ikke til å begynne med. I løpet av de første par minuttene høres det nesten ut som Slowdive har vært innom studioet jammet fram en småpsykedelisk låt med popfeel før de tar fatt på den ordentlige oppgaven, men etter godt og vel 3 minuttene viser Monalia på ny hva hva som bor i dem. Låta skifter ham, med ett er de i skikkelig psych-modus. Lydbildet åpner seg, det trøkker i bunnen, intensiteten og drivet er tilbake i fullt monn. «Coming Home» feires med releasekonsert på Feelgood i Halden lørdag 23. februar. (V.J.)

The Age of Colored Lizards – Daydreamer
Feinchmecker støypop-shoegaze-trioen The Age of Colored Lizards er ute med  musikkvideo til «Daydreamer» fra fjorårets debutalbum med samme navn, som jeg kåret til fjorårets 5. beste norske album. The Age of Colored Lizards’ siste superb singel «I´ll Be Waiting» frontet forrige utgave av  ferske spor, og i dag benytter jeg denne spalten/spillelisten til å igjen anbefale bandet, samt linke til den nye DIY-videoen deres. Plateanmeldelse: The Age of Colored Lizards – «Daydreamer» EP-anmeldelse: The Age of Colored Lizard – «Summer Rain EP The Age of Colored Lizards – Tomorrow (Ferske spor uke 44/2018) The Age of Colored Lizards – If You Want Me Back / Still Around (Ferske spor uke 16/2018) The Age of Colored Lizards – See You (Ferske spor uke 10/2018) The Age of Colored Lizards – Pale White Sun (Musikalske sidespor – uke 10/2017) (V.J.)

Jonas Skybakmoen – Kutt
Jonas Skybakmoen, mangeårig frontfigur, energisk scenepersonlighet og utrettelig låtskriver i Johndoe, debuterte i fjor med musikk under eget navn, og er nå ute med debutalbum «Hus forbi». Det er noe intenst og sårbart over over låtene. Det tar en snarvei inn 80-talls hjerter mitt. (L.S.N.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor