Plateanmeldelse: The Harvey Steel Show – «Blues for Mother Earth»/«Freak Knowledge»
Artist: The Harvey Steel Show
Album: «Blues for Mother Earth»/«Freak Knowledge» (2019)
Plateselskap: Sellout! Music
5
Jeg har alltid likt idéen om The Harvey Steel Show. Et særegent band som går helt sine egne veier. Total kompromissløst. Så har jeg prøvd å lytte på dem, og tenkt «interessant, jeg må lytte mer på dem senere slik at jeg får gått skikkelig i dybden». Gode forsetter, men The Harvey Steel Show har for undertegnede blitt stående på vente-lyttelista, helt til jeg hørte singelen «Honey Voodoo», fra dobbeltalbumet med dobbel A-side «Blues for Mother Earth» og «Freak Knowledge», som vi kjørte premiere på 17. oktober.
Vinylutgaven slippes altså med to albumforsider, ikke som dobbeltalbum med to LPer, men med en enkel LP der hver side er hvert sitt album med hver sin tydelige identitet.
I pressemeldingen står det om plata «Blues for Mother Earth» at her blandes store instrumentale arrangementer med enkle viseaktige partier og blir en «psych gospel»-plate om å redde og å ta vare på Moder Jord.
Om plata «Freak Knowledge» står det i samme pressemelding at det er et album som utforsker det musikalske psych-universet med et tekstunivers fylt med hovedsakelig surrealistiske protestviser i tråd med Bob Dylan.
Denne anmeldelsen er av plata «Freak Knowledge», men siden albumet henger sammen rent fysisk har jeg ført opp begge etter «Plateanmeldelse» øverst.
Jeg gir meg ikke med å sakse fra pressemeldingen, særlig siden det er en utførlig pressemelding med lite overdrevent skryt om suksess her og her, og etter at jeg har lyttet på plata kan jeg konstatere at den for det meste treffer blink, som her: Publikum/lytteren kan aldri vite hva hen får, at en konsert med The Harvey Steel Show til å begynne MED er som en soulkonsert frem til det plutselig snur til støyende psykedelia og/eller fri/trad-jazz.
Setningen over illustrerer låtoppbyggingen over hele plata, la meg bruke den nevnte singelen «Honey Voodo» som eksempel. Den er snasen produsert og groovy, det musikalske består av prog-blues med jazza elementer og space-lyder, og et noe merkelig (positiv ment) neddempet mellomspill som glir fint inn og ut av komposisjonen. En utforskende og samtidig helhetlig låt.
Umiddelbart fanget i tillegg de raske låtene på albumet «Freak Knowledge» meg først, «Beef Jerky» & «Artsy Crocodile», de groover skikkelig. Det er kraftfullt og suggererende. Låtene sender assosiasjoner til det halvsprø uttrykket til band som Royal Trux, Butthole Surfers og Pere Ubu, ikke alltid rent musikalsk, men pga. den uttrykksmessige tøylesløsheten. Her med med en ekstra dose space-utskeielser, solide (fri)jazz-svinger og Jesus Christ Super Star-vibber. «Beef Jerky» er en gammel låt fra Harvey sin tid som Thomas Bergsten i psych-hardcore-duoen Klørr. «Artsy Crocodile» har et medrivende 60s garasjerocka komp, og kan ellers beskrives noenlunde på samme måte som «BEEF Jerky». To strålende låter.
The Harvey Steel Show har selv laget en spilleliste med utøvere som har inspirert dem og som selvfølgelig gir et mye mer korrekt bilde av spennvidden på plata enn de tre bandene jeg ramser opp. Spillelista deres inneholder bl.a. Sun Ra (sjekk Mikrokosmos av jazzens historie og 5 plater som har inspirert Lucky Novak), William Onyeabor (sjekk Nigeriansk kultartist forutså synthpopen), Syd Barrett, ESG (sjekk A South Bronx Story), Charles Mingus, Thelonious Monk, King Crimson (sjekk In the Court of the Crimson King). Spennende spilleliste.
Uttrykket på King Crimson-plata beskrives som brutalt og aggressivt til tider, men også stemningsfullt og vakkert, med flere rytmiske krumspring, en beskrivelse som passer godt på The Harvey Steel Shows plate «Freak Knowledge», dog , bytt ut «brutalt» med «kraftfullt». I tillegg vrir og vender de på låtene, uten at det blir slitsomt eller arty fartsy, tvert imot, det høyner opplevelsen, til døme på jazzkrydrete, smått popsymfoniske «Cryin Is for Writers», som mot slutten får et eterisk drag, samt en god-sær avslutning. Smakfullt.
Avslutningslåta «We Need Some Peace» er til å begynne med stemningsfull og vakker, før en Beefheart-aktige-passasje leder an protest-skrik. «Innspillingen er hentet fra en ganske kokende konsert på Deichmanske Bibliotek Grünerløkka, men gitar, trommer, vokal og feltopptak er lagt til senere, det var ikke mulig å spille inn hele låta på nytt da trompet og saksofon hadde et så nydelig samspill vi følte verden fortjente å høre», sier The Harvey Steel Show. Det har de rett i, verden fortjener å få høre låta.
Den meste striglete låta på plata er «Wake Up», dette er nydelig pop som er en ganske mørk affære til tross for den lystbestonte melodien, for å omskrive en setning av min kollega Stians lille omtale av The Specials 1979-plate.
«Earthbeater Blues» er en low key blues med jazzinfluenser, low key, men med like mye drive som f.eks. «Artsy Crocodile».
Hvis du som meg (tidligere) har oppfattet The Harvey Steel Show som til dels vanskelig tilgjengelige, men befriende eksentriske, bør du slå den første tanken (les: setningsdelen) fra deg og ta en lytt på denne plata. Musikken er både tilgjengelig og eksentrisk, og omfavner deg med en gang.
The Harvey Steel Show ønsker ta med publikum/lytteren på en reise fylt med kjærlighet til musikk. Det greier de til gangs med plata «Freak Knowledge».
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
