Ferske spor uke 10/2020

Av: Geir Qviller, David Jønsson, Selma Benmalek, Jan-Olav Glette og Victor Josefsen

Geir

Hamerkop – Polisher
Deilig og myk låt i skjæringspunktet dream pop og postrock med en dash Velvet. Hviskende, nesten messende vokal, tabla og ulike gitarstrukturer m.m. bygger seg opp i sakte, flytende​ tempo til en massiv avslutning. Fra debutplata «Remote», ute på Drag City. Hamerkop er Annabel Alpers (Bachelorette) og Adam Cooke.

David

Kikagaku Moyo – Gypsy Davey
Kikagaku Moyo er siste band ut i Sub Pop Singles Club og gjør her en eventyrlig tolkning av Fotheringays «Gypsy Davey». Kikagaku Moyos versjon er temmelig tro mot originalen og de beholder den britiske folk-stemningen, til og med vokalen legger seg opp mot Sandy Denny. Japanerne klarer allikevel å gjøre sangen til sin egen ved å vri den mer mot en trolsk og psykedelisk stemning. Kikagaku Moyo – «Kodama» (Musikalske sidespor – uke 35/2016), Kikagaku Moyo – Fluffy Kosmisch (Ferske spor uke 44/2018).

Six Organs of Admittance – The 101
Gode tider for psykedeliaen. «Companion Rises», Ben Chasnys siste album med Six Organs of Admittance, er årets første store album for min del. Albumet er en spektakulær dose med folk-psykedelia med dronepartier. «The 101» er albumets mest høylytte representant, men viser et tverrsnitt av hva «Companion Rises» har å by på. Gitarpartiene på «The 101» minner nesten om åndsfrendene Comets On Fire.

Beach Bunny – Cuffing Season
La oss skifte fokus til mer lettbent indie. Beach Bunny fra Chicago er frontet av Lili Trifilio, som lager fengende og konsise powerpop-låter, med mye gitar i monitor. Albumet «Honeymoon» er en særdeles trivelig liten halvtime og bør absolutt undersøkes. Ute nå på Mom+Pop Records.

Jay Som – A Thousand Words
Beach Bunny fungerer perfekt som en overgang til Melina Mae Dutertes prosjekt Jay Som. Hennes nye singel «A Thousand Words» er en rett ut uimotståelig poplåt, med et enestående refreng.

Car Seat Headrest – Can’t Cool Me Down
De siste dagene har jeg igjen fått oppheng i Car Seats Headrests album «Teens Of Denial». For et album det er. Derfor var det en kjærkommen nyhet om en ny låt fra Will Toledo og resten av bandet. «Can’t Cool Me Down» er noe helt annet enn den gitardrevne og smått aggressive «Teens Of Denial». Gitarene og trommene er borte, og har blitt erstattet av et synthtungt lydbilde, men Toledos smått angstfylte univers er fortsatt lett gjenkjennbart og innbydende. Car Seat Headrest – Beach Life-In-Death (Ferske spor uke 27/2019), Car Seat Headrest – Beach Life-in-Death / Famous Prophets (Stars) (Ferske spor uke 7/2018), Car Seat Headrest – Nervous Young Inhumans (Ferske spor uke 3/2018), Car Seat Headrest – Beach Life-In-Death (Ferske spor uke 50/2017), Car Seat Headrest – Låt: «War is Coming (If You Want It)» (Musikalske sidespor – uke 43/2017), Øya 2017 – «Et hus tømt for kjærlighet: jeg baker kokosboller» og andre Øya-bøker. Del 4: Lørdag (inkludert Car Seat Headrest), Øya 2017 – Car Seat Headrest, Car Seat Headrest – en makalaus opplevelse!.

Jeremy Cunningham – The Weather Up There
«The Weather Up There» er tittelkuttet fra Jeremy Cunninghams album, som handler om hans brors død i 2008. Naturlig nok et ganske dystert lydbilde, men det er allikevel håp i låtene. Eksperimentell, men allikevel tilgjengelig fusion-jazz, med tung hjelp fra Chicago-kompis Jeff Parker, som var med på Ferske spor for et par uker siden.

Mats Wawa – Byrds
Det nærmer seg slipp av Mats Wawas nye album «Rock Omelette» og bandet girer opp med nok en ny singel. «Byrds» har en innbydende 60-talls klang som selvsagt minner vagt om The Byrds, men også Beau Brummels og andre vestkystgrupper fra samme tiden. Kledelig naivt og sjarmerende, og nok et eksempel på bandets låtskriveregenskaper. Off:Larm-konserten deres på Tilt gav ytterligere frempek mot det kommende albumet og det er bare å glede seg. Mer Mats Wawa.

Elds Mark – Varder
Elds Mark er et duoprosjekt med Håkon Oftung (fra blant annet Tusmørke) og Kristian Valbo, som har hørt sin del på naturglade svenske proggere som Träd, Gräs och Stenar, Ragnarök, Kebnekajse, samt Dungen. «Elds Mark»-albumet er spekket med organisk, mosekledd instrumentalrock og er en eventyrlig lytteopplevelse. Glohet anbefaling! Ute på Pancromatic Records.

Rick Ashtray ft. The Ida – Fat Chance
Back to dungaree high! «Fat Chance» er første livstegn på en god stund fra den denimkledde gjengen i Rick Ashtray. Ikke nok med det, men «Fat Chance» har også gjestevokal fra The Ida, aka Blomst-vokalist Ida Dorthea Horpestad. Frekke gitarer i boogie-angrep med allsangvennlig refreng? Ja, takk. Dette smakte. EP-anmeldelse: Rick Ashtray – «INC.», The Ida – EP: Animals of Time (Musikalske sidespor – uke 5/2018), The Ida – Låt: «Bushfire» (Musikalske sidespor – uke 49/2017).

Selma

Nitin Sawhney – Down the Road (feat. YVA, Dhruv Sangari & Nicki Wells)
Nitin Sawhney er et av Storbritannias største navn innen elektronisk og fusion-musikk. Verkene hans er gjerne smukk electronica ispedd jazz og trip-hop, rundet av med sør-asiatiske elementer. En god regel innen fusion-musikk er gode featurings, og Sawhney har en endeløs liste med store navn han har jobbet med. «Down the Road» er intet unntak. YVA (a.k.a Eva Stone) er soleklart stjerna i låta. Nithin Sawhney beskriver YVA slik:

«YVA has one of those voices you wait years to hear. Whenever she sings, her crystal tone bludgeons the least attentive of rooms into pin drop silence. Why? Because her sound comes from a place not rooted in the mere mechanics of vocal technique, but the haunting depths of fearless introspection. Her voice and the finest of her compositions come from an imagined land where music is the only solace of forgotten souls. There is a truth to her voice that veers from unapologetically disturbing to simply sublime. An artist with a profound mastery of genuine magic.»

Dhruv Sangari gir «Down the Road» en enda dypere klang, med bedøvende qawali av stor klasse.
Det er nesten umulig å beskrive en artist som Nicki Wells. Den britiske artisten mestrer et stort spekter innen sør-asiatisk musikk, alt fra gamle folketoner til klassiske raagas. Hun flyter mellom vestlige og østlige toner like lett som en fjær. Hva strupen på denne dama er laget av vet ikke jeg. I denne låta backer hun Sangari og YVA med solid koring. Se video.

Seckou Keita – Am Am
Jeg var så heldig å få med meg Seckou Keita da han var gjesteartist under Sharon Shannons konsert i Oslo i fjor. Dette er en artist som er i klasse med Youssou N’dour og Baba Maal. En forrykende Kora-spiller er han også. Keita er nevøen til Norges største Kora-spiller Solo Cissokho , som dessverre gikk bort i fjor bare 56 år gammel.
«Am Am» er en lett og lekende låt, som blander tradisjonell senegalesisk musikk med afropop. Se video.

KAMARA –  20 something
Bergenske KAMARA er tilbake for å forføre oss med den herlige stemmen sin. Denne gangen med godbiten «20 something». Etter denne låta å dømme vil hun definitivt lage minst like god stemning på årets festivaler som hun klarte i fjor. En deilig blanding av pop og litt old school RnB, omfavnet av fresh og fiffig sound. Se video.

Jan-Olav

The Magnetic Fields – The Day the Politicians Died
Det er gledelig å se Claudia Gonson returnere til hovedvokalen på denne pianoballaden. Stephin Merrit og gjengen annonserer intet mindre en femdobbel EP med 28 korte låter kalt «Quickiest» denne våren. Magnetic Fields – 50 Song Memoir (Musikalske sidespor – uke 9/2017).

The Proper Ornaments – Purple Heart
James Hoare fra The Veronica Falls og Ultimate Painting og Max Oscarnold tidligere Claps fra Toy smelter sammen klassisk psykedelia og vestkyst folkrock. Fjerde albumet «Mission bells» kommer et halvår etter forgjengeren «6 Lenins». Forsiktig og melankolsk og med stor tilbakeholdenhet.

Habibi – Angel Eyes
Drømmende garagerock som smyger seg innpå en. Dette er låten som står ut mest ved de første lyttingene på  andrealbumet «Anywhere But Here» i all sin soldrenkte, sløye prakt.

Les Grys-Grys – Milk Cow Blues
The Rolling Stones anno 1965 eller en garasjerock-kvintett fra Montpellier i Frankrike? Fengende er det uansett. Låta er ikke på Spotify, men du kan lytte på den her.

Spinning Coin – Ghosting
Skotsk indiepop der høytone-vokal, sammenvevde gitarer og en reverb-tung produksjon preger lyduttrykket. Aktuelle med sitt strålende andre album «Hyacinth».

THICK – Mansplain
Riot grrrl-pop for et nytt tiår. Se video.

Allergic To Humans – Uggly Things
Fra det kommende debutalbumet «Infinity Crunch» på Novoton. Kjapt, energisk, anthem-aktig fra Gotlands garagepunktrio.

Kjellvandertonbruket – Normal Behavior in a Cutting Garden
Christian Kjellvander etterlater liten tvil om hvem som er nestor på den skandinaviske americana-scenen. Denne gangen i et samarbeid med Tonbruket jammet frem live i studio i løpet av et par dager. Dette tredelte mesterverket av en låt er kjernen og beviset for at man kan fornye også et så velopptråkket landskap som dette. Jeg får assosiasjoner til Nick Caves «Ghosteen»-album.

Bambara – Serafina
Bambara står for mørke, twangy gitartoner og angstbitter postpunk om hverandre i et gotisk rockelandskap med likheter til tidlig Nick cave and The Bad Seeds og The Birthday Party. Amerikanerne fra Athens, Georgia» låter mer raffinerte på sitt fjerdealbum «Stray». «Serafina» er en av de hardere, slamrende låtene som overbeviser meg om at dette er en plate jeg bør gå til anskaffelse av.

Maurice Fulton & Peggy Gou – Jigoo
Hva med litt ildfull leftfield house fra en veteran og et av de heteste nyere navnene i et inspirert samarbeid?

Wajatta – Don`t Let Get You Down
Reggie watts og John Tejada har slått sine pjalter sammen og er det siste tilskuddet til anerkjente Brainfeeder. Improvisasjon og produksjonsfinesse leder til en herlig amalgamasjon av funk og house. Svært behagelig og harmonisk, men også veldig godt egnet til dansegulvet.

Victor

Coctail Slippers – Night Train
Den nye låten til Cocktail Slippers bærer definitivt bud om at noe veldig bra er på vei. Hektende riff (kult sound på gitarene), sugende bass og komp med fraspark driver det hele fremover. En heftig miks av garasjerock, glam og rock med en småpunka spiss – det er ikke vanskelig å høre at denne gjengen er inspirert av band som Blondie, The Donnas, Ramones, Patti Smith og The Cramps.

Det er tydelig at de har tatt seg god tid og jobbet nøysomt med låt og innspilling.
Fett, ganske så storslagent, sound uten at det går på bekostning av drivet, i dette tilfellet tvert imot. Det lyder profft og er samtidig full av glød og energi. Silje Hope har fått skikkelig sving på vokalen, koringene sitter, og det er både melodiøst, fengende og spenstig. Cool framtoning. En låt som holder festen gående døgnet rundt.

Easy – Crystal Waves
På begynnelsen av 1990-tallet var Easy et av indiebanda fra Sveriges som ble lagt merke til. I år er det 30-årsjubileet for deres fine debut «Magic Seed». Easy er også tilbake med et nytt album, «Radical Innocence». En smakebit fra albumet er «Crystal Waves» med tilhørende video. Lytt på denne hvis du er en fan av Johnny Marr / Electronic, The Smiths, The Courteneers, The Dentists, The Prisoners, Jasmine Minks mfl.

Fieh – Samurai/When The Summer Is Through
Til årets Roskilde Festival er disse norske utøverne foreløpig annonsert: Boy Pablo, Sassy 009, JABBA og Nils Økland Band, girl in red, Unge Ferrari, Death By Unga Bunga, Amanda Tenfjord, Fieh, The Whitest Boy Alive og The No Ones. Dermed velger vi et spor av en disse til spilleliste denne gang, det ble Fiehs «Samurai/When The Summer Is Through». David Jønsson beskriver låta slik: ‘Nytt påfyll av Fiehs delikate hybrid av funk/r&b/soul og jazzpop. Det svinger noe voldsomt av oktetten på «Samurai/When The Summer Is Through». Stram, men fløyelsmyk produksjon, med en sommerbris av en fløytesolo’. Fieh – Flower (Ferske spor uke 18/2019)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor