Ferske spor uke 16/2020
Av: Victor Josefsen, David Jønsson, Geir Qviller, Jan-Olav Glette, og Stian Bjørnsson Hope
Victor
Bismarck – The Seer
«The Seer» var en forsmak på Bismarck fra Bergen sin andre plate «Oneiromancer» som nylig er sluppet, produsert av Chris Fieldin, som bl.a. har produsert Electric Wizard. Og jeg låner noen ord fra Jan-Olav sin anmeldelse av nettopp Electric Wizard sin konsert i Kulturkirken Jacob i fjor for å beskrive «The Seer»: «Et heksebrygg av sludge-, doom-, stoner- og psykedelisk metall som etterlater et salig glis etter hver lytt».
Det er monumentalt, suggerende og hektende, svimlende bra. Hele plata er svimlende bra, enkeltlåtene i seg selv og helheten – de binder sammen forskjellige musikkstiler og inkorporerer uventede vendinger med substans slik at de nesten ender opp i sin egen sjanger. Fra den østlig-influerte åpningslåta, som gir assosiasjoner til Dead Can Dance, til den forrykende tittelåta.
Jeg låner noen av mine egne fraser fra en Motorpscyho-anmeldelse for å ytterligere oppsummere uttrykket på plata: Bismarck har perfeksjonert balansen mellom intensitet og atmosfære, der elementene forsterkes og fremheves.
Det lyder fullendt. Og dette er en plate «alle» kan lytte på og få kick av, med det mener jeg at man ikke trenger å være doom-nerd for å like dette , liker du monumental og atmosfærisk musikk som er utsøkt satt sammen bør du sjekke ut plata til Bismarck. Lytt her.
Ukas overraskelse!
One Track Minds – She’s Like Lucifer
One Track Minds slapp debutplata «A Price to be Paid» i 2016, som fikk god mottakelse av oss. I likhet med The Age of Colored Lizard har One Track Minds laget en deilig, melodiøs låt som driver fram i det støy-delikate soundet. Resepten er støypop/rock, shoegaze influert av The Jesus and Mary Chain.
Dagens Ungdom – Mine tynne ben
Dagens Ungdom skal før sommeren en gang gi ut en 7-tommer på labelen Take It Easy Policy, og for noen dager siden kjørte vi premiere på deres nye finurlige og lekre låt & video «Mine tynne ben» fra den. Rett og slett deilig pop.
Plateanmeldelse: Dagens Ungdom – «Dagens Ungdom», Dagens Ungdom – Hundre prosent (Ferske spor – uke 24/2018); Øya 2014: Dagens ungdom fylte Biblioteket til randen, Dagens Ungdom?.
Allergic To Humans – Uggly Things
Svenske Allergic To Humans fra Gotland er ute med plata «Infinity Crunch», som er oppfølgeren til deres selvtitulerte debut-EP’en fra 2018. «Uggly Things» er en combo av garasjerock & powerpop. Sjelfull, catchy og energisk. Jeg har tatt med denne låta i Ferske spor tidligere, men siden den er så bra gjør den comeback.
Gøttemia – Total Eclipse of the Brain
4. april skulle egentlig Göttemia slippe sitt nye album «Decadence» på Tonehjulet Kräftpest. I kjølvannet av plata skulle Göttemia dra på turné til Slovenia Kroatia, men turneen er utsatt pga. av pandemien, det samme med plata, men singelen «Total Eclipse of the Brain», som kommer på plata, er ute.
Det gnistret av trioen som hadde rigget seg til i gangen i Rockhuset, Halden i anledning Norsk Punk Streamfest 2020. Gitaristen var hjemme med sykt barn, så de var er en trio for anledningen, men det funket som en kule. Det gnistrer også av denne singelen. Se konserten her og les min omtale her.
Adrian Cox – Snøen som falt i fjor
Etter fjorårets friske album «33/99» med sine fengende, vakre og snodige poplåter som består av 33 remiksede låter fra albumet «99 sanger», og som ble utgitt på CD i 2009, er Adrian Cox tilbake med EP’en «3+1». EP’en inneholder tre nye korte poplåter med synth, vokal og klarinett. I tillegg kommer en ny versjon av Coxs «Når du bøyer deg sånn» fra 1987, denne gang med Liv Anna Hagen på vokal. «Snøen som falt i fjor» er en oppløftende og melodiøs elektro-poplåt på 1 minutt og 26 sekunder.
Adrian Cox – Løpe fra alt (Ferske spor uke 6/2020), Adrian Cox – Du vil vel aldri & Motgang (Ferske spor uke 5/2020), Plateanbefaling – «Maskindans» : Norsk Synth 1980–1988 (inkludert Adrian Cox – Aegina (Part 1).
Rift – The Right Direction & The Plague
Jeg hadde aldri hørt om Rift fra Stavanger før jeg så dem live over nettet, og de overbeviste fra første anslag og videre med det hektende refrenget «No one is really free, all we have is liberty» på online-konserten fra øvingslokalet deres. Tittelen på konsert-åpingslåta er «The Right Direction» fra EP’en med samme navn utgitt i 2009. «The Plague» er åpningslåten på EP’en «Blind Devotion» utgitt i 2012. Den hektende, melodiøse hardcore/punk-hybriden til Rift strutter av energi både live og på plate, og sammen med Gøttemia var bandet de to store positive overraskelsene fra Norsk Punk Streamfest 2020. Disse to låtene er ikke ferske, som dere skjønner, men helt ferske i mine og mange andres ører, derfor tar jeg dem med på ukas spilleliste, dessuten kan du lytte å helt ferske liveversjoner på online-konserten. Knall konsert, knalle låter.
Online-konsert: Stavangerbandet Rift fra øvingslokalet.
Brillejesus – TV-serie & Jeg vil ikke
Brillejesus fra Stavanger skulle i disse tider vært i studio og spilt inn en 7-spors EP, men siden innspillingen er blitt utsatt pga. smitteverntiltak mht. til korona har de sluppet et liveopptak fra i fjor, med blant annet tre uutgitte låter som var tiltenkt en plass på den uinnspilte EPen: «Hytta til bestefar», «Vi har rett» og «TV-serie». De andre låtene er hentet fra deres selvtitulerte debutalbum fra i fjor, samt tidligere singler. De nye låtene passer perfekt til ståa vi er i nå med tekstsstrofer som «det finnes alltid en ny TV-serie, hva skal du se i kveld?». Attpåtil er plata god, rå, skranglete pønk med driv. Utgivelsen er ikke på Spotify, men du kan lytte på den på soundcloud.
Til Spotify velger jeg den drivende skranglepønk-åpningslåta «Jeg vil ikke»fra fjorårsplata med like passende tekststrofer som «jeg Vil ikke se på den kassa mer, jeg har helt slutta med det, nå vil jeg hive ut alle skjermer».
Brillejesus – Dine kommentarfelt (Ferske spor uke 34/2019), 5 plater som har inspirert Brillejesus, Brillejesus – Gjenbruksbutikk (Ferske spor uke 21/2019), Brillejesus – Nå er det jammen snart jul igjen! (Musikalske julespor 2019).
David
Trace Mountains – Me & May
Trace Mountains er ledet av Dave Benton, som i mange år spilte i LVL UP. LVL UP gjorde mye riktig, men klarte allikevel ikke å hevde seg helt i indiemylderet. Trace Mountains’ tredje album «Lost In The Country» burde derimot skaffe rikelig med oppmerksomhet. «Lost In The Country» tilbyr delikate og detaljrike melodier pakket inn i et varmt lydbilde. Dette bør være en følgesvenn for flere utover våren.
The Beths – Dying to Believe
Favorittene fra New Zealand annonserte nylig et kommende album og pirret oss med første smakebit. «Dying to Believe» bygger ytterligere på det som sjarmerte oss i senk på debuten «Future Me Hates Me»: Drivende gitarer og harmonier med flust av hooks. (Jan-Olav har også omtalt låten, red.anm.).
Phoebe Bridgers – Kyoto
Ferske spor-gjenganger Bridgers presterer karrierebeste med «Kyoto». En treminutters trompetfylt anthem, der Bridgers’ stemme står frem som et fyrtårn i stormen. Som en fotnote, anbefaler jeg å sjekke ut innslaget med Bridgers fra Jimmy Kimmel, med en fremføring av «Kyoto» fra hennes badekar.
Pacific Range – Guiding the Mast
Fra sirkelen rundt Brent Rademaker og Beachwood Sparks-mafiaen kommer endelig fullengderen til Pacific Range. Tilbakelent hippierock med en duft av vellagret Grateful Dead og andre likesinnede jambands. «Guiding the Mast» minner derimot om salige The Marshall Tucker Band. Albumet «High Upon The Mountain» er produsert av kulthelt Dan Horne og har bidrag fra Mapache. Slipp litt lysergisk solskinn inn i øregangene og keep on truckin’. Ute nå på Curation Records.
Pelicat – The Other Side
Pelicat har etter hvert blitt en stabil leverandør av poplåter i særklasse. «The Other Side» holder skyhøyt nivå, et ytterst behagelig og solfylt spor, selv om tematikken ikke er så rosenrød. Pelicat skulle egentlig jobbe med et nytt album i disse dager, men studioarbeid og karantenetid er vanskelig å forene. «The Other Side» er dermed den første sangen de har spilt inn uten å treffe hverandre og er visstnok den første av flere kommende singler.
Pelicat – So Is It True? (Ferske spor uke 38/2019), Pelicat – I Love the Idea of You (Ferske spor uke 5/2019), Pelicat – Tell Me I’m Wrong (Ferske spor uke 19/2018), Pelicat – «The Doctor»: Skillsene taler for seg selv.
girl in red – Midnight Love
«Midnight Love» markerer et lite skifte i Marie Ulvens produksjon. Paletten i girl in reds lydbilde utvides og det vies større plass til både Ulvens stemme og til mindre, men like viktige detaljer. «Midnight Love» er fremdeles umiskjennelig girl in red, der temaer som kjærlighet, tro og tvil kretser rundt hverandre.
girl in red – i need to be alone (Ferske spor uke 15/2019), girl in red – We Fell in Love in October (Ferske spor uke 47/2018), girl in red – 4 am (ferske spor uke 35/2018), girl in red – girls (ferske spor – uke 27/2018), 3 norske debutanter vi har tro på i 2019.
Bedouine – The Hum
Det første jeg tenkte på da jeg hørte «The Hum» for første gang, var Judee Sill. Det er noe med toneføringen og stemningen i «The Hum» som minner om Sills klassiske album. Azniv Korkejian, eller Bedouine som vi kjenner henne, har en egen evne til å lage uvirkelig gode komposisjoner og er en vital aktør innen folk/americana-scenen.
Bedouine – Album: Bedouine (Musikalske sidespor – uke 32/2017).
Jess Williamson – Wind on Tin
Det er noen uker siden «Wind on Tin» ble sluppet, men det er først nå den har festet taket i meg. «Wind on Tin» er første singel ut fra det kommende albumet «Sorceress», og er en drivende kosmisk americana-låt dekket i kledelige lag med steelgitar, synther og saksofon. «Wind on Tin» er mildt sagt mektig.
Geir
Matt Karmil – PB
Hypnotisk, pulserende og mørk tekno-låt for dansegulvet. Syrete synter, rask, men stabil pust og deilig bass i røykfylte og grumsete omgivelser. Fra «STS371», ute på Smalltown Supersound.
Max de Wardener, Kit Downes – Bismuth dream
Et enkelt og åpent, luftig og flytende pianostykke. Komponert av Wardener, spilt av Downes. Fra skiva «Music for detuned pianos», ute på Village Green.
Félicia Atkinson – Everything evaporate
Atkinson er tilbake med sin tilstedeværende meditasjonsstemme. Her er stemmen i fokus, lydene/musikken ellers er pakket rundt den som et varmt ubestemmelig teppe eller en svakt gjennomskinnelig tåke. Det er fortellende og nært, men også fjernt og fremmed. Fra den nye utgivelsen «Everything evaporate», ute på Shelter Press.
Félicia Atkinson, Sarah Davachi, Jasmine Guffond, Félicia Atkinson / Jefre Cantu-Ledesma – Indefatigable Purple (Ferske spor uke 47/2018), Félicia Atkinson – Lighter Than Aluminium (Ferske spor – uke 26/2018).
Four Tet – Baby
Positiv, uptempo og dansbar. En myk og vårlig låt med fuglesang og morgenstemning. Fra den nye skiva «Sixteen oceans», ute på Text.
Jan-Olav
Public Practise – My Head
Utsikten frem mot albumet «Gentle Grip», som kommer 15. mai digitalt og 26. juni i fysisk format på Wharf Cat Records, blir stadig mer forlokkende for venner av catchy new wave. Denne gangen er det et reggaeaktig groove, som sammen med elementer fra afropop og disco, frembringer det hektende dansegroovet. Blondie, Talking Heads og tidlig Vampire Weekend, er noen av referansene synkopefesten gir oss.
The Mountain Goats – Exegetic Chains
The Mountain Goats, her John Darnielle solo forestiller jeg meg, slapp boombox-albumet «Songs for Pierre Chuvin» 10. april. Darnielle leste Chuvins «A Chronicle of the Last Pagans», og ble helt oppslukt og revet med. Hans gamle interesse for antikken kommer til uttrykk på disse låtene, som også er innspilt i samme lofiånd ‘a la de tidlige kassettene som også var preget av hans tidligere studier av antikken. Det har blitt en inspirerende plate, og «Exegetic Chains» er sjeldent gripende i sitt nedstemte og sparsommelige uttrykk. Ikke på Spotify, men her kan du høre den: https://themountaingoats.bandcamp.com/album/songs-for-pierre-chuvin
Cockroach Clan gjør en kanonbra coverversjon The Mountain Goats’ «Going to Georgia», The Mountain Goats – Younger (Ferske spor uke 8/2019), The Mountain Goats – Song for Ted Sallis (Ferske spor uke 36/2018).
Do Nothing – Lebron James
Når Nottingham-bandet Do Nothing nå slipper EP-en «Zero Dollar Bill», kan det være verdt å minnes denne fine singelen fra fjoråret som også er inkludert her. Et oppgjør med scammere (bedragere), og en hyllest til basketballspilleren som har gitt låten sitt navn? Med humor som virkemiddel gir de uttrykk for sin misnøye og frustrasjon i en stadig mer fremmedgjort verden, med Storbritannia i forfall. Den snerrende vokalen og de energiske låtene gir assosiasjoner til Mark E. Smith (The Fall) eller irske Girl Band. Samtidig preges uttrykket av et frenetisk driv og stakkato rytmer som gir assosiasjoner til post punken og artister som Gang of Four og Talking Heads.
Long Neck – Backseat
Long Neck startet opprinnelig som et soloprosjekt av Lily Mastrodimos når hun hadde pause fra sitt andre band Jawbreaker Reunion, men har etter hvert vokst seg til en kvartett. New Jersey-bandet er aktuelle med sitt tredje album ,»World’s Strongest Dog», finansiert gjennom fundraising på indiegogo (etter selvutgitte «Heights» (2015) og «Will This Do?» (2018) på Tiny Engines). Det handler om personlige bekjennelser og refleksjoner om hva det innebærer å bevege seg inn i 20-årene, det økende ansvaret som følger med å bli voksen og tapet av tenårenes frihet. Her er så mange fine låter at det kan være vanskelig å plukke ut en enkel. «When did you first realize everything had a limited timeline? In the backseat, age four or five. Tears on the fabric and stinging my eyes», spør og svarer Mastrodimos over raske rullende rytmer.
The Beths – Dying to Believe
New Zealanderne er tilbake med nok en umiddelbar slager! 10. juli slipper de sitt nye album «Jump Rope Gazers». Auckland-kvartetten skal egentlig tilbake i Norge og spille konsert på Parkteatret 14. august (så får vi se om det blir noe av eller om den må utsettes). Forsmaken «Dying to Believe» har lekre musikalske detaljer og spenstig refreng. Det er fortsatt en catchy form for indie, som kan minne om 1990-tallsstorheter som Juliana Hatfield (for øvrig aktuell med en The Police-coverskive), Belly og Weezer, men har også likhetstrekk med samtidige artister som Charly Bliss og Soccer Mom. Koringene er som på 1960-tallets tyggegummipop, men gitarene låter her litt røffere og litt mer som rocken fra tidlig 1970-tall. Elizabeth Stokes synger om et forhold som går i oppløsning som følge av misforståelser og løgner. «It burns me, but I’ll smile through the heat. I’m dying to believe that you won’t be the death of me».
The Beths – Have Yourself a Merry Litte Christmas (Ferske spor uke 49/2018).
Aphex Twin – qu1
Richard D. James har lagt ut seks spor til gratis avspilling og nedlasting på sin soundcloudkonto. «qu 1» er en sørgmodig instrumental avskjed og hyllest til hans nylig avdøde far. Det er kodet inn en melding på mP3-filen: «See you on the other side, dad». Musikken er behagelig symfonisk ambient elektronisk musikk, som flyter behagelig inn i øregangene. Ikke på Spotify, men lytt her: https://soundcloud.com/user18081971/qu-1. https://soundcloud.com/user18081971/. Aphex Twin uploads fresh tracks to SoundCloud. Aphex Twin reemerges with 6 gorgeous new songs.
Woods – Strange to Explain
New York-kvintetten Woods er tilbake med egne låter etter samarbeidet med Dungen og oppgaven som backing band på David Bermans Purple Mountains-skive. Etter at de slapp nøkkelsporet «Where Do You Go When You Dream?» i begynnelsen av mars, er det nå klart for tittelsporet fra deres kommende album. «Strange to Explain» slippes 22. mai på Woodsist. Det er finstemt og melodiøst om en dagdrøm.
Woods – Where Do You Go When You Dream? (Ferske spor uke 11/2020), Dungen & Woods – Marfa Sunset (Ferske spor uke 12/2018), Det synger i skogene.
Bad Moves – Party With the Kids Who Wanna to Party With You
Catchy Powerpop har vi alltid tid til, og det føles kanskje ekstra befriende i disse ellers så deprimerende tider. Oppmuntringen fra Bad Moves om å kutte bort alt det unødvendige og fokusere på det som gjør en glad passer også for pandemi. Bad Moves er fra Washingthon D.C. og slipper sitt andre album «Untenable» på Don Giovanni Records 29. mai digitalt og 12. juni på de fysiske formatene, men først er det altså tid for å feste med dem som vil feste med deg.
Bad Moves – Cool Generator (Ferske spor uke 38/2018).
Empress Of – Love is a Drug
Debutalbumet «Me» (2015) fra Lorely Rodriguez består av besnærende emosjonell elektronisk musikk fylt av lekre perkussive detaljer. Med tredjealbumet «I’m Your Empress Of» har elektropop-artisten blitt enda mer klubbvennlig. Låta handler om hvordan en kan bruke sex til å rømme fra sine følelser. «I know love is a drug, I know money is a drug. I know sex can be a drug, but I just wanna be touched», melder hun over bankende synthtrommer før hun avslutningsvis konkluderer «I know time runs low and your mind gets slow. I don’t wanna take it easy, take my mind on a run».
Einstürzende Neubauten – Ten Grand Goldie
Fra det kommende albumet «Alles in Allem» – med slippdato 15. mai – som markerer 40-årsjubileumet til Berlins mest markante og beste band. Teksten er laget fra fragmenter av den innerste fankjernens svar på spørsmål bandleder Blixa Bargeld (Christian Emmerich) stilte dem i et arrangert online-møte under arbeidsprosessen med plata. Kyniske betraktninger om tilstanden i dagens Berlin. Så har det lyriske jeg-et fått vandre gjennom erindringer, minner og drømmer fra fortiden på vei mot den ubegripelige byen de ser i dag.
The Cowboys – The Beige Collection
Bloomington, Ohio-bandet (sjekk også Laffing Gas for mer fet ny musikk fra Bloomington!) har spredd seg utover, så nå befinner de seg også i Chicago og Cinccinatti. Det har ikke hindret dem fra å spille inn et femte album, «Room of Clones». Mer musikalsk variert enn noen gang, og med mer poppa lydbilde jevnt over i forhold til det vi har vært vant med. Midvestpunkerne gir seg altså ikke bare garasjerocken, powerpopen og punken i vold, her er også spor av klassisk The Kinks, Scott Walker, Emitt Rhodes og post punk(!).
.
Iceage – Lockdown Blues
En blues om Covid-19 virus-karantene hvor inntektene går til Leger Uten Grenser. https://iceage.bandcamp.com/track/lockdown-blues. Lyric Video.
Det er Iceage slik vi kjenner dem. Et stykke følelsesladet postpunk.
iceage – Catch It (Ferske spor uke 7/2018), iceage på Roskilde 2013.
Jenny Hval – Bonus Material
Luftig og behagelig kunstpop, med saksofon fra Espen Reinertsen, over et mykt teppe av synther. Over det hele er Jennys vokal. En uferdig låt om uferdige substanser som lekker inn i hverandre, har hun selv sagt til Stereogum. Det er vakkert og utstråler en luftig porøs skjønnhet.
Jenny Hval – Lions (Ferske spor uke 38/2019), Plateanmeldelse: Jenny Hval – «Blood Bitch», Jenny Hval – Female Vampire (Musikalske sidespor – uke 26, 2016), Øya 2015 – Jenny Hval: Summertime madness, Jennys video.
The Yum Yums – First Move
En forsmak på det etterlengtede nye albumet til The Yum Yums. Vi snakker fremdeles om landets beste powerpop-orkester, men også røttene i glamrocken er tydelige på denne låten. Albumet er sendt til pressing, men kommer ikke ut før tidligst i juli. På LP på Screaming Apple. På CD på House Of Rock. Tittelen er «For Those About to Pop». Opprinnelig bare et dumt ordspill på «For Those About to Rock», men forbausende aktuelt i disse dager, melder sjefen selv Morten Henriksen. Ikke på Spotify, men her kan du høre denne og «Baby Baby».
The Yum Yums Girls – Girls Like That (Ferske spor uke 15/2019), The Yum Yums, Cosmic Dropouts m.m. (og her).
Ringo Deathstarr – Once Upon a Freak
Beaumont, Texas-bandet Ringo Deathstarr (i dag Austin-baserte) skiller seg fra mange andre shoegaze- og drømmepopband ved at de også rocker og legger ekstra trykk på pedalene. De er betydelig nærmere band som The Jesus and Mary Chain og Medicine. Tidvis kan de være ganske så støyende, men samtidig kan de være psykedelisk og tilbakelente. 27. mars slapp de et nytt selvtitulert album. Deres femte i rekken. På «Once Upon a Freak» er vokaleffektene skrudd på max.
Brillefin shoegaze av den gamle skolen.
Rolling Blackouts Coastal Fever – She’s There
Melbourne-kvartetten varsler at et nytt album, «Sideways to New Italy», slippes i juni – etter å ha lagt ut nye låter online kontinuerlig i etterkant av debuten.
«She’s There» viser bandet på sitt beste med drivende, finstemt myk gitarpop, som sender tankene til The Go Betweens og The Feelies. Orkesterert jangle pop og gitarindie blir ikke særlig bedre enn dette i 2020. Hvor vi gleder oss til et nytt album.
Rolling Blackouts Coastal Fever – In The Capital (Ferske spor uke 10/2019), Plateanmeldelse: Rolling Blackouts Coastal Fever «Hope Downs», Rolling Blackouts Coastal Fever – Talking Straight.
Center of the Universe – Mirwaiz spesial
Italo disco møter oriental dansemusikk. En låt om en veldig spesiell rullepizza som ikke sto på menyen, men som man måtte vite om på Skjetten der jeg vokste opp, melder Sissyfus eller Jørgen Skjulstad som han egentlig heter. Jeg har i grunnen aldri visst om artistnavnet til frontfiguren er inspirert av Sisyphos Nightclub i Berlin eller om begge simpelthen har et «affeksjonert» forhold til kongen av Ephyra og gresk mytologi. Uansett passende for eventyrlysten, dansbar og leken musikk som dette. Låten fra albumet «Unknown Album» fra 2019 har nå fått en video laget av unge fremadstormende Video A/S, og da passer det vel fint å ta den med her også?
Nikki Oniyome – Save Me (Ferske spor uke 46/2019), Center of the Universe – Leave This Field Empty (Ferske spor uke 41/2018), Jørgen Sissyfus Skjulstad – 5 om bøker og musikk, Låtpremiere: Center of the Universe – Nervous central system (feat. Truls), Intervju: Center of the Universe, E▲SY & C.O.U. (Center of the Universe)- Ayayek Machine, Lydboksett med DJ Sissyfus.
Mental Overdrive – Lockdown
Vi skal til snøkledde Tromsø preget av mørke, flakkende lys og tomme gater i slutten av mars i et nedstengt Norge. Elektronika- og teknoveteran Per Martinsen byr på snodig og leken arktisk ambient trance med røtter i såvel Detroit techno som europeisk industriell rave, men setter samtidig sitt eget personlige avtrykk på lydbildet. Kneppende lyder og et avslappet melodisk driv, som forfører lytteren og tar pulsen på stemningen som preger tiden vi er inne i. Se gjerne videoen fra Tromsø sentrum mens du lytter. Ikke på Spotify, men lytt på bandcamp.
Øya 2017 – «Et hus tømt for kjærlighet: jeg baker kokosboller» og andre Øya-bøker. Del 4: Lørdag (inkludert Mental Overdrive).
Sleepyard – Falling In Love
Brødrene Kersbergen – Oliver og Svein Olav – fra Hafrsfjord, men nå bosatt i Stavanger, er snart aktuelle med en ny fullengder, «Head Values». Albumet har blitt utsatt noe, som følge av unntakstilstanden som herjer for tiden, men kommer etter hvert når forholdene ligger mer til rette for det. Vi har fått en forsmak i form av et spor på den nyeste The Active Listener-sampleren. En versjon av melodien «Falling in Love». Sporet kommer også i en annen og full vokalversjon på albumet. Utover siddissene gjestes låten av Katje Elise Janisch, Gaute Storsve, Bo Chung og ikke minst den nydelige stemmen til Sandy Dedrick fra The Free Design. Her er det bare å lene seg godt tilbake å nyte en svøpende, psykedelisk symfoni. Her nesten instrumental. Ikke på Spotify, men lytt på The Active Listener bandcamp.
The Magnetic Fields – (I Want To Join A) Biker Gang
På denne hyllesten til det ekstreme tar Stephin Merrrit selv vokalen. Låten blander twangy surf rock med finstemte harmonier og psykedelisk undertone. Det låter noe lofi i forhold til mange nyere låter fra New Yorkerne, og ganske annerledes enn forrige smakebit fra «Quickies».
The Magnetic Fields – The Day the Politicians Died (Ferske spor uke 10/2020), The Magnetic Fields – 50 Song Memoir (Musikalske sidespor – uke 9/2017).
Plone – Puzzlewood
21 år etter at debutalbumet «For Beginner Piano» kom ut på anerkjente Warp Records, er Birmingham-duoen Plone (tredjemann Mark Cancellara har forlatt skipet siden sist) endelig tilbake. Nå på Ghost Box. Mike Bainbridge og Michael Johnson står fremdeles for leken elektronika med røtter i library music og IDM. De turnerte med både Pram og Broadcast, som sammen med Air, Boards of Canada og Cornelius står som pekere på hvordan de låter. Har også fått det for meg at jeg så dem live i andre etasje på Dattera til Hagen. Kan noen av leserne bekrefte eller avkrefte dette (og i så fall si meg hvem jeg blander dem med om jeg bommer)? På tittelkuttet, som er en av to låter undertegnede har hørt hittil, plinger og plopper det som om musikken var skapt for eller med et videospill.
Roxy Girls – Dirtier
Sunderlandbandet Roxy Girls slipper EP-en «A Wealth Of Information» 5. juni på Moshi Moshi. Nok et eksempel på det fine stakkato rytmiske drivet som kjennetegner dem. Dette er blant det aller ypperste av postpunk som produseres i England om dagen.
Stian
Michael Stipe – No Time for Love Like Now
Jeg savner R.E.M., har gjort det siden de ble oppløst for ni år siden og kommer sikkert til å gjøre det for alltid. Håper likevel ikke de blir gjenforent igjen, det går sjeldent bra. Men, det er veldig hyggelig å høre Michael Stipe synge igjen! I motsetning til Peter Buck, og til dels Mike Mills, har Stipe stort sett holdt seg borte fra musikken det siste tiåret. Han har hatt noen opptredener, men har ikke laget noe nytt materiale før «Your Capricious Soul» plutselig dukket opp i fjor høst. Tidligere i år, på hans 60-årsdag, slapp han i forbindelse med miljøorganisasjonen Pathway to Paris låten «Drive to the Ocean», en mektig sak med tunge Yves Tumor-aktige synthlyder og heftig koring. «No Time for Love Like Now» er foreløpig bare en demo hvor Stipe synger dempet og følsomt over et lydspor Aaron Dessner (The National) har laget, men ah så vakkert. Låten ligger dermed ikke på Spotify, men kan sees på YouTube. Husk å ha skjermen på «fullskjerm», det er akkurat som Michael Stipe synger direkte til deg.
Gorillaz – Aries
Hæ! Er det en ny New Order–låt jeg ikke har hørt før, var det første jeg tenkte når jeg hørte åpninger her, det ligna fælt på Peter Hooks bassgang i alle fall. Og det er jo ikke så rart, alle musikeres beste venn Damon Albarn har fått med seg nettopp Hooks på Gorillaz’ tredje nye låt av året, og det låter groovy og digg i lange baner. Britiske Georgia er også med på trommer, sjekk for øvrig ut hennes nye album «Seeking Thrills» hvis du vil danse enda mer.
Gorillaz – Humility (Ferske spor uke 22/2018).
The Strokes – Ode to the Mets
«Trenger vi dette?», spurte Ida Madsen Hestman i Dagsavisen om det nye Strokes-albumet. Kanskje ikke, kanskje det holder å bare sette på debuten «Is This It» (2001) og la det være med det. Eller så kan du late som du aldri har hørt The Strokes før, sette på «The New Abnormal»og tenke at dette var jaggu ganske så fett. For meg funker det som ei kule uansett!
The Strokes – You Only Live Once (Ferske spor uke 48/2019). The Strokes‘ Soma nikker til klassikeren «Fagre nye verden» («Brave New World») av Aldous Huxley. (Musikk inspirert av litteratur). The Strokes – Barely Legal (1 av de beste «på veien»-låtene å høre på i bandbussen, sier Lukestar).
Stein Torleif Bjella – Mitt namn er Stein
Bjella trenger vi, spesielt i disse dager, og fire år siden forrige album er det ekstra godt å høre hans trygge og beroligende stemme igjen, akkurat som en varmepute i ryggen som sender stråler av velvære ut i kroppen. «Mitt namn er Stein» er første singel fra albumet «Øvre-Ål Toneakademi», som kommer 24. april, og er en perfekt liten popviselåt på under tre minutter hvor Bjella er kyndig akkompagnert av stjernelaget Geir Sundstøl, Kenneth Kapstad, Christer Knutsen og Kjartan Kristiansen, som også er tilbake som produsent.
Plateanmeldelse: Stein Torleif Bjella – «Gode Liv», Singelanmeldelse: Stein Torleif Bjella – «Alt rundt er det samma», Stein Torleif Bjella som special guests, Øya 2017 – «Et hus tømt for kjærlighet: jeg baker kokosboller» og andre Øya-bøker. Del 4: Lørdag (inkludert Stein Torleif Bjella).
Sepultura – Isolation
På ungdomsskolen var det en i klassen som alltid trommet takten til et eller annet, til både elever og lærernes frustrasjon gikk det i ett, og det var stort sett metal han hørte på så du kan tenke deg tempoet. Sepultura var et bandene husker jeg, og det var klin umulig å forstå hvordan han kunne høre på trahsmetal-maset. Vel, over tredve år senere skjønner jeg det godt. Foruten den passende tittelen er det deilig å høre noe så brutalt og rått av og til, noe som røsker opp i øregangen og får deg til å riste løse, en slags mental utrenskning om du vil.
Sepultura & Kollwitz på Union Scene i Drammen, Sepultura – Under Siege (Live in Barcelona).
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
Tidligere utgaver av Ferske spor
