Sensurerte platecover
Tekst: Stian Bjørnsson Hope
Det er ikke så ofte vi opplever problemstillingen i dag. Det nyeste eksempelet, jeg kjenner til, er Sky Ferreira, som ble anbefalt av plateselskapet å sladde brystvortene på debutplata Night Time, My Time i 2013. Ferreira nektet, og plata kom ut, som planlagt. Det ble riktignok laget en ny versjon for å please iTunes – brystvortene ble croppet, men det kvalifiserer neppe til streng sensur.
Med noen få unntak, er de fleste eksemplene under til salgs i butikken i dag. Så, vi har kommet lengre, om enn ikke så veldig langt.
The Rolling Stones – Beggars Banquet (1968)
Marcel Duchamps Fountain (en urinal) skapte stor oppstandelse på en kunstutstilling i New York i 1917, og toaletter var fremdeles tabu når Rolling Stones slapp albumet Beggars Banquet i 1968. Gud forby at noen skulle se hvor vi alle gjorde fra oss. Alternativet ble et cover formet som en invitasjon til, ja, nettopp, en bankett. Det opprinnelige omslaget dukket først
opp på 80-tallet igjen.
Et toalett var også problemet for The Mamas and The Papas, på albumet If You Can Believe Your Eyes and Ears (1966). Det ble løst ganske så uskyldig ved å putte en plakat over vederstyggeligheten.
Jimi Hendrix – Electric Ladyland (1968)
Peace and love og den seksuelle revolusjonen var godt i gang på 60-tallet, likevel, en gjeng med nakne damer og en hel haug med pupper ble for sterk kost. (Det var i tillegg et utbrettsomslag, det er egentlig dobbelt så mange nakne damer her. Fysj!). Det var tydeligvis bedre med en lettere orgastisk Hendrix.
The Beatles – Yesterday…and Today (1966)
The Beatles protesterte angivelig mot Vietnamkrigen, eller mot USAs evige ompakking og omstrukturering av låtene, på platene deres. Eller var det bare snakk om svart humor? Uansett, det ble for drøyt for det amerikanske plateselskapet Capitol, som til slutt trakk tilbake 750 000 eksemplarer, og heller puttet gutta i en koffert.
XTC – Skylarking (1986)
Denne utgaven så aldri dagens lys, såvidt jeg vet. Den ble kjapt bannlyst av Virgin Records, og XTC fikk sikkert smekk på lanken. Men, i 2010 kom den ut på lekker dobbel vinyl med den originale omslagskunsten: Kvinnelig pubishår på forsiden og mannlig på baksiden. Vokalist og låtskriver Andy Partridge skal ha uttalt følgende: «I found that it nicely summarized the time, the place and the feeling of the album, and there was a ‘Lady Chatterley’s Lover’ side, mischievous outdoor sex.”
Blind Faith – Blind Faith (1969)
En ung naken jente som holder på et sølvromskip ble for drøy kost på det amerikanske markedet. Noen tolket flyet som et fallossymbol, mens andre tok helt av, og spredte rykter om at jenta ble holdt som en sexslave av bandet. Fotograf Bob Seidemann tenkte på menneskets kreativitet og uskyldhet når han tok bildet. Yeah, right! Mariora Goschen, jenta på bildet, var bare 11 år, og ble lovet en hest hvis hun stilte opp på bildet. Hun ble avspist med 40 pund.
The Strokes – Is This It (2001)
Mange tenkte nok at dette var et lite nikk til Smell the Glove fra Spinal Tap-filmen, men, ifølge fotograf Colin Lane var det nærmest en tilfeldighet. Kjæresten hans hadde akkurat kommet ut av dusjen, og plukket opp en skinnhanske, som lå igjen etter en tidligere fotosession, og dett var dett. Colin Lane: «We did about 10 shots. There was no real inspiration, I was just trying to take a sexy picture.» Puritanerne i USA raslet selvfølgelig med sabelen, og The Strokes kom opp med et alternativt cover: Et nærbilde av banen til subatomære partikler i et boblekammer. Vokalist Julian Casablanca skal visstnok ha likt det bedre. Nerd.
Guns N‘ Roses – Appetite for Destruction (1987)
Axl Rose ville egentlig ha et bilde som viste eksplosjonen av Challenger-romferja i 1986, men landet heller på et bilde som viste en jente med trusa på knærna, og en robotvoldtektsmann, som er i ferd med å få sin velfortjente straff. Vel, mange butikker i USA nektet, som ventet, å selge platen, og plateselskapet inngikk et kompomiss ved å putte det inni albumet istedenfor. Til slutt fikk vi det velkjente bildet med korset og hodeskallene, som representerte de fem medlemmene. Ganske tøft i grunnen.
Lynyrd Skynyrd – Street Survivors (1977)
Her var det ikke snakk om sensur, snarere respekt for de døde. Tre dager etter albumet kom ut styrtet bandets fly, og 6 stykker ble drept, deriblant medlemmene Ronnie Van Zandt, Steve Gaines og hans søster og kordame Cassie Gaines. Av hensyn til familien, og respekt for de omkomne, endret de gjenværende medlemmene omslaget til et noe mer passende, et cover med svart bakgrunn. Et slags sørgebind, om du vil.
Funkadelic – The Electric Spanking of War Babies (1981)
Plateselskapet Warner Bros. tillot ikke Pedro Bells coverkunst som viste en naken kvinne liggende inni et falloslignende romskip. Bell svarte med å klæsje litt grønt over og beskjeden: «Oh Look! The cover that «they» were to scared to print!», og med ertende oppfordringer om å ta en snikkikk «Peek here», Peek here too». Smartingen.
Roxy Music – Country Life (1974)
Jepp, pupper igjen.
Big Black – Headache (1987)
Ikke så vanskelig å forstå at dette coveret ble en, eh, hodepine, for de fleste. Et nærbilde av en person som har tatt selvmord ved å skyte seg i hodet med en hagle, ble trykket opp i et svært bergenset opplag, og pakket inn i et svart omslag, som var laget av vinyl fra en ekte likbag. Steve Albini fornekter seg ikke. Coveret ble erstattet av en tegning laget av Savage Pencil a.k.a. den britiske musikkjournalisten Edwin Pouncey.
Dead Kennedys – Frankenchrist (1985)
Her var ikke coveret problemet, men plakaten som fulgte med, H. R. Gigers Landscape #XX, eller Penis Landscape, en rad med peniser og vulvaer som interagerer. Jello Biafra, bandets vokalist, ble trukket for retten for å ha distribuert skadelig materiale til mindreårige. Han ble ikke dømt, men plateselskapet hans, Alternative Tentacles, gikk nesten konkurs.
H. R. Giger fikk for øvrig en Oscar for design og visuelle effekter for Ridley Scotts Alien i 1979.
Hvis du har lyst å lese om flere sensurerte platecover så søk «banned album covers» på vedensveven. Da finner du Tad – 8-Way Santa (1991), Jane’s Addiction – Nothing’s Shocking (1988) og Ritual De Lo Habitual (1990), Kanye West – My Beautiful Dark Twisted Fantasy (2010), Slayer – God Hates Us All (2001) og Christ Illusion (2006), Alice Cooper – Love It to Death (1971), Bat For Lashes – The Haunted Man (2012), David Bowie – Diamond Dogs (1974), Tin Machine – Tin Machine II 81991) mfl.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
