Ferske spor uke 2/2020

Av: Geir Qviller, Stian Bjørnsson Hope,   David Jønsson og Victor Josefsen

Geir

100 Gecs – Money machine
To fandenivoldske, anarkistiske og morsomme DIY rnb/pop-låter med skummel tekst, støypartier og syntvokal.  Musikk som tydelig er laget i kjølevannet av OPN og SOPHIE. Fra den varierte, sære og polariserende «1000 Gecs» som kom ut på Dog Show Records i 2019.

DJ Nigga Fox – Sub zero
Elektronisk dansemusikk med latinotouch fra Lisboa. Høyst dansevennlig og hypnotisk låt. Fra «Cartas na manga», her er det ellers mye bra. Utgitt på Principe i 2019.

YATTA – Rollin
Mørke og drivende industrielle rytmer i bånn med varierte vokalklipp på topp. Summen blir en fascinerende låt med smak av betongjungel. Fra den varierte og vokalfokuserte «WAHALA», som rommer alt fra jazz til pop og tekno. Utgitt på PTP i 2019.

Loraine James – So scared
Perkussiv, rytmisk og dansbar tekno med breakbeats og personlig tekst. Fra «For You and I» som kom ut på Hyperdub i oktober 2019.

Ansome – Pedal to the metal
Tung, dansbar og industriell metalltekno. Fra «Hounds of the harbour» som kom ut på Perc Trax i slutten av 2019.

Stian

The Weeknd – Blinding Lights
Var på Klassekampens eminente Popquiz forrige uke, og ble rimelig overrasket over hva The Weeknd trakk opp av ermet på slutten av 2019. Først trodde vi det var noe Vangelis quizmaster Olav Bru prøvde å lure oss med, et eller annet ukjent synthpop band fra 80-tallet, før en på laget plutselig triumferte med at det var The Weeknd. Vet jeg er sent ute her, men jaggu har den kokainsniffende mannsjåvinisten mange fete låter! Hadde aldri trodd han var min homie, men etter å ha hørt gjennom hele katalogen hans finner jeg referanser til både Siouxsie and the Banshees og Tears For Fears, to favoritter fra 80-tallet. Han er altså ingen ordinær R&B-dude. Kjenner jeg er veldig spent på hva det kommende albumet har å by på.

Richard Dawson – Civil Servant
En annen slenger fra 2019 er Richard Dawson. Har et par kolleger som var fra seg av begeistring over «Peasant» (2017), noe jeg ikke skjønte det spøtt av, middelalderballader forkledd som folkrock, hva er det for noe? Gadd derfor ikke en gang å høre på fjorårets «2020», går neppe glipp av noe lissom. Visst pokker gikk jeg glipp av noe! «2020» hadde garantert havnet på årsoppsummeringen min, det er rett og slett en av 2019s beste utgivelser! Herlig vindskeiv folkrock med en touch av XTC, og et tekstunivers som tar pusten fra deg. I mai spiller han på Blå i Oslo. Say no more.

David

Wolf Parade – Julia Take Your Man Home
Om to små uker foreligger et nytt album fra Wolf Parade, titulert «Thin Mind». Vanligvis ville jeg møtt nyhetene om et nytt Wolf Parade-album med et skuldertrekk, hva kan de bidra med i 2020, liksom? Men altså, «Julia Take Your Man Home» er årets første hit. Det er en rett ut en uimotståelig flamboyant indielåt, om det som høres ut som en grusom fyr. Her må du passe deg, Julia! Vittig tekst supplert med en «Billie Jean»-beat, for ikke å snakke om den elegante bruken av synth-panfløyte. De canadiske veteranene har såvisst noen ess gjemt oppe i ermet fortsatt. Wolf Parade – Album: Cry Cry Cry (Musikalske sidespor – uke 40/2017).

Kanaan – Of Raging Billows Breaking The Ground
Den Oslobaserte trioen Kanaan rører på seg igjen. «Of Raging Billows Breaking The Ground» er første singel ut fra det kommende albumet «Odense Sessions» som slippes 14. februar. Som på det glimrende debutalbumet «Windborne», utforsker bandet universets spennvidde med sin kosmiske, instrumentale psychrock. Et hårete 70-talls-riff brekkåpner «Of Raging Billows..» før låten dekonstrueres og elementene bygges møysommelig opp igjen. Sammenligningene med Motorpsycho er ikke å komme unna, det menes kun som et kompliment, men jeg drar også kjensel på Earths ørkensvidde jamming. Kanaan – Harmonia (Ferske spor uke 36/2019).

Greg Foat – Eric’s Breakdown
Greg Foat gav ut en av mine favorittplater i 2019, med «The Mage». Der klarte han å blande library og jazz med usedvanlig stort hell. Foat presterte å utgi albumet «The Dreaming Jewels» på tampen av fjoråret, slik at det kom totalt fire album og en EP i 2019. Et produktivt år med andre ord. På «The Dreaming Jewels» smyger han seg mer mot groovebasert souljazz.

Georgia – 24 Hours
«Seeking Thrills» er en smått ujevn affære, men det finnes absolutt noen gullkorn på andrealbumet til Georgia. Som med resten av albumet, finner «24 Hours» inspirasjonen i 90-talls dance og house, og er en synthtung innertier av en poplåt. Om en drøy måned står hun på scenen på Ingensteds, det kan bli meget livlig.

Victor

DAB – Supermann
DAB, trioen fra Røros fortsetter med sin underfundige framtoning både musikalsk og tekstmessig. De har sin egen stil. Singelen «Supermann» er den første i rekken av tre singler som slippes i 2020. DAB – Kanskje (Ferske spor uke 3/2019), DAB – EP: Rastløs (Musikalske sidespor – uke 44/2017).

Lekende Lett – Masser meg
Bergensduoen Lekende Lett, bestående av Synne Bønes og Kristian Stockhaus, har også sin egen stil. Enda en deilig hektende sak fra duoen. Lekende Lett – Gale (Ferske spor uke 6/2019), Lekende Lett – Søndag (Ferske spor uke 8/2018).

Årabrot – The Sharp Edge – Andrew Liles Rework
Et band som DEFINITIVT har sin egen stil er Årabrot. «The Sharp Edge» er fra EPén «Our Time Is Fix’d». Fremført og tatt opp på Tromsø Internasjonale Filmfestival 3. september 2016. Årabrot har gjort filmmusikk til stumfilmer tidligere, deriblant «Das Kabinet des Dr. Caligari», og det var åpenbart at Kjetil Nernes kunne gi «Die Nibelungen» det lydelementet som filmen fortjener. Et unikt band. Les om EP’en på Årabrots facebook. «K:N» AKA Kjetil Nernes i Årabrot – 5 om bøker og musikk, By:Larm 2016 – Årabrot, Video & EP-anbefaling: Årabrot – I Modi, Anbefaling: Årabrot – Arrabal’s Dream, Årabrot – «Blood on Bunny», Årabrot – Maldoror’s Love (Ferske spor – uke 26/2018), Albumanbefaling: Nernes/ Skagen – Confession, Cocks and Crosses, Dokumentar om Årabot, Ingen Forbildepris til Årabrot, Mer Årabrot.

When – The Black Death
Når vi ført snakker UNIK. When aka Lars Pedersen spiller sin første konsert på seks år under finissagen til utstillingen «The Great Monster Dada Show» søndag 26. januar på Henie Onstad. «The Black Death» er fra plata med samme navn fra 1992, som kun består av denne komposisjonen. Plateklassiker: When – «Death in the Blue Lake».

Bikini Kill – Rebel Girl
Når jeg først er innom konserter. Bikini Girl skal spille på årets Øyafestival, så riot grrrl-låten framfor noen gjør igjen sitt inntog i Ferske spor (det er 3-4 eldre låter med i denne ukas Ferske spor, en god blanding av gammelt og nytt, altså). Les mer om riot grrrl. ØYA 2015 – The Julie Ruin, The Julie Ruin på Pitchfork Music Festival – Briljant, Mer riot grrrl.

Karin Park – Empire Rising
Siden vi har med Årabrot i denne ukas Ferske spor, må vi selvsagt ta med den nye sterke låten til Karin Park. Den blodferske videoen anbefales på det varmeste. By:Larm 2015: Karin Park, Karin Park med ny EP – Se video.

The Dogs – Waiting for the Future to Come
Vokalen til Schau er i rå-modus på «Waiting for the Future to Come» (The Dogs’ deathpunk-grep) fra den nye plata «Crossmaker», og på flere andre låter på den nye plata, det lyder nesten som desperat sang/skrik på dødsleiet. Plateanmeldelse: The Dogs – «Crossmaker‎», The Dogs – Momenth of truth (Ferske spor uke 43/2019), The Dogs – Who’s Gonna Pay (Ferske spor uke 7/2019) The Dogs – Punk Rock Coming Through (Ferske spor uke 15/2019), The Dogs – Let’s Start A Riot (Ferske spor uke 41/2018), The Dogs – Lie to Me (Ferske spor – uke 24/2018 og Ferske spor uke 49/2017), The Dogs – Hindsight (Ferske spor uke 48/2017), Plateanmeldelse: The Dogs – Swamp Gospel Promises, Låtanbefaling: The Dogs – Are You With Him Now, Låtanbefaling: The Dogs – «Armed and Fairly Well Equipped», Min platesamling: Kristopher Schau.

Rancho Relaxo – Det Sku Ikke Skjedd
Et av de beste norske albumene som har kommet i løpet av de siste årene er Møre og Romsdal gruppa Rancho Relaxos «Soft Luxury», et album som vi dessverre ikke rakk å få med på årslistene for 2 år siden, for å bøte på det har vi endelig anmeldt plata og dessuten anbefalt flere andre R.R.-utgivelser. Deilig og sløy er to ord som beskriver «Det Sku Ikke Skjedd», en låt injisert med en dose østlige influenser og et «sprukkent orgel» som virkelig griper tak. Plateanmeldelse: Rancho Relaxo – «Soft Luxury», Rancho Relaxo – Im Crying (Ferske spor uke 15/2019), Rancho Relaxo – I Want You (Ferske spor uke 35/2018). Rancho Relaxo – Låt: «Im Crying» & EP: Polarized & alle platene (Musikalske sidespor – uke 40/2017) Vi må spole tilbake. Igjen: Rancho Relaxo. (V.J.)

Tuvaband – I Entered The Void
Tittelåten på Tuvaband sin plate «I Entered The Void» som kom i september i fjor, men som jeg ikke har rukket å lytte på før i år. Uttrykket er både rocka og melankolsk med svevende synth-stemninger. Et distinkt og fengslende sound og Tuvas er særegne vokal topper det hele. Denne plata bør du ikke gå glipp av. I 2018 kåret en av våre skribenter Tuvabands «Soft Drop» til det 10. beste norske albumet det året.

Oppkast – My Head
Oppkast er et punkrock band fra Kristiansand. Medlemmene spiller i andre seriøse band  innen forskjellige sjangre, mens Oppkast er the fun band where friends get togheter and let out som sweat, smells and fast songs, ifølge presseskrivet. «My Head» er en skamløs Nirvana rip-off med stønning og det hele. Morsom og fengende.

True Moon – They Call My Name
Svensk post-punk med en dæsj pop. God mix.

NORD MOT NORD – Nordnorsk Seperatisme Nå!
Perfekt morsom-satirisk låt å våkne opp til i det nye Troms og Finnmark fylke 1. januar 2020 (på ferie da). «NORDLAND, TROMS OG FINNMARK»-refrenget klistret seg fast i pannebrasken.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor