Barren Womb – høyoktan støypunk med fliret på lur

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Ole Ekker

Det Trondheimsbaserte tomannsorkesterets fjerde fullengder er noe av det heftigste vi har hørt på denne siden av Årabrots «Revenge», og har i grunnen vel så mye til felles med amerikanske compadres som nordiske kamerater innenfor punk og metall. Det er hissig, slagkraftig, egensindig, seigt og fengende som bare det. Humoren er alltid rett rundt hjørnet bak de blytunge, eksperimentelle riffene som de hamrer frem.

Barren Wombs «Lizard Lounge» besitter en smittende energi som får deg til å trampe takten, danse uhemmet i stua og skoggerle om hverandre. I løpet av den knappe halvtimen  får vi  historier om apati, diabetes, kreft, konspirasjonsteorier, død, depresjon, metamfetamin, incels og annen redneck-kultur. Man kan bli svett av mindre. samtidig er det en aller tiders resept mot likegyldighet og tristesse. Vi overlater ordet til den finskeættede Tromsøværingen og Narvikingen med spanske røtter.

Hvordan jobber dere sammen i Barren Womb? Har dere noe bestemt arbeidsfordeling i forhold til praktiske og musikalske roller som kreves underveis? Har tilnærmingen til musikk endret seg fra den dere hadde i Like Rats From A Sinking Ship?

Tony er primus motor når det kommer til planlegging, booking, mails, merch, illustrasjon og alt det andre. Mye som i Like Rats, men da var Remi også med å dra lasset. Jeg kjører bil, horer på SoMe og snakker med dere. Når det kommer til det kreative jobber vi konstant med ting. Tony er naturligvis riffmesteren, men det hender jeg kommer med akustiske arrangement som han tilpasser sin særegen tuning og stil. Ofte er det en følelse av sangen, riffet eller partiet som samarbeides fram via jamming og skitsnakk. Vi er nok mer effektive i forhold til Like Rats, selv om framgangsmåten er mye det samme. Flere kokker, mere søl.

Kan dere fortelle om albumtittelen «Lizard Lounge» og forholdet deres til øgler og bandet The Lounge Lizards?

Har ikke hørt om dem før nå. Instant fan! Takk for tipset. Øgler er jo kaldblodige jævler. Reptilenes svar på katter og potensielle arvtagere av jordkloden, som er fornøyde med global oppvarming. Det går jo ikke an at så onde folk som Trump er mennesker. Vi ville ha en tittel som speiler zeitgeisten. Verden er en øglepark, alle vil på all inclusive og pule fremmede.

Kan dere drøfte begrensninger og fordeler ved det å være en duo?

Føler ikke det er noen begrensninger. Vi skaper musikken sammen og når det ikke er flere i rommet, har man ikke en forventning av flere elementer heller. Det er frigjørende å være kun to, skrive det man vil og ikke bekymre seg for overflødig tjafs. Men med det sagt så kunne man godt hatt en kis på kun tamburin i alle bandene man spiller i, men det blir litt i overkant Pål Pot stemning.

Fortell om den fine grafikktegningen som kler omslaget på plata. Hvem har laget den og hvordan står den til innholdet?

Julie Ebbing er en fantastisk artist fra Bangsund og vi er sykt stolte av at kunsten hennes pryder omslaget. Hun jobber mye i tresnitt, noe som også er tilfellet på dette smykket. Tror faktisk det er et slags selvportrett og det passer perfekt til skiva. Den følelsen av å være så oppgitt at hen må høvle seg i trynet med en ostehøvel har vi prøvd å touche med denne plata, og både den følelsen og verdensbildet er noe vi vet vi deler med Julie. Julie Ebbing for president. Fitte er makt!

Jeg vil gjerne at dere responderer til stikkordene med deres forhold til dette og til slutt hvorvidt det er relevant for «Lizard Lounge» og Barren Womb.

Slogans/oneliners og ordlek er det mye av både på denne plata og tidligere skiver med Barren Womb.

Å vokse opp på nittitallet har nok preget oss både musikalsk og ellers. Oneliners er jo noe som definerer en god nittitallsfilm. Det er også gøy med korte setninger der plot og punchline er i ett. Vi liker ikke å kaste bort tid på lange, svevende utgreiiinger.

Humor.

Må man ha i en blek verden.

Crop Circle Jerks og bandet Circle Jerks.

Føler sekter, religioner, klubber, lag, politiske parti o.l. bare er runkeringene til folk med like meninger. De tør ikke å utfordre sine etablerte synspunkter og det er slitsomt. «Crop Circle Jerk» handler om dem med mest sølvfolie rund hodet, og drar for så vidt paralleller til å følge noe blindt til fascismen. Circle Jerks er helt ok.

Metamfetamin og andre former for rusmiddel.

Meth forbinder jeg med de triste skjebnene til noen som nok ikke ønsket seg en slik skjebne, men som kom som et resultat av oppvekst, fattigdom, undertrykkelse, eller bare misforståelse og feilbehandling av systemet. Kaffe, nikotin, sukker, bønne, sosial media og alkohol konsumeres på jevnlig basis.

Røyking / Smokes, Let’s Go.

Røyking blir litt som den ostehøvelen i trynet på omslaget, en selvdestruktiv måte å takle verden på.

Amphetamine Reptile.

Kul label.

Støyrock.

Er det egentlig rock, men mer støyete? Vet ikke. Det føles og høres rett nok ut i våre øre, om man må selvdefinere. Vi har gjort mye rart opp gjennom årene og blitt definert deretter. Samme faen.

Stoner Metal / Rock.

Meh.. Med friske unntak.

Providence Sound (Lightning Bolt, Arab on Radar, Six Finger Satellite etc).

Lightning Bolt var jo et av de bandene vi hadde i bakhodet når vi leflet med tanken om å danne en duo. Vi var også på turné i United Snakes med Providence-bandet Grizzlor for noen år siden.

Big Business / Melvins.

Inspirasjon til å være høyproduktiv og rar.

Alt-right internettgrupperinger / Hairy Palms.

Alt-right er en penere måte å si rasist, sexist eller homofob på. Leste nettopp en sak der en incel sprengte av sine hairy palms i et forsøk på å mekke en hjemmelaget bombe til å drepe heialedere med. Karma is a bitch. Heldigvis er intelligens mangelvare hos de fleste som bikker for langt til høyre. Uheldigvis har de fortsatt stemmerett og lirer av seg grumsete meninger litt for ofte i det offentlige rom.

Noen spesielle opplevelser som ligger bak låta «Karma As a Tour Manager»?

Generelt det å turnere DIY. Det er litt russisk rulett når man prøver å erobre nye steder, og uten et kjempeapparat i ryggen trenges det en del god karma for å overleve.

«Hydrophonic Youth» er et pek eller hyllest til Megaphonic Youth?

Hørt lite på. Mer en hyllest til kidsa. Vape nation. Ut å demonstrere for klima.

Fortell om Loyal Blood Records og bandets forhold til etiketten.

Vi er ikke lojale til noen, men elsker Loyal Blood, bandene som er på etiketten og Yngve som driver sjappa. Mye kulere enn hippe kapitalister med kred.

Fortell også om valget av Eirik Øyen og Fjøset Lydstudio og påvirkningen han og studioet har hatt på sluttresultatet. Hvilke kvaliteter har han og hva gjør dette studioet bra for Barren Womb?

Eirik skjønte greia vår umiddelbart. Vi har samme forkjærligheten til å vrenge skiten og han får fram den rå livefølelsen vi vil ha. Vi har mange felles referansepunkter og jobber godt sammen. Han og studioet er også et kvarters sykkeltur unna der jeg bor på Otterøya, så det blir naturligvis mye samarbeid. Eirik sier sjelden nei, liker å eksperimentere og sier fra om noe er helt krise.

Dere er et hardtarbeidende band som turnerer mye. Kan dere si noe om savnet av å spille live? Hvordan dere har brukt tiden under Covid-19 restriksjoner og om eventuelle konsert- og turnéplaner fremover?

Vi var så heldige å ha en turné med Loyal Blood Records i januar. Det og en heftig endring av forventninger har hjulpet. Vi hadde også en strømmekonsert som slippfest og det var faktisk steike artig. Tiden hittil har blitt brukt til å skrive nytt materiale med diverse prosjekter, inkludert dette. Vi har jobbet mye rundt albumslippet og midt på sommeren har vi konsert med Twin Serpent, et av datterprosjektene våre. Når verden åpnes igjen skal vi slite ut punkeruta.

Til slutt vil jeg gjerne at dere velger fem låter hver som har vært til inspirasjon under innspillingen av albumet og fortelle hva dere liker med disse låtene og eventuelt hvordan låtene har påvirket deres tekster, melodier eller lyduttrykk.

Timo:

Special Helmet – Viagra Boys 
Bandet og deres uttrykk har vært stor inspirasjon. Både tekst og musikkmessig. Kan høres på «Hairy Palms», selv om vi har hatt riffene til den liggende minst 6 år.

Cop killer – John Maus 
Noen ganger må man bare si det rett ut. No justice, no peace, no rasist police.

Riding Bikes – Shellac 
Og noen gang må man bare ta tiden til hjelp og lage rare lyder.

Walking in the Snow – Run the Jewels
Viktig låt akkurat nå. Ble sluppet etter skiva vår, men RTJ har vært med oss lenge. Disse gutta blander politikk og party på en måte vi kan bare drømme om.

Venom – Little Simz 
En artist bør ta et standpunkt i en turbulent verden og vi som er privilegert bør gjøre alt for å flate ut kurven. Likestilling nå!

Tony

Goin’ Out West – Tom Waits
Gamlefar Waits har en spesiell plass i våre hjerter og refereres ofte til. Denne låten romsterte i bakhodet da vi jobbet med «Hydroponic Youth».

The Reason They Hate Me – Daughters
Mesterne av rytmisk dissonans! Veldig inspirerende.

Nature Boy – Primus
«Hva ville Larry Lalonde ha gjort?», var et ofte stilt spørsmål rundt omtrent hver eneste gitarmelodi.

It’s Catching Up – Nomeansno
Syrlig, sarkastisk og irriterende fet flinkispønk.

You Think I Ain’t Worth a Dollar, But I Feel Like a Millionaire – Queens of The Stone Age
Vi har slått opp i denne brukerveiledningen for rock ved flere anledninger på «Lizard Lounge».

Barren Womb – Lizard Lounge

Les også:

Barren Womb – Smokes, Let’s Go (Ferske spor uke 23/2020), Barren Womb – You Do The Meth (Ferske spor uke 21/2020), Barren Womb – Drive-Thru Liquer Store / Mystery Meat (Ferske spor uke 10/2018).

Se også relaterte saker under.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog