Av: Victor Josefsen Anbefalinger 26. mars 2020

Større utvalg av musikkbøker i Libby: Henry Rollins’ herlige platesamler-bøker «Stay Fanatic!!!» m.m.

Last ned appen Libby og lån & les den mest notoriske av alle musikkbøkene som er skrevet, nemlig Mötley Crües «The Dirt», Carrie Brownstein, fra Sleater-Kinney, givende «Hunger Makes Me a Modern Girl: A Memoir», Henry Rollins herlige platesamler bøker «Stay Fanatic!!!», Kim Gordons oppriktige selvbiografi, Hüsker Düs «The Story of the Noise-Pop Pioneers Who Launched Modern Rock» og Michael Azerrad briljante fortelling om den musikalske undergrunnsrevolusjonen i USA på 80-tallet og mye mer.

Av: Victor Josefsen

Med appen Libby kan du enkelt låne, lese og lytte til e-bøker og e-lydbøker. Nå er det digitale biblioteket oppdatert med enda flere bøker på engelsk, polsk, russisk, fransk, spansk og tysk. For å bruke tjenesten må du ha bibliotekkort fra Deichman. Last ned Libby her. Innen musikkområdet finner du både noter, musikkbiografier m.m. Her er et lite utvalg.

Hvis du er interessert i hardcore punk fra 80-tallet, har du mest sannsynlig hørt om Black Flag på et eller annet tidspunkt. Black Flag var blant pionerene i USA og ble en essensiell fanebærer for uavhengige artister i undergrunnsmiljøet. Sjefsideolog og gitarist Greg Ginn drev i tillegg plateselskapet SST, som ellers huset band som Hüsker Dü, Bad Brains, Minutemen, Meat Puppets, Sonic Youth og Dinosaur Jr. Etter et par år med ulike vokalister og noen EP’er tok Henry Rollins over som vokalist i bandet, i 1981 slapp de klassikeren «Damaged» og hardcore-verdenen ble aldri den samme igjen. Rollins fortsatte i bandet frem til 1987, men så var det brått slutt. Like etterpå dannet han Rollins Band, som holdt det gående frem til 2006. Siden midten av 90-tallet har han i tillegg hatt en haug med småroller i film og tv, og ikke minst stor suksess med spoken word show, hvor han blander inn små anekdoter fra sitt lange musikerliv med en til tider drøy form for stand-up. Sjekk f.eks. ut «Keep Talking, Pal» (2019) hvor han forteller levende om den gang han fikk slengt et reinsdyrhode opp på scenen og tok den ukloke beslutningen om å spise det ene øyet. Seige greier visstnok

Henry Rollins definerer seg selv som en intens og fanatisk type, derfor er det totalt passende at han har kalt sine siste bøker for nettopp: «Stay Fanatic!!!». Det er foreløpig kommet to bind og et tredje er på vei. Hovedpremisset for bøkene er at Rollins er på grensen til en borderline platesamler, ikke nok med at han samler på førstepressinger fra ulike land, han er like så opptatt av testpressinger og acetatutgaver. Han reiser mye rundt i verden og oppsøker alskens platesjapper på jakt etter vinylgull, men er også ivrig på ulike budrunder på bl.a. eBay.

Og hold dere fast, det er helt normalt å punge ut med 20-30 000 kroner for en testpressing for en The Damned-singel, fra f.eks. Australia, no problemo. Rollins er helt klart en særegen type, han kjenner jo en bråte med folk og er tydeligvis godt likt, men ifølge han selv trives han best alene, og aller best hvis han kan lytte til musikk. Platene er er hans beste venner og det er stort sett det han trenger i livet, og kaffe da.Rollins er opptatt av mange ulike sjangre, alt fra jazz til støy og elektronika, men det er hovedsakelig punkrock som ligger hans hjertet nærmest, spesielt protopunkerne The Stooges og britiske tungvektere som U.K. Subs, The Adverts, Buzzcocks og ikke minst The Damned. Selv om det kan bli litt manisk til tider med mye oppramsing av navn og spillelister, er det helt klart en smittsom og genuin formidlingsglede.

Tekst: Stian Bjørnsson Hope
Omtalen er tidligere publisert i saken «Damned good» i Deichman musikk

Alle bandene i boka «Our Band Could Be Your Life: Scenes from the American Indie Underground 1981-1991» av Michael Azerrad er fornøyd med omtalen, bortsett fra Steve Albini i ed omtalen, bortsett fra Steve Albini i Big Black, som mener at det ikke er mulig å skrive en bok uten å ha vært der selv, selv synes jeg boka er kanonbra! Den begynner, som tittelen viser, i ‘81 med Black Flag, som gjorde mye av undergunnsmusikken mer tilgjengelig fordi de turnerte så mye, og avslutter i ‘91 da Nirvanas «Nevermind» kom ut. Noe som symboliserer slutten på denne epoken, etter Nirvanas gjennombrudd forvitret hele denne scenen.

Gjennomgangstonen i boka er at mange av disse bandene ga ut ting selv, skikkelig DIY altså, «hvis ikke de store selskapene vil gi ut musikken vår, så gir vi den ut selv». Det var ikke alltid så lett, noen plateselskap får virkelig gjennomgå i boka. Ellers var det stadig slåsskamper, mye festing og aggresjon. Det totale bildet handler om gjør-det-selv-holdningen med det stygge politiske bildet av Reagen og Thatcher som bakteppe, særlig i perioden ’81 -’85’

Boka har med mange sitater fra de aktuelle artistene og har en anektodisk stil, så den er lett og lese. Utøverne blir fremstilt som en artig gjeng å bli kjent med. Michael Azerrad skriver ikke om musikken, men om folka. I vanlige biografier får du både liv og musikk, men jeg synes ikke det er en mangel her, musikken kommer fram mellom linjene, og det oppleves som en tidskapsel fra epoken. Og du kan utforske musikken senere.

Jeg anbefaler denne glimrende boken for mer info og innsikt i epoken, tittelen har han for øvrig lånt fra Minutmen-låten «History Lesson – part II». Det du har lest nå er et utdrag fra Musikknyheters podcast Fotnote der Stian Bjørnsson Hope var gjest, og som du kan lytte på her.

Michael Azerrad innleder «Our Band Could Be Your Life» med å skrive: «Vi vant, men hva var det egentlig vi vant?». Podcasten avsluttes med at samtaleleder Ole Ivar Burås Storø siterer forhåndsomtalen av boka som går slik: Historien om en musikalsk revolusjon som skjedde rett rundt nesa på Reagens 80-tall, et lite nettverk av labler, fanziner og radiostasjoner og andre kanaler som restartet amerikansk rock med sin gjør–det-selv-holdning og skapte musikk som var personlig, utfordrende, briljant og betydningsfull, den hadde påvirkningkraft. «Jeg synes det er helt topp oppsummert, jeg kan ikke overgå det», avslutter Stian.

Av: Stian Bjørnsson Hope / Transkribert fra podkasten Fotnote til Musikknyheter: Victor Josefsen

Den mest solgte biografien og et tidlig forsøk på å skrive en mer «høyverdig» bok om noe slikt som pop. Normans skarpe karikaturer av aktørene i Beatles-sagaen er både underholdende og litt ondskapsfulle. Han har et øye for «the juice» og kaller gjerne Yoko Ono «rar». Normans fascinasjon dreier seg riktignok mer om fenomenet enn musikken. Når albumet «Revolver» nevnes, er det først når den er havnet i butikkhyllene. Det viktige nybrottsarbeidet i studio omtales ei. Men når det kommer til å helhjertet omfavne konfliktstoffet, da er Normans bok en ener.

Tekst: Frank Michaelsen
Omtalen er tidligere publisert i saken «Er det vits å lese noe mer om Beatles?» i Deichman musikk

Som mange andre hadde jeg aldri sett for meg at den hemmelighetsfulle og ironiske Kim Gordon noen gang skulle gi ut en oppriktig selvbiografi. At hun skulle reise rundt å promotere en slik bok og snakke utførlig om seg selv og sitt eget liv var enda mer utenkelig.

Oppbruddet med Thurston Moore og oppløsningen av Sonic Youth i 2012 muliggjorde dette. Hennes memoar «Girl in a Band kom» tidlig i 2015, og er en sjeldent vellykket kunstnerbiografi.

Her er Kim i en morsom og interessant samtale med Sleater-Kinney-medlem, skribent og komiker Carrie Brownstein, som kom med sin egen selvbiografi «Hunger Makes Me a Modern Girl: A Memoir» senere samme år (les utdrag fra boka under, red.anm.).

Tekst: Stian Stakset
Tidligere publisert i Trondheim folkebibliotek sin blogg musikkprat

«Clothes, clothes, clothes, music, music, music, boys, boys, boys». Ja, det heter selvbiografien til tidligere The Slits-gitarist Viv Albertine. Tittelen er hentet fra Albertines kloke mor; det var det eneste som stod i hodet på Viv. Klær, musikk og gutter.

Etter hvert blir drømmen til virkelighet, hun blir med i bandet The Flowers of Romance sammen med Sid Vicious. Det varer ikke så lenge, men snart blir hun med i et nytt band som kaller seg The Slits. Det består av tre andre jenter, og frontes av en skrikende 14-åring uten særlige hemninger.

Jentene er ikke så gode til å spille, men de øver, holder noen konserter og avanserer musikalsk. De har enormt med pågangsmot, blir med på turnéer sammen med blant andre The Clash, og de får laget plate på det legendariske selskapet Island Records. The Slits holdt det ikke gående så lenge, men bandet satte allikevel et solid fingeravtrykk på punkrocken.

Viv Albertines selvbiografi er en 400-siders temareise inn i punk, London, fashion og livsdrama. Hun er fullstendig ærlig, og slett ikke redd for å skape litt turbulens. Hun har prøvd det meste, fra en tilværelse som ung punkegitarist, via aerobic-instruktør, til å være hjemmeværende husmor i Hastings. Men så kjente hun at det var på tide å stå på scenen igjen og være midtpunkt, både i eget liv og for et større publikum. Hennes album «The Vermilion Border» kom i 2013, og selvbiografien ble sluppet i 2014. (Denne er ikke lengre på Libby, men du kan låne den her. red.anm.)

Tekst: Vibeke Garrod
Omtalen er tidligere publisert i Musikkbloggen – Bergen Offentlige Bibliotek

Den mest notoriske av alle musikkbøkene som er skrevet fra en tidsalder da rockebransjen var et langt mer usunt og mindre politisk korrekt sted enn i dag. Ja, boken er like drøy som ryktene vil ha det til. Vince Neil, Nikki Sixx, Mick Mars og Tommy Lee forteller åpent og ærlig om groupies, dop, alkoholmisbruk, ulykker, generell galskap, roterende trommesett, mer galskap – ja, og litt musikk.

Tekst: Øyvind Berekvam
(Omtalen er tidligere publisert på Sølvberget bibliotek og kulturhus, Stavanger)
Musikk er mer enn bare instrumentene og lydbildet som treffer øregangene våre og tekstene som til og med mange ganger blekner når de hentes ut av konteksten som melodiene gir.

Carrie Brownstein fra Sleater-Kinney, Wild Flag og Excuse 17 skriver følgende i «Hunger Makes Me a Modern Girl: A Memoir» (2015): «All the affection I poured into bands, into films, into actors and musicians, was about me and about my friends. Once, in high school, I went to see the B-52s. I pressed myself against teh barrier until bruises darkened my ribs, thrilled to watch kate Pierson drink from a water bottle, only to have my best friends tell me that her concert wasn’t about the band-it was us, it was about the fact that we were together, that the music itself was secondary to our world, merely something that colored it, spoke to it. That’s why all those records from high school sound so good. It’s not that tje songs were better – it’s that we were listening to them with our friends, drunk for the first time on liqueurs, touching sweaty palms, staring for hours at a poster on the wall, not grossed out by carpet or dirt or crumpled oily beds. These songs and albums were the best ones because of how huge adolescence felt then, and how nostalgia recasts it now. Nostalgia is so certain: the sense of familiarity it instills makes us feel like we know ourselves, like we lived. To get a sense that we have already journeyed through something-survived it, experienced it – is often much easier and less messy tahn the task of currently living through something.»

Carrie Brownstein skriver også om bl.a. Dough Martsch fra Built to Spill som spilte på Rockefeller i mai, les mer her.

Tekst: Jan-Olav Glette
Fra konsertanmeldelsen «Built to Spill på Rockefeller» i Deichman musikk

Sjelden har en boktittel vært mer dekkende. Uten å være belærende går David Byrne igjennom musikkhistorien og snur ofte opp ned på mange forestillinger vi har om populærmusikkens framvekst. Lærerikt og morsomt, uansett om du har noe forhold til Byrne som musiker eller ikke.

Tekst: Øyvind Berekvam
Omtalen er tidligere publisert på Sølvberget bibliotek og kulturhus, Stavanger
Med appen Libby kan du enkelt låne, lese og lytte til e-bøker og e-lydbøker på engelsk. Last ned appen på telefonen eller nettbrettet ditt. (iOS og Android). Lenke finner du under.

For å bruke tjenesten må du ha bibliotekkort i Deichman.

Last ned appen her

Du kan også låne, lese og lytte på nett

Flere musikkbøker på Libby vel verdt å sjekke ut (klikk på bildene for større tekst):