Av: Victor Josefsen Anbefalinger 27. juni 2019

Videoepremiere: Sandra Kolstad – «Catch 22»

Sandra Kolstad har fått strålende mottakelse av oss både på konsertfronten, for platene og nå sist for låten «Halflife» fra hennes siste album «Burning Love», et album som er like fortreffelig som singelen. Vi har dessverre ikke rukket å skrive mer om albumet, men i dag kjører vi premiere på Cyborg-hestene musikkvideoen til «Catch 22» fra albumet. Den må du se & høre!

Av: Victor Josefsen

Sandra Kolstad sin nye musikkvideo med Cyborg-hester på verdenskjent surfestrand

Musikkvideo til «Catch 22» fra det kritikerroste albumet «Burning Love», regissert av Haakon Mathisen, er spilt inn på Bygdin i Jotunheimen og spektakulære Ervika på Stadtlandet, med premiehestene Regidor XXXV og Arwen av Valhall STER. Regidor er av hestetypen, renraset spansk hest, som har direkte stamtavle til spanske ridderhester på 1500 tallet.

– Musikkvideoen er filmet på 35 med mer som er en dyr prosess å fremkalle, så noe utfordring ble det med masse takes, når hestene ikke alltid følger de instrukser som gis, sier Mathisen.

Sandra Kolstad. Foto: Line Møllerhaug

– Cyborg-hestene i musikkvideoen er for meg en abstraksjon av følelser som avstand, avsky og avvisning i kontrast til det nære, deilige og kroppslige, sier regissør Haakon Mathisen.

Haakon Mathisen har lenge villet lage en kjærlighetshistorie med to hester, som en 80’s deilig poster, over the top, i solnedgang og ei strand. Det er som en personlig utfordring, å klare å formidle en kjærlighetsfortelling med to hester, uten ord, uten mennesker.
Sandra Kolstads «Catch 22» er en veldig personlig tekst om et vondt forhold hun en gang trodde var bra, en tekst om hvor smertefullt det er når den ene viser seg å være en annen, om å sitte igjen som ødelagt og bedratt.

– Cyborg-hestene er for meg en metafor på et kjærlighetsforhold som én gang var bra, men som har beveget seg inn i mørket. Videoen handler om den indre kampen vi mennesker går igjennom idet vi innser at forholdet er ødelagt og du kjemper for å finne igjen nærheten og det inderlige, følelsen av berøringen fra den andre slik den én gang føltes, sier Haakon Mathisen

– Videoen begynner i det lekne, flørtende, kroppslige nære, berøring, kjærlighet og lek.
Men til slutt er ikke hestene lenger sitt gamle jeg, de er forandret for alltid. Vi ser dem søke etter det inderlige på innsiden av cyborg-tilværelsen, vi ser dem frustrert og fåfengt forsøke å finne igjen den rene kjærligheten, fremmedgjort i sitt nye jeg.
Så kommer punktet der den ene slår seg til ro med at det er over, og den andre merker det og livet er bare veldig vondt. Alt som er igjen er minnene av det som én gang var.Følelser av avstand skapt av teknologi, og lengselen etter nærhet, det er kjernen i denne filmen, forteller Haakon Mathisen.

De feilet på første forsøk
Første gangen musikkvideoen skulle spilles inn måtte de faktisk avlyse opptaket, da på location ved Bygdin i Jotunheimen. Hestene var fraktet dit fra Oslo, og et crew på 15 personer sto klare til opptak.

– Vi var klare nede ved det islagte vannet på Bygdin, rigget opp med lys, røykmaskin og 35 mm filmkamera. Så kommer hestene i kyborg-kostyme og går igjennom det vi ser har blitt skaresnø.

Produsent Jonas Grimeland, som tidligere har produsert videoer for Ina Wroldsen og Hkeem, påpeker at på tross av et utfordrende konsept og vanskelige arbeidsforhold så var det ikke aktuelt å gjøre kompromiss på ideen selv etter et mislykket forsøk.

«Jeg har nok aldri presset en regissør så hardt som på denne produksjonen, og sjeldent lagt så mye krefter inn i en musikkvideo» – Jonas Grimeland

Sandra Kolstad om «Catch 22»: Det er en kjærlighetssang til et menneske man ikke kjenner. Om den plutselige intimiteten som kan oppstå med et menneske, selv om man ikke kjenner hverandre. Det er også en sang om alt man kan være villig til å gjøre for en mulig kjærlighet. Å forelske seg innebærer store deler håp, mot – og muligheten for å bli veldig skuffet.