Konsertanmeldelse: Lisa Gerrard & The Mystery of the Bulgarian Voice på Sentrum Scene

Av: Jan-Olav Glette

Lisa Gerrard og The Mystery Voices of Bulgaria fremkalte gåsehud og allmenn glede søndag 20. oktober på Sentrum Scene i Oslo med utenomjordisk vakker vokalakrobatikk og  menneskelige bulgarske folketoner med røtter i middelaldermusikk. Opptredenen var litt skjemmet av utdratte sekvenser og partier med en beatboxer, som noen av oss følte ikke passet inn eller riktig klarte å bli del av musikkens magiske kraft, men det var himmelsk vakkert da Gerrard endelig entret scenen litt over en time ut i programmet. Også på egenhånd roterte de atten vokalistene dypt inn i hjerterota vår når de var på sitt beste.

En drøy uke i forkant for Oslo World Music Festival fikk vi en sjelden mulighet til å treffe to av de virkelige pilarene på denne scenen; eventuelt en sjanse til å høre og se en av vår tids viktigste stemmer i form av Lisa Gerrard og et sjeldent vokalfenomen i form av Le Mystère des Voix Bulgare eller The Mystery Voices of Bulgaria som de liker å kalle seg nå for tiden.

I 1951 ble den bulgarske symfonikeren Filip Kutev ansatt som direktør i det bulgarske statsensemblet for folkesanger og dans med oppgaven å ta bort de anti-sosialistiske strømningene i landets tradisjonelle folkemusikkarv slik at det kunne bli en positiv kraft. Han gjøv villig løs på oppgaven ved å tilføre deler av impresjonismen til Claude Debussy og tolvtonetaktene til Arnold Schönberg. Den bulgarske folkemusikken var allerede i utgangspunktet unik og skilte seg sterkt ut fra den vestlige med sitt tidvis dissonante lydbilde, kvarttoner, droning og asymmetriske rytmemønster.

Sangerinnene til statskoret ble, og blir, rekruttert gjennom lokale sangkonkurranser i hjemlandet.

I 1975 kom den første plateutgivelsen da den sveitsiske organisten og produsenten Marcel Cellier samlet dem til en plateinnspilling. Resultatet fra innspillingene med etno-musikkviteren var en åpenbaring av et album, «Das Geheimnis der Bulgarischen stimmen Volulume 1», som spredde seg som en farsott sammen med oppfølgeren «Volume 2» et tiår senere da det kredible uavhengige plateselskapet 4AD reutga albumet etter at Bauhaus-vokalist Peter Murphy introduserte Iwo Watt-Russel til denne musikken.

Sammen med bølgen av afrikansk popmusikk, som skylte innover platemarkedene i Europa og statene, vår egen Mari Boines moderniserte joik med flere, dannet de mye av grunnlaget til at begrepet verdensmusikk oppsto da platebutikkene måtte finne et sted å kategorisere og sortere denne musikken.

Musikken, «Pilentze Pee (Pilentze Chante)», ble senere samplet av de amerikanske alternative rockemusikerne The God Machine på deres signaturlåt «Home» og vokalistene ble benyttet av blant andre Kate Bush og Bobby McFerrin. Nå nylig har de også blitt samplet av Jason Derulo.

De ble også en sentral inspirasjonskilde for Dead Can Dances ene halvdel; Lisa Gerrard, særlig på deres aller fineste øyeblikk «Host of Seraphim» og filmmusikken hun har gjort på egenhånd eller i samarbeid med Hans Zimmer. Det er kanskje derfor naturlig at sirkelen sluttes nå med et musikalsk samarbeid tross at det er store forskjeller i uttrykkene.

«Jeg prøvde ikke å kopiere dem, fordi jeg kan ikke», sa hun. «Med vestlig Bel Canto-synging, hentes kraften fra mellomgulvet, magen og hodet. Med bulgarsk sang er det fra brystet. Det er ikke en stemme som er trent. Det er en naturlig stemme».

Bakgrunnen for disse uttalelsene og konserten i Oslo denne høstkvelden er en plateinnspilling de har gjort sammen BooCheeMish. Her sammenføyes korets folkloristiske harmonier med et mangfold av instrumenter og den australske sangerinnen, som kommer fra en helt annen musikktradisjon, men også overraskende nok en hip-hop beatboxer, SkilleR, Alexander Deyanov.

Vi møter først en kvartett bestående av Hristina Beleva på gadulka, et fiolinlignende bulgarsk instrument, Kostadin Genchev på kavalfløyte, David Kuckhermann på handpan og andre perkussive instrumenter og Petar Milanov på gitar.

De fremfører en behagelig form for bulgarsk folk-jazz før de atten kvinnene ankommer i fargerike bulgarske folkedrakter. Bandet gir også plass til elementer fra den marokkanske ørkenbluesen og spansk flamenco i sitt solfylte uttrykk. Det kvinnesterke koret drar på for fullt fra første stund med fullt kor bak to solister med fortryllende vakker a capella vokal hentet dypt nedenfra halsen. Vi får folkloristiske duetter og svøpende harmonier. Sangerinnene fra ulike regioner av Bulgaria bytter på rollen som forsangerinner eller solister og tar oss med på en reise innom landets spennende kulturelle arv tilført lekenhet og moderne eksperiment-vilje. De backes forsiktig, og oftest ganske sparsommelig, av de organisk klingende instrumentene.

Mest bergtagende og vakkert er det når når vi får den rene dype stemmekraften og de innfløkte vokalharmoniene, men her er også rom for lekenhet, dialog og en rekke vokale lydeksperimenter (formodentlig inspirert av samarbeidet med beatboxeren).

Så introduseres så smått den bulgarske verdensmesteren i beatboxing; SkilleR, Alexander Deyanov. Han fremstår imponerende fingerferdig og fremkaller de utroligste lyder med stemmen, men fremstår likevel noe anakronistisk. Han får en veldig lang sekvens til å vise frem sitt repertoar etter å ha opptrådt sammen med både koret og folk-jazz gruppa. På det verste blir det nesten farseaktig. Jeg er en varm tilhenger av ønsket om å fornye seg og krysspolinering mellom ulike genre, men synes det er vanskelig å se hva beatboxeren tilfører dette vokalensemblet. Han oppleves dessverre mest som et forstyrrende og unødvendig element all finesse og dyktighet til tross. Men rett skal være rett. Han møtes også av mye latter og smil blant andre tilstedeværende.

Den virkelige magien oppstår når Gerrard endelig inntar scenen. Ikledd en enorm turkis flytende kappe. Hun starter med soloimprovisasjon alene sammen med bandet. Så kommer koret tilbake igjen og vi får et samarbeid. Beatboxeren akkompagnerer også etter hvert i en mer nedtonet rolle. Gerrards stemme kontrasterer og føyer seg fint sammen med koret og solistene derifra. Himmelsk vokalmagi oppstår, som et resultat av gjensidig respekt og beundring dem imellom. Det er herlig å få ta del i den rike bulgarske kortradisjonen i utenomjordisk vakker samklang med en av de mest lysende stemmene fra 1980-tallets popmusikk. De bulgarske sangerinnenes stemmer har en mørkere mer dissonant klang der Gerrard ofte søker seg mot de lysere klangene.

Det er euforisk gåsehudfremkallende i all sin engelaktige prakt. Det er inspirerende vakkert og dramatisk og vi er virkelig glade for å kunnet ta del i dette på nært hold.

Det bulgarske koret unike egenart med måten de sammenføyer avant garde og middelaldermusikk, og deres hjertevarme tilstedeværelse og fremføring, gjør dette til et høydepunkt sammen med den voldsomme stemmekraften til Gerrard, som er langt mer  en kommersiell og markedsføringsmessig frontfigur. Hun tilfører også sin glede og varme for denne musikken og har en god kjemi med sine medsangerinner, som hun møysommelig hjelper med å justere høyden på mikrofonstativet når de trer frem for å gjøre sine solopartier. Hun nærmer seg også mer deres sangstil enn motsatt og gir ærbødig plass til dem i lyduttrykket, selv om hun er den store stjernen mens hun er der på scenen.

Det var hypnotisk, suggerende og langt mer variert enn på de to første albumene. Komponisten Petar Dundakov har tilført mer av det moderne med sine nye arrangementer på plate som også preger livearrangementene. Med dette forsvinner også noe av renheten som var så oppsiktvekkende, men her er fremdeles nok sangglede og genuin tilstedeværelse til å henføre denne anmelderen både live og på plate tross noen innsigelser. Det er herlig å se hvordan de mange ulike stemmene krasjer, permuterer og danner nye legeringer. Den egensindige bulgarske musikktradisjonen og det rike, mangfoldige lydbildet fascinerer og drar oss inn enten det er dissonant, merkelig annerledes fra det vi er vant med å høre i egen folkemusikk eller himmelsk vakkert fintfølende.

Musikken er både jordbunden og svevende (ikke minst, men ikke utelukkende, når Gerrard trer frem i lyset). Kombinasjonen av droner, kvarttoner og komplekse rytmer skaper harmonirekker undertegnede ikke har hørt før. Alltid raffinert og sofistikert sammenlignet med det meste annet av folkemusikk jeg har hørt. Og det å endelig få høre og se ungdomsheltinnen Lisa Gerrards volumiøse tilstedeværelse og imponerende stemmekraft gjorde dette til en minnerik kveld. Den rå kraften til Le Mysteres des Voix Bulgares har sannelig ikke minsket.

Mitt eneste store spørsmål utover beatboxerens integrering i musikken var hva det åpenbare fraværet av bulgarere eller andre østeuropeere blant publikum skyldes?

Kor: Elena Bozkova, Olga Borisova, Gergana Dimitrova, Gergana Popova, Snezhana Kastelova, Violeta Eftimova, Violeta Marinova, Binka Dobreva, Dafinka Damyanova, Daniela Kostova, Rulana Asparuhova, Marina Boiadjieva, Elichka Krastanova, Mariya Leshkova, Rada Nankova, Evelina Hristova, Evguenia Milousheva, Daniela Dimitrova, Tsvetelina Velyovska, Silvia Vladmirova, Sofiya Yaneva, Nevyana Ganeva, Elizabet Georgieva, Mirrela Asenova, Polina Paunova, Lyubomira Pavlova, Tsonka Dimtrova-Manolova, Diyana Visileva

Dirigent: Dora Hristova

Her kan du søke etter og låne utgivelser, noter og bøker i Deichmans katalog