Av: Victor Josefsen Intervjuer 8. oktober 2019

5 plater som har inspirert The Hiveminds

The Hiveminds fra Bergen er ute med sin selvtitulerte debutplate inkludert en hjerteskjærende god ny versjon av singelen «No Fun No More». Her er fem av platene som har inspirert denne gjengen fra Bergen til å lage dette høydepunktet av en låt og resten av debutplata.

Av: Victor Josefsen / Foto: Back To Beat

Det foreløpig store høydepunktet fra debutplata er den nye versjonen av singelen «No Fun No More», nå med 12-stenger. Jeg «trillet» 5 på terningen for singelversjonen, og plateutgaven får frem nyansene i låta enda bedre. 60s pop og garasjerock mikses utsøkt – her blander The Hiveminds det inderlige, sårbare og gutsy slik som f.eks. Babyshambles gjør det på «Delivery». Hjerteskjærende bra.

Over til The Hiveminds.

Ståle Krantz Bruland / vokal (Ståle lager også musikk solo under artistnavnet Brusk):

The Clash – The Clash

Da jeg oppdaget The Clash i ung alder endret jeg totalt musikksmak, som da var dominert av amerikansk grunge, til britisk punk og senere postpunk og new wave. Oppdagelsen redefinerte hvilke plater jeg kjøpte deretter. Jeg begynte å gå rundt i hjemmelagde t-skjorter med The Clash-motiv og The Clash spillende på discman i hånden. Da jeg senere flyttet til London ble tilknytningen forsterket. Jeg begynte på samme kunstskole som Paul Simonon hadde gått på mange år tidligere, Byam Shaw School of Art, og bodde også noen år i Brixton der han hadde vokst opp blant jamaicanske innflytelser. Jeg spilte i bandet Cherubs, som nok også bar med seg en stor del the Clash påvirkningskraft. Debutalbumet «The Clash» fra 1977 inneholder en rå energi og original skaperkraft. Tekstene er historier fra virkeligheten som fremdeles treffer nerver i samfunnet. Albumet ble et soundtrack til mye av tiden min i London. I tillegg til dette er nesten alle låtene på albumet skikkelig catchy og inneholder noen av de første punklåtene som nådde hitlistene i England på den tiden. Ikke rart det tok fyr.

(The Clash i romanform, Grode Gryttens nøkkelplate, Min platesamling, red.anm.)

Trond Strømsnes Olsen / trommer (Trond driver også plateselskapet Back to Beat sammen med Jon Skjold):

The Maharajas – H-minor

Moody garage eller mollpunk som de sier i Sverige, er en av disse sjangrene som er konstruert i ettertid for å beskrive en bestemt type musikk. 1964-1968, mollakkorder, enkle tekster om tapt kjærlighet, gjerne med en «jangly» 12-strengsgitar i miksen, sunget av en tenåring og bortgjemt på b-siden av 7″ singelen.
The Maharajas’ H-Minor fra 2002 er en plate jeg har hørt utrolig mye på og som rendyrker moody garage på en hel plate. Fantastisk.

Adem Kollen / gitar (Adem er også vokalist og gitarist i Romskip):

Steppeulvene – Hip

Dansk sekstitallsgull med tidlig døde Eik Skaløe i spissen. Kule låter spilt inn med dårlig kvalitet. Kanskje verdens feteste band, psykedelisk folk-rock med danske tekster inspirert av Bob Dylan. Kan også nevne at det bare ble ett album før Eik Skaløe sultet seg i hjel på reise i India.

Helge Tveit / orgel og gitar (Helge spiller også i countrybandet Empty Bottles Broken Hearts):

The Real Kids – The Real Kids

Den eneste platen jeg bevisst har stjålet fra på vår egen plate.

(Plateanmeldelse: The Real Kids – «The Real Kids», red.anm.)

Jon Skjold / bass (Jon driver også plateselskapet Back to Beat sammen med Trond Strømsnes Olsen):

Dead Moon – Crack in the System

Dette er strengt tatt en tilfeldig valgt Dead Moon-plate, for det er jo egentlig umulig å velge en favoritt blant de ca. 12 platene de rakk å gi ut. Denne inneholder i hvert fall noen av sangene jeg liker best, fra den perfekte åpningssangen «Poor Born» til superhiten «It’s OK». Dead Moon hadde den perfekte kombinasjonen av solid låtskriving og nerve i fremføringen, i tillegg til å være et av de beste livebandene jeg har sett.
Kan man høre påvirkning fra Dead Moon i musikken til The Hiveminds? Sannsynligvis på noen sanger, men den viktigste innflytelsen fra dem er nok at musikken bør være rå og enkel, og at rockeband ikke bør være for pent produsert på plate. I tillegg til det reint musikalske er Dead Moon en viktig inspirasjon med sin kompromissløse gjør det selv-holdning.

(I dag går det i Dead Moons uslipte garasjerock, Dead Moon – Sorrow’s Forecast, Ferske spor uke 27/2019, red.anm.)