Av: Victor Josefsen Anmeldelser 17. september 2019

Plateanmeldelse: Backstreet Girls – «Normal Is Dangerous»

Artist: Backstreet Girls

Album: «Normal Is Dangerous» (2019)

Plateselskap: Voices Of Wonder

Innspillingen av den nye plata titulert «Normal Is Dangerous» ble i hovedsak gjort på en intens uke i Recpublica Studios, i Polen, hvor Backstreet Girls fikk frie tøyler og mulighet for 24-timers live-i-studio rock’n’roll sammen med produsent Stamos Koliousis. Stamos har tidligere produsert en lang rekke norske rock- og metalband.

I Polen ble det full klaff, noe singelen «Where Have All the Bad Boys Gone», som Backstreet Girls slapp i forkant av plata, viser til gangs. Den kunne, sammen med åpninglåta på den forrige plata «Wild Women & Bad Bad Boys», sklidd rett inn på de 3 første klassiker-platene. Her henter BSG, i likhet med Rose Tattoo, det kontante drivet fra punken, i tillegg til boogie & riff–på–riff rocken. Dette er Backstreet Girls på sitt beste. Gørrfint! Gørrfin video også.

Jeg hadde med «Where Have All the Bad Boys Gone» på vår ukentlige spilleliste Ferske spor for en måned siden, og låta mottok mange godord, her følger en av kommentarene:´Backstreet Girls låter frisk som f… Tilbake til energien og låtene de hadde på skive 2 og 3!!´, skriver Haavard Gulbrandsen i Agvald, The Møkk Lads m.m.

«Where Have All the Bad Boys Gone» er en ny Backstreet Girls-klassiker!

Hele plata innehar flust av energi, som f.eks. singelen «Angelface» med sin riff-raffete rock og slepne, coole boogie-groove. Jeg får knallgode Dr. Feelgood-vibber av denne. Apropos slepen, «Phenomenal» er en 70-talls influert rocker med nonchalant, tilbakelent og glidende groove, pluss en rivende, snacksy sologitar som slår kolbøtte (flere ganger) og topper det hele. En annen av mine store favoritter på plata.

Backstreet Girls har tydeligvis hatt lyst å lage en robust og rå plate der de bare kjører på. Generelt inneholder plata øs-pøs straigt forward rock’n’roll med boogiesving og noen metal-influenser, med akk så tight og energisk grunnmur.

Produksjonen er hardere enn på forrige plate «Don’t Mess With My Rock’n’Roll» (2017), og selv om jeg liker dem aller best når de er i den gode, gamle modusen der de kombinerer ufattelig driv og fengende refrenger med snasen melodiøsitet, ‘a la de eldre klassikerne «Walkin’ Downtown», «Hangover in Hamburg», «Going Down» og nyere låter som tidligere nevnte «Wild Women & Bad Bad Boys» og «Where Have All the Bad Boys Gone», lyder den nye plata «Normal Is Dangerous» tøft fra åpningslåten «Moonrocker» til avslutningslåten «Motorhellway».

Og det er fengene refrenger her også, som de Slade-aktige koringene på «Wild Wilder», kanskje et nikk til «Cum on Feel the Noize». Og når vi først snakker ufattelig driv, sjekk slidegitaren på «Status Quolity».

Når uttrykket er så likt som det er i denne type musikk stiller det ekstraordinære krav til kvalitet på partiene som er bærebjelke i låtene, og her er det Backstreet Girls trumfer. Den nye trommisen Frank Albin Tostrup, som har vært med i bandene Revolver og Shirley’s Temple, og bassisten Morten «Mormone» Lunde, som tidligere har spilt i Backstreet Girls og flere andre band, bl.a. Cockroach Clan som er ute med sitt første album på 22 år! (anbefaler den i samme slengen). For tiden spiller han i Kosmik Boogie Tribe. Tospannet skaper skikkelig trøkk som passer perfekt til Bjørn Müllers grov-rustne vokal og Petter Baarlis forrykende feinschmecker-gitartriks. Lidenskapen og dynamikken i dette bandet er uovertruffen, slike band vokser definitivt ikke på trær lengre, så ta vare på dem.

Hvis du lurer på om Backstreet Girls fortsatt holder dampen, er det bare å ta en lytt på den nye skiva «Normal Is Dangerous». På den er de seg selv lik, og fortsetter å erobre oss med sin helt egen sjanger. Nå med sitt røffere uttrykk har de har igjen mekket i hop et drivende og gjennomført plate med tidløs boogierock.

«Normal Is Dangerous» er et album som snurrer videre i hjertet lenge etter at skiva er ferdig.