Av: Victor Josefsen Intervjuer 3. juni 2020

Fjordfunk: Endeløs instrumentell kraft

På tampen av fjoråret fikk vi bli kjent med noe av den fineste arktiske elektronikaen på platetallerkenene da prosjektet Fjordfunk kulminerte i albumdebuten «Infinite Zest». Det er en i stor grad instrumental lydreise med base i synther og lydprossering, men der det harmoniske og melodiøse står i sentrum. Deichman tok en prat med harstadmannen for å trenge litt nærmere inn i den fargerike funken fra nord.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Thomas Olsen

Dobbelalbumet «Infinite Zest» med Fjordfunk byr på endeløs instrumentell kraft i elektronisk form. Det gnistrer av dansbare grooves, tung elektronisk dub samtidig som man kan drømme seg bort i mer introverte og kontemplative melodier. Opphavsmannen til den arktiske funken, Jann Marius Dahle, forteller til Deichman om en ustoppelig kreativ gnist og flotte opplevelser i nordnorsk natur.

Kan du først fortelle meg om tittelen «Infinite Zest» (uendelig entusiasme/energi eller eventuelt alternativt tolket som et sitrusfruktskall som man aldri kan trenge gjennom) og hva du vil fortelle med den?

«Infinite Zest» er et ordspill på romanen «Infinite Jest» av David Foster Wallace. Det går også på at selv om jeg har vært mye syk så har jeg fortsatt en gnist når det gjelder det kreative. Føler jeg har mye inni meg som vil ut. Det kan være utfordrende spesielt etter at jeg hadde 6 brudd i ryggen og sliter med å sitte eller stå for lengre perioder. Det gjør at jeg har en klar idé i hodet om arrangement av eksterne instrumenter og gjør dette veldig kjapt, også bruker jeg heller tid på å lytte etterpå for å få en idé om hvordan det blir. Når jeg så er i form til å jobbe igjen, er det en definert idé om hvordan jeg skal gjøre det. Albumet ble til i løpet av 2 måneder, og jeg brukte vel til sammen kanskje 70 timer på det alt i alt. Det er vel derfor det føles som det er en rød tråd gjennom det. Førsteutkastet hadde 11 låter, men kuttet ned til 8 for at det skulle være 2 låter per side på vinylen, og dermed fin lyd på hele vinylen.

Du må nesten snakke om det praktfulle coveromslaget som du har fått laget til plata av Suzie Webb.

Suzie Webb gjorde alt grafisk for oss når Pål «Strangefruit» og jeg hadde labelet Luna Flicks. Ga henne frie tøyler om hva hun ville gjøre med design. Hun hørte albumet, og lagde designet ut fra hva hun hørte. Et lite kunstverk etter min mening. Hun er en veldig flink designer, og har laget cover for DumDum Boys og Mungolian Jetset blant annet.

Hva er den viktigste forskjellen mellom Fjordfunk og tidligere prosjekter, som Kango’s Stein Massiv, Kyd & Kango, The Icarema Project, utover at du samarbeider/har samarbeidet med forskjellige folk?

Den viktigste forskjellen er nok at jeg prøvde å lage et album som du kan høre hjemme, i bilen og samtidig fungerer i en klubb. Det er nok også et bevisst forsøk på å gjøre materialet mer melodisk i forhold til en del tidligere utgivelser som Kango´s Stein Massiv, de var mer bruksorientert for klubbspilling. Da var det ofte om å lage feite breaks og bra basslinjer, mens nå ville jeg ha et mer organisk lydbilde og en progresjon i lydbilde og melodi.

Hvor viktig har ditt tidligere virke som DJ vært for musikken du skaper som produsent/musiker?

Det har vært veldig viktig. Å være åpen for at du kan få folk til å danse til det meste hvis du pakker det inn på rett måte. Det har også gjort meg veldig nysgjerrig på musikk generelt. Har brukt mye tid på platebutikker i inn- og utland for å lete etter ny musikk som gir meg både kick og inspirasjon.

Du fikk alvorlige helseproblemer og måttet gjennomgå en nyretransplantasjon. Noe som blant annet gjør at du ikke kan drive som DJ og i svært liten grad opptrer live. Hvordan, og i hvor stor grad, har dette preget ditt kunstneriske uttrykk? Musikken din er fremdeles veldig rytmisk og dansbar.

Jeg har hatt 2 nyretransplantasjoner og det har gått noen år bort i det å bare være syk, hvis jeg tar de årene hvor jeg gikk i dialyse også. Er generelt i godt humør uten å være manisk, men opplevde perioden etter at jeg hadde 6 brudd i ryggen som veldig tung mentalt.
Det, og nesten ikke klare å bevege seg uten enorme smerter, var svært tung. At jeg klarte å lage et album etter det imponerte meg selv. Men heldigvis glemmer man smerte fort, selv om det preger min hverdag fortsatt.
For min egen del blir kanskje musikken min en form for kommunikasjon, selv om det høres veldig pretensiøst ut. Men de dårlige dagene blir lettere å holde ut hvis du faktisk har skapt noe og har en følelse av at tiden står stille. Opplever i hvert fall selv at det er tilstanden jeg går inn i når noe fungerer mens man skaper. Det er en herlig følelse som man gjerne vil ha mer av.

Har det hatt noe å si for det musikalske at du nå har valgt å flytte hjem igjen til Harstad? I så fall hvordan innflytelse har det hatt kunstnerisk?

Etter å ha bodd i Oslo, Bærum og Berlin var det en skarp overgang å flytte hjem til Harstad. Jeg valgte å flytte nordover fordi jeg var syk og ville ha ro rundt meg. Det er stor forskjell på å bruke uka di inne på Ullevål i Oslo og sykehuset her i Harstad. Når du går i dialyse er du rimelig utkjørt og kollektivtransport og stress i Oslo fristet ikke. Det jeg opplevde etter hvert var jo at det var ikke så mye å gjøre her så det å finne roen for å spille inn ting var mye større. Berlin og Oslo har mye kulturelt som frister og det stjeler mye av tiden du kunne brukt på å være kreativ. Det var fint å oppdage at kreativiteten blomstret.

Jeg opplever en musikalsk rastløshet i din diskografi med en del stilskifte, men likevel har du lykkes med å skape en gjenkjennelig signatur. Fortell om ditt forhold til ulike stilarter og musikalsk nysgjerrighet.

Det har vel litt med at jeg ofte ble lei hvis jeg følte jeg stivnet i et musikalsk uttrykk. Hvis folk vet hva de får hver gang jeg gir ut noe så har jeg nok stagnert musikalsk. Da er det jo ingen vits i å holde på etter min mening.

Nå vil jeg at du skal respondere til stikkordene som jeg gir deg og også si hvordan dette eventuelt er relevant for Fjordfunk.

Dub

Er vel en av musikkformene som har påvirket meg mest, selv om du ikke alltid hører det i musikken. Elsker dub mer en reggae på grunn av den kreative måten de tar låter og plukker dem fra hverandre, og så bygger de på en ny måte. Alltid vært en fan av Horace Andy og Lee Scratch Perry.

Norwegian Disco

Tja, hva skal man si. Havnet vel i den genren, selv om jeg bare lagde musikk. Disco har alltid vært stort i Norge på diverse discotek. Det var det i hvert fall når jeg vokste opp. Men det var ikke før jeg kom til Tromsø i 1992 at jeg følte at jeg traff likesinnede. Norsk disco er litt til venstre, og det er nok den største grunnen til at folk i utlandet liker det. Folk tør å ta sjanser, og selv om miljøet er lite har det satt internasjonale spor. Det er fint.

Jazz

Stort tema, men følte at jeg alltid ble dratt mot jazz som var opprørsk. slik som «Bitches Brew» og «On the Corner» av Miles Davis. Senere oppdaget jeg Terry Riley, Steve Reich og Yusuf Lateef. Dette var komposisjoner som kunne være veldig esoteriske, men samtidig kastes inn i et elektronisk sett. Glemmer aldri når jeg spilte i Slovenia. Bjørn Torske hadde vært der og ga klar beskjed om å ta med skiver du drømmer om å spille. Mikset Yusuf Lateef med en Maurice Fulton skive, og folk tok av. Det kommer jeg aldri til å glemme. Opprørske slovenere med et utrolig åpent sinn musikalsk kombinert med den beste maten jeg har spist sammen med verdens fineste folk. En stor opplevelse.

Chicago house

Dette var jo starten på den elektroniske musikken jeg hørte sammen med techno fra Detroit. Var alltid mest påvirket av NY house og garage i starten. Men føler alle disse har påvirket meg på en eller annen måte.

Aurora Borealis/Nordlys

Lagde jo en låt som heter «Borealis» på albumet. Den ble laget en natt med nordlys etter en enorm måneformørkelse som var utrolig. Månen var stor og rød og påfølgende natt kom nordlyset. Låten kom ut av det. Prøvde å få en bevegelse inn i musikken som på en måte beskrev måten det danset på.

Instrumentering

Det blir jo mye synth da, men prøver å få det til å høres varmt ut på en måte. Samtidig høres musikken min både gammel og ny ut på en måte. Brand new second hand liksom. Ellers prøvde jeg å få musikere inn med instrumenter som kunne tilføre et lydlandskap som passet låten og dynamikken.

Organisk instrumentering i elektronisk musikk

Det er et tveegget sverd etter min mening. Synes dessverre det er altfor mange eksempler hvor du ender opp med en trommemaskin med et orkester over. Høres ut som to ulike ting som krasjer etter min mening. Todd Terje har løst dette veldig fint med sine livesett etter min mening.

Synth og samples

Det blir jo mye synth på låtene jeg lager siden jeg spiller nesten alt selv. Men du kan gjøre mye med synther avhengig av hva du skal gjøre. Samplet mye for 20 år siden, men unngår det helt nå. Syns det er mer gøy å ha lagd alt selv nå. Men det er noen som er helt rå på dette, og det elsker jeg.

Bruken av vokal/stemme på plata

Vokallåten er med Dominique Leone og var en låt jeg startet på for over 15 år siden. Gjorde en remix for han og han la på vokal for meg. Men følte alltid at produksjonen min ikke holdt god nok kvalitet i forhold til hans bidrag så lot den ligge i skuffa lenge. Ivar Winther spilte inn piano til den og det var da jeg skjønte at låten trengte en annen produksjon som var litt mer progressiv og ikke så stivbent som den originale var.

Vokal som instrument

Skulle ønske jeg kunne synge. Heldigvis hører jeg at jeg ikke innehar den evnen. Ingen Idol for meg.

Kan du si litt om hva følgende har betydd for din musikalske utvikling? Hva lærte du av å være del av disse miljøene?

Brygga Radio / Tromsø

Brygga Radio var nærmest full anarki hvor det ikke var noen grenser for hva du kunne spille. Jeg kom fra Harstad hvor jeg hadde radioprogram med Lars Sandness (Poppa Lars) fra Tungtvann. Vi testet grensene som det holdt og ble tatt av lufta flere ganger uten å si så mye mer om det. Brygga Radio føltes som anarki med ansvar.
Kunne spille musikk i 4 timer uten å prate i mikrofon i det hele tatt hvis du ønsket det. Geir Jenssen (Biosphere) hadde sitt faste program der, Bleep Culture, noe som påvirket meg veldig. Han solgte også skiver. Han var den første jeg kjøpte skiver fra som virkelig påvirket meg. Ble også kjent med Rune Lindbæk og Bjørn Torske via Brygga Radio. De to har jo gjennom årene påvirket meg veldig.
Ellers var Tromsø en by som elsket US house og garage samt disco og funk. Det var et lite miljø, men dette miljøet ga meg venner som jeg har den dag i dag nesten 30 år senere. Her må jeg nok trekke frem min tidligere partner Raymond Hansen (Syntax Erik og K.Y.D.) som lærte meg masse teknisk og ikke minst kreativt. Han er nok den som har påvirket meg mest opp gjennom årene.

Berlin / Panorama Bar

Ble booket til Panorama Bar 3-4 måneder etter at de åpnet. Husker at Tore Gjedrem fra Ost & Kjex sa til meg at jeg burde glede meg fordi de hadde vært der noen måneder før. Fikk kultursjokk første gang jeg kom dit. Dette var min første spillejobb i Tyskland. Er nok verdens beste klubb på mange måter. Elsker at klubben er så åpen for absolutt alle.
Det å spille der var en opplevelse, for å si det mildt. Hadde med meg en av mine beste venner dit en gang og opplevelsen av at de åpner persiennene med soloppgang samtidig som det er takeoff i livesettet ditt er magisk. Ellers har jeg spilt mye i Berlin og bestemte meg for å flytte ned dit. Hadde allerede trappet ned DJ-virksomheten før jeg kom dit, så akkurat det var ikke noe stort savn. For mange dårlige kaféjobber hjemme i Oslo trakk gleden ut av det for min del. I stedet klarte jeg å besøke over 50 gallerier og museum i Berlin mens jeg var der. Det var virkelig verdt det. Har fått mange gode venner i Berlin og ser på byen som et slags andre hjem.

Fortell litt om Luna Flicks og ditt forhold til den etiketten.

Jeg shoppet litt rundt for labels for det første albumet jeg lagde, og ble da oppfordret av distributører til å starte et label. Pål Nyhus (Strangefruit) var den jeg tenkte på som god partner, og dermed kokte vi litt på navn og hva det skulle inneholde. Et slags etos, om du vil. Vi ville at det skulle høres ut som det kom fra månen. Utenomjordisk på en måte. Kun bruke folk vi kjente som artister. Ellers så var vi inspirert av Factory Records, Mute og Warp. Tony Wilson var på en måte en slags skytshelgen. Vi hadde som mål på fleip at vi skulle tape penger på hver utgivelse fordi artworken var så dyr å trykke, inspirert av «Blue Monday» 12″ til New Order på Factory Records. Det klarte vi. Samtidig fikk vi gitt ut musikk av venner og bekjente som Skatebård, Mari Boine, Mungolian Jetset, Hardway Bros, Ost og Kjex og Fjordfunk blant annet. Det største med Luna Flicks var å jobbe med Pål Nyhus og senere Øyvind Morken som ble label manager for oss.

Til slutt vil jeg at du snakker litt om de andre involverte på denne plata og hva de tilfører.

Ivar Winther

Ivar er en gammel venn som har gjort mye forskjellig for meg. Akkurat på denne låten spiller han piano. Han er særs fin fyr som er multiinstrumentalist. Jeg får bestandig høy kvalitet på de tingene Ivar gjør for meg. Han har spilt for mange band i Oslo. Blant annet Snuten, King Midas og Turboneger.

Leon van Egmond

Leon er fra Amsterdam og spiller diverse blås for meg.

Toby Wilson

Han spiller dobro og steele for meg. Traff han på en nettside for freelancemusikere.

Dominique Leone

Dominique Leone traff jeg ved en tilfeldighet i Oslo for rundt 15 år siden. Han og en kollega bodde hos meg under en Oslo-turné de hadde, Han har også jobbet med Mungolian Jetset og ga ut et album på Lindstrøms eget label. Han har en fantastisk stemme som kan minne om Brian Wilson blant annet. En god venn som var behjelpelig med å låne ut stemmen sin.

Wagner Silva

Wagner er fra Rio de Janeiro og har lagt gitar på mye for meg. Veldig flink gitarist.

Yaroslav Kiyashko

Yaraoslav er fra Ukraina og gjør diverse bassjobber for meg. Traff han på samme nettsted.

Joni Fuller

Joni er fra UK og er en merittert fiolinist som har spilt med Phil Collins blant annet samtidig som hun lager musikk for blant annet Netflix.

Hvor viktig er dette med mastringen for at det låter så fett?

Mastring er veldig viktig for å få jevnt lydnivå på alt samt få frem detaljer i miksen som ligger der. Brukte samme mastering engineer som Røyksopp brukte. Veldig fornøyd med lyden.