Av: Victor Josefsen Intervjuer 26. april 2019

5 plater som har inspirert Marius Roti i Gribbene

Gribbene kom med plata «Megomani» i januar. En av favorittene på den er «Sviker’n», rock med punka edge og riktig (les røft) sound. De fleste låtene på plata er mer eller mindre av samme kaliber, tight, vital og drivende rocka punk eller motsatt. Hvilke utøvere og plater har inspirert Gribbene? Vokalist Marius Roti forteller.

Av: Victor Josefsen

Guns N’ Roses – Appetite for Destruction (1987)

Min musikkinteresse startet da jeg oppdaget denne kassetten på storebror sitt rom, en gang på barneskolen. Dette bandet er ene og alene grunnen til at jeg driver med musikk i dag. Guns N’ Roses hadde alle ingrediensene et rockeband skulle ha. Tekstene ble levert med overbevisning, og gjengen hadde noe å melde. Her var det ikke en eller to fantastiske låtskrivere i bandet, her var det fire. Alle låtene på albumet er glitrende, og de blir fremført med en herlig råhet og energi.

Lucero – Rebels, Rogues & Sworn Brothers (2006)

Dette er et amerikansk band som spiller en blanding av punk, rock og country. Stemmen til vokalist Ben Nichols er ekstremt grov, unik og helt fantastisk. Denne plata setter meg i den perfekte stemningen, når jeg setter meg ned med en øl og en røyk etter en lang uke, og jobber meg mot stemmen til Ben Nichols.

Social Distortion – Sex, Love and Rock ‘N’ Roll (2004)

Dagen før denne plata skulle slippes i 2004 hadde jeg aldri hørt om Social Distortion eller Mike Ness. Jeg var hos tatovøren min da kompisen hennes Ivar Nikolaisen kom innom og fortalte at han gledet seg stort til morgendagen, for da skulle favorittbandet slippe sin første skive på 8 år. Han skrev ned bandnavnet på en lapp til meg, og dagen etter skaffet jeg meg albumet. Jeg har aldri hørt en person synge med en sånn kulhet. I tillegg pakkes ikke budskapet inn på noen som helst måte, han er tøff, sier det rett ut, og overbeviser.

Stein Torleif Bjella – Heidersmenn (2009)

Jeg husker jeg kom over en video av Bjella der han spilte låta «Heidersmenn». Jeg ble umiddelbart solgt av sårheten i tekstene kombinert med den ironiske undertonen. Det var etter å ha hørt dette albumet jeg for første gang fikk lyst til å begynne å skrive på norsk. Jeg tror faktisk jeg skrev mine første tekster på norsk, samme kvelden jeg hørte denne skiva for første gang.

Jokke & Valentinerne – Spenn! (1995)

Dette samlealbumet kom jeg over i min brors platesamling som 9 åring. Tekstene ga meg et innblikk i voksenverden som sjokkerte og fascinerte. Jeg husker at det var en tegneserie i bookleten, som jeg tittet så mye i, at den etter hvert var helt fillete. Jokke gjorde noe med norskspråklig rock, ingen andre har gjort siden. Tekstene ga en helt unik innsikt i livet hans, og miljøet han vanket i.