Av: asletangen Anmeldelser 10. august 2019

Øya 2019 – Deathcrush

Det er først og fremst konsertene som har gitt Deathcrush anerkjennelse. Etter et snaut tiår på veien kom de med debutskiva i år, og i den forbindelse en retur til Øyafestivalen. Det ble en manifestasjon på hvorfor Deathcrush sitt støyrockunivers har hatt en appell på konsertscener rundt omkring.

Tekst: Asle Tangen  Foto: Pål Bellis og Anna Lerheim Ask

Deathcruch hadde det man kan kalle en rakettkarriere i 2010/11. Før de i det hele tatt hadde klart å snekre sammen en demo var de booket til flere store festivaler, og var en livefavoritt både blant presse og publikum. De har på det snaue tiåret virret rundt på norske og utenlanske konsertsteder og delt scene med band som Mayhem, Dillinger Escape Plan, Sleigh Bells og Refused. Og sluppet noen singler nå og da, i det hele tatt, de har bare alltid vært til stede. Noen skive har de ikke tatt seg tid til før de i år slapp den endelig debutskiva «Megazone».

Deichmans musikkblogg har skrevet mye om Deathcrush opp gjennom årene, men for undertegnede var det en ny liveopplevelse. Etter en snau time på Fortum-scenen skjønner jeg fasinasjonen.

Deathcrush er ofte blitt referert til som støyrockens ambassadører. Det er ingen tvil om at Deathcrush leverer breibeint noiserock der fuzzen på gitar og bass er skrudd til 11. Det er kompromissløst, med det sagt, sofistikert på samme tid. Det serveres en cocktail av punk, støy, metal, rock og dansbare rytmer. Assosiasjonene går fra Sonic Youth til Motörhead til Mayhem. Tross den potente sjangercocktailen er det en tydelig rød tråd og signatur på musikken. Det ligger et uhemmet deilig støyfilter på alt de gjør. Vokalist Linn Nystadnes har en ganske karakteristisk måte å synge på som ligger fint oppå både de suggererende støylåtene og de mer nedtonede.

Hele konserten viser at Deathcrush er et sterkt liveband. Støyrock kan ofte bli litt overveldende i lengden, men Deathcrush har perfeksjonert uttrykket sitt og låter overraskende catchy. De er en trio med masse energi som serverer gøyal galskap. Det er friskt og både se og høre på.

En deilig avslutting på en fredag som ikke inneholdt de store musikalske høydepunktene for undertegnede. Men Deathcrush reddet fredagen!