Ferske spor uke 25/2019

Av: Victor Josefsen, Stian Bjørnsson Hope, David Jønsson og Eirik Otteraaen Ystad

The Anti-Music Bonanza – Guns ‘n’ Booze
The Anti-Music Bonanza består av Roger Græsberg og Thomas Mårud (i spissen). Samt Alexander Lindbäck på trommer, Morten Andreassen på bass og Krister Skadsdammen steel gitar. I likhet med «Sweet Codeine», som var med i Ferske spor for 2 år siden, er Kongsvinger-gruppa The Anti-Music Bonanza sin låt «Guns ‘n’ Booze» full av liv, og en eksellent forsmak på samleplata «Goodbye Production (Outtakes & Demos 2003-2016)», som slippes 2. august 2019. Som norske The Crates destillerer The Anti-Music Bonanza drivet, varmen og meloditeften fra sine musikalske kilder, her heartland rock, country, boogie, og de har en vokalist som vrenger ut sjela si. Ny plate fra The Anti-Music Bonanza er klart i 2020.  (V.J.)

Cora Sandel – Falling Out
Cora Sandel er et forholdsvis nytt band, men består av medlemmer fra blant annet Youth Pictures of Florence Henderson, You Could Be A Cop, Locult og Snöras. Meget rutinerte folk fra den norske emo/indie-scenen for å si det mildt. EP-en «The Days We Were Alive» gir et meget godt førsteinntrykk, med «Falling Out» som favoritt. Trøndere beware, 23. august spiller Cora Sandel med Ben Leiper og Beezewax på Lokal Bar. Det blir nok litt av en helkveld. (D.J.)

Glutton – Far Away
Gluttons nye plate  «Eating Music» har fått stående ovasjoner fra flere prog-relaterte nettsteder der plata er virkelig blitt gått nøye etter i sømmene med henhold til referanser (les også om Trojka – Penger i Ferske spor uke 21/2019). Jeg er ikke så inne i prog at jeg kan brife med feinschmecker prog-know how, men en ting er jeg iallfall sikker på, åpningslåta «Far Away» er spennende, og den har dessuten influenser jeg er kjent med. Det høres ut som et progbands (Glutton) egen utforskende vri på småfunky post-punk, med Bauhaus’ «Bela Lugosi’s Dead» luskende rundt i kulissene. Fascinerende, virtuost og ikke minste fengslende bra. «Far Away» er en post-punk-aktig låt for deg som er lei av post-punk . For ordens skyld må jeg også få med at på den andre singelen fra plata, «The Tomb of theUnknown Ontonaut», er teksten skrevet av mannen bak serien «Ontonauts», ingen ringere enn Deichman-kollega Lars Schwed Nygård. Glutton – Låt: «Inkwell» (Musikalske sidespor – uke 44/2017) Intervju med den norske post-prog-gruppa The Glutton (2013) (V.J.)

Label – Help Me, Athena
Label har på ny funnet sommerformen med, ja riktig, deres sommersingel «Help Me, Athena». Denne gjengen kan virkelig vestkyst-faget sitt. Med «Help Me, Athena» imponerer de med knallsterk melodi, herlige harmonier og flott refreng. Det hele produsert deilig, varmt og riktig. Låtskriving av aller ypperste merke. Label – Get It Right (Ferske spor uke 21/2019) Label brekker ned albumet «All City» – låt for låt Plateanmeldelse: Label – «Oslo So Slow Singelanmeldelse: Label – «Jenny James»  Label – Weary (Ferske spor uke 49/2018) Label «Jenny James» Label – It’s All Right (Ferske spor uke 22/2018) Label – Summer Went Wrong (ferske spor uke 17/2018) (V.J.)

Mannequin Pussy – Drunk II
Mannequin Pussy er et band og ikke minst et bandnavn det er vanskelig å forholde seg likegyldig til. Tredjealbumet «Patience» er en liten gavepakke med 10 låter på 25 minutter, fylt med melodisk og aggressiv rock i skjæringspunktet mellom indie og punk. «Drunk II» er et udiskutabelt høydepunkt. Ute nå på Epitaph. (D.J.)

FAENIHÆLVETTE – Ropstad Requiem & Abort Mission
Nylig anmeldte jeg FAENIHÆLVETTE sin nye 3-spors EP «Ropstad Requeim». Tittelsporet «Ropstad Requiem» og tredje låt «Abort Mission» hamrer løs i skjæringspunktet punk & rock, eller punkrock med ø i punk, om du vil, med metal-elementer, mot slutten av «Ropstad Requiem». Breaket i «Ropstad Requiem» akkompagnert av teksstrofen «Jesus tar deg Satan, flytt deg» er ytterst effektfullt og for et drivende og rivende refreng! FAENIHÆlVETTE – Musikkbransjen’s Anti-Vaksine Folk (Ferske spor uke 24/2019) (V.J.)

DRUKKENBOLT – Grillfest
FAENIHÆLVETTE hadde releasegig på Enga lørdag kveld for den nye EP’en sammen med bl.a. DRUKKENBOLT fra Grünerløkka som feiret slippet av EP nummer 2 i rekka, «Den Enkle Andre EP». Jeg tar med min favoritt fra EP’en, «Grillfest», fengende og tight (pop)pønk med Turbonegro whoa, whoa, whoa-koringer og det hele. (V.J.)

Dangerface – Let it Burn
Etter å hørt på DRUKKENBOLT kom jeg til å tenke på Dangerface og deres første singel «Let it Burn» fra debutplata «Get Loud!» utgitt i år. En poppunka og nesten garasjerock-aktig sak som inneholder både Turbonegro– og scandirock-influenser. Det er utrolig trøkk og intensitet over hele linja; vokalen, refrengene, koringene, de kontante trommene osv. Resten av plata er hardere i uttrykket, men like bra, en overdose av energi og herlig kompromissløs. (V.J.)

Leoparden – Boliglån
Ukens mest funky kutt må være «Boliglån» av Leoparden. Svingende synther og med en tekst som planter seg i hjernebarken, gjør at det er lett å bli glad i «Boliglån». Dansbare saker, stor fare for lyskestrekk. Ute nå på en snasen 7-tommer på Lyskestrekk Records. (D.J.)

Brass Against – My Own Summer
Artig versjon av en gammel klassiker. Deftones kommer jo med nytt album i år så fin oppvarming. (E.O.Y.)

Snail Mail – The 2nd Most Beautiful Girl in the World
«The 2nd Most Beautiful Girl in the World» er en coverlåt av Courtney Love. Her snakker vi altså ikke om Hole-vokalist og konen til Kurt Cobain, men en duo bestående av Lois Maffeo og Pat Maley, som muligens har tatt navnet fra personen Love. Forvirrende greier. Uansett, Lindsey Jordan flikker den til og får låten til å passe perfekt inn i Snail Mail-universet. Snail Mail – EP: Habit (Musikalske sidespor – uke 21/2017) Snail Mail – Heat Wave (Ferske spor – uke 26/2018) Snail Mail – Pristine (Ferske spor uke 13/2018)  (D.J.)

Pere Ubu – What I Heard on the Pop Radio
«Electro-garage» kalte David Fricke i Rolling Stone den nye låten til Pere Ubu, ja hvorfor ikke. De har i alle fall benyttet seg kraftig av synhter og trommemaskiner, og viker ikke en tomme unna art-rock, slash avantgarde stempelet de fikk i 1978 med debuten «The Modern Dance». På det nye albumet «The Long Goodbye» snekret vokalist David Thomas alle låtene på forhånd, før han sendte dem videre til bandet med en klar beskjed: I want you to approach these songs with the idea that…nothing you do is important! The song is not dependent on what you do! The song EXISTS! It is! Now! So compose! Don’t play a part! Compose your contribution! Funket det? Som ei kule! I oktober spiller de på Blå igjen, etter å ha sett dem to ganger tidligere stiller jeg med enda høyere forventninger. Pere Ubu blir aldri mainstream, og heldigvis for det. Plateanmeldelse: Pere Ubu – The Modern Dance Rocket from the Tombs – The Day the Earth Met the Rocket From the Tombs (S.B.H.)

Shellac –  Steady As She Goes
Shellac utgir mildest talt skiver i et sporadisk tempo, det tok syv år mellom «Excellent Italian Greyhound» (2007) og «Dude Incredible», og det er allerede fem år siden sistnevnte. «The End of Radio» har ikke noen nye sanger, vi får to opptak fra Peel Sessions, henholdsvis i 1994, like før debutalbumet «At Action Park», og i 2004, ett par måneder etter John Peels død. Opptakene har sirkulert som bootlegs blant fans i årenes løp, men det er første gang de utgis offisielt. Det er en fryd å høre disse gutta live i studio, spesielt med tanke på at 40% er improvisert ifølge Steve Albini. We are Shellac, of North America, and we are dedicating this session and probably the rest of our career to John Peel. Damn straight! Shellac – smått geniale i sin enkelthet Steve Albinis gamle bedrifter (S.B.H.)

Calexico & Iron & Wine – Follow the Water
Dette er andre gangen Calexico og Iron & Wine (Sam Beam) jobber sammen, helt siden EP’en «In the Reins» (2005) har de snakket et nytt samarbeid, etter 14 år ble kalenderen omsider klarert. Det fine med å bringe disse to artistene sammen er at de utfyller hverandre så utrolig godt, Iron & Wines til tider klaustrofobiske innadvendthet sprites her opp med Calexicos livsbejaelse og sammen skaper de perfekt harmoni. Ja, det finnes faktisk! Tror jeg har funnet meg årets sommerplate! Sam Beam & Jesca Hoop (Musikalske sidespor – uke 17) (S.B.H.)

Sebadoh – phantom
«Gimme Me Indierock!» var mantraet til Sebadoh på begynnelsen av 90-tallet. I 2019 er Lou Barlow og Sebadoh tilbake i indie-praktslag med plata «Act Surprised», deres første plate siden «Defend Yourself»(2013). Sebadoh er i god gammeldags slacker-modus med tyngre trøkk i bånn, som på «phantom». «Act Surprised» seiler opp til å bli et av årets album. Sebadoh – Celebrate The Void (Ferske spor uke 10/2019) (V.J.)

Ride – Future Love
Ride overbeviser igjen! «Future Love er et av sommerens soundtrack. Fra deres kommende nye plate «This Is Not A Safe Place», som slippes 16. august på Wichita Recordings. Ride overbeviser med sin første låt på godt og vel 20 år! Øya 2015 – Hvordan låter så Ride i 2015? Ride lever! Beautiful Noise – fin shoegazedokumentar fra Eric Green (V.J.)

Slayer – Disciple
Til helga spiller Slayer på Tons of Rock, dermed havner en av mine Slayer–favoritter og en av mine favorittlåter uavhengig av sjanger, «Dicipline», fra skiva med den fine tittelen «God Hates Us All»(2001) på spillelista. På Øya i 2013, den gang i Middelalderparken, spilte de en forrykende versjon av låta der vokalist Tom Araya messet følgende strofer utover Sjøsiden:

God Hates Us All, God Hates Us All
You know it’s true God hates this place
You know it’s true he hates this race
God Hates Us All, God Hates Us All
You know it’s true God hates this place
You know it’s true he hates this race

Øya 2013: Slayer – Heftig avslutningskonsert Tons of Rock 2017 – Fotoreportasje Del 2 (inkludert Slayer) Anbefaler også Stjernepose på NRK, Topp 5: Slayer av Asbjørn Slettemark (17-06-21.06) (V.J.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor