Av: Musikkavdelingen Anmeldelser 30. mai 2020

Karawane – alt vi gjør er forgjeves (eller ikke…)

«Alt vi gjør er forgjeves (eller ikke…)» er tittelen på et prosjekt musikk- og scenekunstkompaniet Karawane satte i gang i 2018. Prosjektet er tenkt som del én av en trilogi som skal sluttføres i 2024. Prosjektet parrer elementer fra teater, film og musikk og gjør god bruk av spennende lydcollager/støycollager.

Tekst: Ådne Evjen / Foto: Kristin von Hirsch

Chris Erichsen står for regien på «Alt vi gjør er forgjeves (eller ikke…)». Han vil av mange av leserne være kjent som låtskriver, gitarist og vokalist i band som The Aller Værste!Løver og Tigre, og Ratataboo! Han utgjør sammen med Anette Röde Hagnell grunnpilaren i utformingen og utførelsen av stykket. Hagnell kommer fra Grenland Friteater, som er co-produsenter for prosjektet».

I tillegg til Erichsen og Hagnell finner vi Einar Ottestad/Sylvisphere: Oppfinner, instrumentbygger, lys-og lydkunstner, Ali Djabbary: Scenekunstner, dramatiker og billedkunstner, tilknyttet Verdensteatret, Nordic Black Theatre og Ways of seeing, Agnar Ribe: Lysdesigner og tekniker, tilknyttet Black Box teater, Snorre Sjønøst Henriksen: Musiker, komponist, DJ Snorrefromnorway.

Karawane skulle ha deltatt med forestillingen på Vårscenefest 2020 i Tromsø nå først i mai. Det gikk i vasken pga. koronaviruset, så i stedet utfordret festivalen utøverne til å lage digitale forestillinger under samlebetegnelsen «Vårskjermfest 2020». Dette tok Karawane på alvor og formet ut en digital versjon av «Alt vi gjør er forgjeves (eller ikke…)».

Den digitale versjonen måtte nødvendigvis bli annerledes enn sceneversjonen, og dette er også et poeng Chris Erichsen understreker når han blir intervjuet av Vårskjermfest 2020: – Vi synes det var en spennende utfordring å lage en ny versjon av forestillingen, en versjon som står på egne ben. Det var viktig for oss å lage en versjon som er skapt for det formatet det presenteres i, og ikke i en liksom-livesetting.

Forestillingen handler ifølge Karawane om «mennesker i drift. Om flukt, ensomhet og fragmentering i globaliseringens tidsalder.» Det eksistensielle i det moderne mennesket, avmakt, isolasjon, menneskelig lidelse og frykt er andre svært sentrale tema som berøres.

Vi får se offer for personlig vold gjennom historien om den forslåtte damen som passer inn i en offentlig staselig ramme selv med synlige blåmerker. Vi får se skremmende nattlys-bilder fra flyktninger som kaster stein på soldater som skyter på dem, og vi får en aldeles hjerteskjærende historie om den lille jenta i flyktningeleiren som beskjedent, men stolt viser fram den nye lua si, mens musikken går i bakgrunnen og Erichsen messer «knoklene i veikanten minner om sin eksistens/skinner i solrenningen/renvasket av det evige regnet.» Det er foruroligende på en måte som gjør det vanskelig å ikke la seg berøre.

Teknisk / kunstnerisk funker disse sammensmeltningen på en utmerket måte. Det er god flyt mellom film, musikk og skuespill. Det er spesielt artig for en gammel TAV!-fan å høre at det mer hissige gitartemaet mot slutten så absolutt er gjenkjennbart. Det er pågående, urolig og veldig effektfullt. Erichsen har også tatt med låten «Et annet sted» fra EP-en Eplepaien, Amerika og Gud» fra 1983.

Så er det viktig å understreke at dette ikke handler om enkeltpersoner, men om gruppen som helhet. De bidrar hver på uvurderlig vis til at prosjektet holder så høy kunstnerisk standard som det gjør. Til sammen utgjør de en dynamisk enhet.

Sjekk ut den digitale versjonen av «Alt vi gjør er forgjeves (eller ikke …)» og følg Karawane på deres videre ferd i globaliseringens tidsalder.

Den digitale forestillingen kan ses her

Mer om prosjektet her.