Ferske spor uke 46/2019
Av: Geir Qviller, David Jønsson og Victor Josefsen,
Geir
People Like Us – The Mirror & Do you see what I hear
Skamløst, fascinerende og vellykket mashup av populærkulturelle låter; her er viser, pop, spirituals og klassiske svisker sømløst flettet sammen og manipulert til nye og «bedre» enheter. «The Mirror» er åpningssporet til skiva med samme navn og låta funker som innledning/overtyre. Tidvis føles det som å shoppe rundt i flere kjøpesentre, eller høre bruddstykker av flere radiostasjoner samtidig. «Do you see what I hear» høres ut som en julelåt fra et alternativt og skummelt univers. Her er bl.a. «Vincent» av Don McLean flettet sammen med «Sunday morning» av Velvet Underground og «Walk on the wild side» av Lou Reed med «Lonely guitar» av Annette Funicello og alt er pakket inn med bomull, fløyter og bjeller. På det beste blir det magisk, mystisk og morsomt. People Like Us (Vicki Bennett) har holdt på siden 90-tallet men er et nytt bekjentskap for meg. «The Mirror» anbefales på det varmeste og er ute på Discrepant
Grischa Lichtenberger – 0319 08 SATURN 5c + 0119 30 EINS bb2 – Saturn/32cents
Beatsbasert elektronika møter jazz. Her er imidlertid jazzen nesten borte, instrumentene lever kun som fjerne og skeive lydkutt. Disse er satt inn i et landskap med hektiske og tørre beats, skurr, klikkelyder og deilig bass; til sammen blir det en hypnotisk og fascinerende låt. Fra skiva «re:phgrp» ute nå på Raster. Plata er en bearbeiding av albumet «Consequences» av Philipp Gropper’s Philm. Denne artisten og albumet er ukjent for meg.
Pan-American – Sleepwalk guitars
Tittelen sier alt, dette er et deilig stykke nattlig gitarklang. Fra den nye skiva «A Son» ute på Kranky. Mark Nelson er tilbake etter et lengre tids fravær med Pan-American. Nå med et nedstrippet og nesten helt analogt album, hovedsakelig med gitar og vokal.
Tom of England – In your town
Kjølig og dansbar, men også punkete og primitiv tekno med 80-tallsfølelse og med syrete og syntetisert vokal. Fra «Sex monk blues», ute på L.I.E.S.
David
The Whiffs – Now I Know
Det er bare å notere ned navnet The Whiffs med en gang. Latterlig fengende powerpop med punk-anslag à la The Exploding Hearts, med det samme deilige, tilgrisete lydbildet. Deres andre album kommer tidlig i desember, og singlene «Shakin All Over» og «Now I Know» lover så uendelig godt. Utgitt på DIG! Records.
Mick Trouble – Second Sky
La oss holde oss i England på slutten av 70-tallet, i hvert fall lydmessig. Bak aliaset Mick Trouble skjuler (antageligvis) Jed Smith fra bandene My Teenage Stride og Jeannies seg. Han har laget en plate med oppheng i Television Personalities og Nick Lowe. Pubpunk av ypperste sort, gjort med mengder av kjærlighet, selv om man fornemmer en anelse tongue-in-cheek. Platen kom tidligere i sommer, men det er først nå jeg har somlet meg til å sjekke ut dette.
Arthur Russell – I Never Get Lonesome
Dette er høytid. Et helt album med uutgitte demoer og nesten ferdige låter med Arthur Russell, et virkelig unikum av en artist. På albumet «Iowa Dream» får du høre sider av Russell som ikke har vært så fremtredende tidligere. Som for eksempel «I Never Get Lonesome», som er en bakpå folk/countrysang. Det er en fryd å høre countryknekken i Russells stemme.
Signe Marie Rustad – Not Without My Pen
Vi har lenge konstatert at det er gode tider for det norske country/americana-miljøet, med sterke album fra Louien, Malin Pettersen og nå Signe Marie Rustad. Rustads «When Words Flew Freely» er muligens det mest solide albumet i bunken, med sjokkerende gode låter. «Not Without My Pen» har en besnærede Laurel Canyon-vibb og er et naturlig, frittsvevende høydepunkt på et for øvrig helstøpt album. Ute nå på Die With Your Boots On Records. Signe Marie Rustad – Hearing Colors Seeing Noises (Musikalske sidespor – uke 37/2016).
Danger Mouse, Sparklehorse & MF DOOM – Ninjarous
Danger Mouse og Mark Linkous samarbeidet på albumet «Dark Night Of The Soul», som offisielt så dagens lys i 2010, samme år som Linkous gikk bort. Nå nesten ti år senere, har Danger Mouse fått med sin gamle tjommi MF DOOM på overskuddsmateriale fra «Dark Night Of The Soul». La oss håpe det kommer et nytt album fra Danger Doom snart.
Cold Mailman – Relax Relax Relax Relax
«Relax Relax Relax Relax» er andre singel fra det kommende albumet som kommer på Snertingdal Records. Låten er en oppvisning i kjølig popeufori, med et himmelsk refreng. Cold Mailman er på tilbudssiden her og det kler dem meget godt. Praktfulle saker. Cold Mailman – Somewhere Else (Ferske spor uke 19/2019), mer Cold Mailman.
Victor
Charlotte Jacobsen – Fire
Charlotte Jacobsen har sluppet solo liveskiva «Live, Dark & Stormy». Charlotte fikk nylig tilbud om å være med Michael Krohn (Raga Rockers) på hans soloturné som oppvarmer og likte så godt det å spille og få bestemme alt selv at hun bestemte seg for å gå solo. Liveskiva inneholder en uutgitt låt, «Miracle», samt Fire», som ble gitt ut på single i juni, og i livetapning kommer sistnevnte låt virkelig til sin rett, en gospelaktig, funky acapella låt med Charlottes unike vokal, her rytmisk og groovy akkompagnert av taktfast trampeklapp fra publikum. Den naturlige romklangen fra Nordstrand kirke, der plate er spilt inn i forbindelse med konsertserien «Gåsehud», puster også inn nytt liv i låta. Ellers kan du på lieveplata høre låter fra albumene «Win Love Win!(2007)» og «No-tell Motel (2011)», som begge er utgivelser fra Charlotte & The Co-Stars. Charlotte & Co-Stars – My Man (Ferske spor uke 44/2018).
Kråkesølv – Nådeløs klar
«Band som Built to Spill og Sunny Day Real Estate har nok spilt en viss rolle i bandmedlemmenes musikalske oppvekst. Kråkesølv har uansett skapt et unikt uttrykk, ikke minst takket være nordlandsdialekten. Kombinert med bandets underfundige omgang med melodier, og hverdagslige, men lekne tekster», skriver vår skribent i anmeldelsen av plata «Trådnøsting». Alt dette viser de på ny med den røffe gitardrevne (herlig gitardriv & sound) og melodiøse singelen med den beskrivende tittelen «Nådeløs klar», den tredje smakebiten fra deres sjette album som ventes på starten av 2020. Låtskriver og vokalist Kristoffer Magnus Nohr Unstad sier låten blant annet er inspirert av den velkjente «isfjellteknikken» til Ernest Hemingway, der en indre uro ulmer under overflaten. Se video. Kråkesølv – Hundre runda rundt sola samles (Ferske spor uke 22/2019), Mer Kråkesølv.
Sjøgress – Jeg kaller det frelse
Det kan ta litt tid før vi omtaler enkelte utgivelser her i bloggen, fordi vi mottar veldig mye ny musikk som vi lytter på og vurderer, noe som selvsagt er gledelig. Grimstad-bandet Sjøgress har jeg skrevet om tidligere her på bloggen (se linkene under) og nå er turen kommet til tittelåten «Jeg kaller det frelse» fra deres debutplate. Den mest forseggjorte og helhetlige låten de har laget så langt, en combo av post-rock med post-punk-elementer og dyster god-fengslende goth-partier «brutt opp» av skjærende intense gitariff og like intens vokal. Eneste som er synd, er at jeg ikke får med meg hele teksten, så en oppfordring til alle dere dere ute som sender musikk til oss, send oss tekstene også. Sjøgress – Tar Hevn (Ferske spor uke 27/2019), Sjøgress – Klokka 3 (Ferske spor uke 47/2018), Sjøgress – EP: Rust (Musikalske sidespor – uke 11/2018).
Belle Sonder – Through the Former
Belle Sonder har jeg også skrevet om tidligere her på bloggen, og siden jeg fikk presseskriv om plata nylig, har jeg ikke fått lyttet skikkelig på den, men umiddelbart er «Through the Former» en av låtene som setter seg raskt. Belle Sonder er et halvt Odda/Bergen, halvt Manchester band. Eirik Bøen Gravdal (Digvalley/Snowfox Noisy) og Liam Cook. Albumet er spilt inn i Oslo, Bergen, Manchester, en hytte i Telemark og en bunker i Odda. Miksen deres av det elektroniske og det akustiske er til tider smakfull, på «Through the Former»er det rent elektroniske soundet tonet ned, med en finstemt akustisk innledning, ellers er låta en slags blanding av indie, og drømmeaktig pop. Denne duoen kan kunsten å skrive gode og låter med øye/øre for detaljer som gjør at man aldri blir lei. Belle Sonder – Supple (Ferske spor uke 22/2019), Belle Sonder – Earlydrop (Ferske spor uke 16/2018).
Nikki Oniyome – Save Me
I fjor hadde jeg med Center of the Universe sin låt, med Nikki Oniyome på vokal, «Leave This Field Empty» i Ferske spor. Jeg beskriver låta som melankolsk-vakker trance med suggerende, minimalistiske uttrykk og nydelige vokal og slo fast at Center of the Universe og sanger og låtskriver Nikki Oniyome jobber utrolig godt sammen. Nikki Oniyome er altså en del av musikkollektivet Metronomicon Audio og er hjertebarnet til låtskriver, vokalist og gitarist Lisa Canlinha, produsert av Jørgen Skjulstad (a.k.a. Center of the Universe), med bassist Vebjørn Axelsen. «Save Me» er som «Leave This Field Empty» suggerende, minimalistiske og melodiøs fengslende. En liten nytelse av en låt. Selv beskriver Metronomicon Audio den som en langsom disco-slager, gjerne det. «Save Me» er fra det kommende albumet som slippes 29. november.
Die A Legend – Liars
Tromsø-gruppa Die A Legend er som tidligere nevnt ute med sin første utgivelse på 6 år med EP’en «Winning», som består av låter laget på deres siste studioinnspillinger, nå oppgradert. «Liars» er åpninglåta på EP’en med buldrebass, forrykende riff og slagkraftig komp. Die A Legend har sin helt egen take på hardcore. Dette er hardcore for deg som er lei av hardcore.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
Tidligere utgaver av Ferske spor
