The Yum Yums: – Ramones skrev bibelen og grunnloven!

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: The Yum Yums

«For Those About to Pop» er et sant overflødighetshorn av catchy melodier, rockende gitarer, luftige harmonier og refrenger som det er lett å synge med på. The Yum Yums finner ikke opp hjulet på nytt, men byr opp til en real fest med lettfattelige, morsomme tekster og smittende energi på deres femte album. De som er fans av bandet får alt de ber om, og litt til, mens nye lyttere kan glede seg til å oppdage hvorfor Mossebandet har fått en sterk posisjon og mange venner på den europeiske power pop-scenen. Henriksens øre for melodier, og evne til å lage fengende låter, førte ham til topps som låtskriveren for Charmed med låta «My Heart Goes Boom» i den norske Melodi Grand Prix-finalen (Eurovision Song Contest) i 2000, og til en ellevte plass i den europeiske finalen, men den kommer enda mer til rette når han selv står bak mikrofonen og fremfører power pop på det nye The Yum Yums-albumet som slippes 1. juli.

Hvordan er bandkjemi og arbeidsmetodikken i The Yum Yums i forhold til andre band dere har vært, eller er, involvert i som The Cosmic Dropouts, The Vikings, The Twistaroos, Stroyers, Siste Dagers Helvete, Caroline & The Treats, The Joyful Tears, Vibeke Saugestad Band, Major Marraccas, Hellride, Barn Av Regnbuen, The Graves, The Incubators?

Morten

Jeg kan bare snakke for meg selv, og de bandene jeg selv har vært med i… Tar det kronologisk.

I Stroyers var vi 4 17-åringer som spilte i våre første band, sterkt punkinspirert. Vi følte oss stort sett fram, men jeg endte opp som gitarist og låtskriver, sammen med vokalist Pål Andreassen. Med noen bidrag fra forskjellige likesinnede kompiser. Vi ga ut en fullengde-kassett!

I Siste Dagers Helvete var jeg gitarist, som skrev det meste av musikken og et fåtall tekster. De øvrige tekstene ble skrevet av vokalist Oskari Lehtonen. Vi ga ut Norges første hardcore punk LP, «The Hell», i 1983! Reutgitt senere med originaltittelen «Helvete Er Løs» på Tiger / Fysisk Format for et par år siden.

I The Joyful Tears og Major Maraccas var jeg bare en av to gitarister.

I The Cosmic Dropouts var jeg, som i The Yum Yums, stort sett eneste låtskriver, ihvertfall på de 2 siste albumene («Hoolabaloo» og «Sonic Circus»). På det første («Groovy Things») skrev jeg for det meste musikken (bortsett fra coverlåtene), mens Arne Thelin skrev tekstene.

I The Vikings var jeg også en av to gitarister, men skrev et par låter sammen med bassist Steve Baise (ex The Devil Dogs). De øvrige ble skrevet av gitarist Knut Schreiner, trommis Thomas Seltzer og allerede nevnte Steve Baise. Vi ga ut albumet «Go Berserk», og flere singler.

I The Yum Yums er jeg eneveldende (prøver jeg ihvertfall å fortelle de andre). Jeg synger, spiller gitar, skriver låtene og er produsent.

I Vibeke Saugestad Band var jeg bare en av 2 gitarister, når jeg fikk lov…

I The Twistaroos skrev jeg musikken til de fleste av de egne låtene, og flere av tekstene i samarbeid med Vibeke Saugestad. Flere coverlåter!

I Caroline & The Treats er jeg gitarist, låtskriver og produsent. Caroline skriver tekster og jeg dikterer musikken. Bassister og trommiser gjør (stort sett) som de får beskjed om.

Ulf

I Barn Av Regnbuen, Tip Toppers og Incubators var tekst og melodi stort sett ferdig før jeg fant noe passende og banke til dem. Graves husker jeg ikke, sikkert noe tilsvarende. Glemte å nevne Hellride ift. måter å jobbe på. I Hellride hadde vanligvis Pete og eller Zugly riff eller hele låter mer eller mindre ferdig før vi gikk løs på dem i øvingsokaler. Yum/Morten tenker mye rytme og programmerer et trommespor som stort sett følges, med noen små endringer. Spørsmålet som vi stiller oss (og alle andre burde stille seg) er: «Hva ville Ramones gjort?». Og så gjør vi det sånn.

Hva skiller dagens utgave av The Yum Yums fra de tidligere?

Morten: Ikke stort, bortsett fra at ethvert medlem som har vært med bidrar med sine egne kvaliteter. Det viktigste er at alle er relativt enige om den musikalske retningen, og at Ramones skrev bibelen og grunnloven! Eventuelle nye medlemmer må først besvare inngangs-spørsmålet: «Hvilket er ditt favoritt Ramones-album»? Det er et «trick-question», som er langt vanskeligere å svare på enn man skulle tro.

Hva bidrar de ulike bandmedlemmene med og hva er deres musikalske styrke?

Ulf Ramone Bendiksen

Morten: Dritgod trommis, med vestens raskeste høyrehånd!
Gunnar: Ulf er ALLTID fjellstø med bøtter og spann med driv.

Gunnar Brøntveit

Morten: Svært entusiastisk gitarist og stuntmann!
Ulf: Elsker å være på scenen og det smitter over. Leverer godt på gitar og kor!

Frank Reiten

Morten: Frank er en strålende fyr, som egentlig kommer fra rockabilly-verdenen, med ståbass og alt! Han brukte litt tid på å lære seg «vanlig» bass, men det kom seg raskt. Tror allikevel Yum Yums ble litt «trangt» for han.

Morten Henriksen

Gunnar: Han har en låtskriver-teft som ingen andre. Rekka med band han har spilt i, snakker for seg selv. Digger måten han klarer å strippe ned låtene til å bli enkle, men utrolig fengende. I perioder «spyr» han ut låtideer, og det aller meste er som regel kanonbra! Så tikker det inn en e-post hvor det står: «Ja?? Har dere fått hørt på de 22 siste i dropboksen…?»

Ulf

Morten: Er en fabelaktig låtskriver med en popteft av de sjeldne. Han er en svært habil gitarist og bassist. Han startet karrieren sin som trommis så han tenker også veldig rytme når han lager låter. Som om ikke det var nok så er han i tillegg en god vokalist med en unik, nesten androgyn stemme. En komplett musiker m.a.o.
En annen ting jeg synes han er veldig god på er å sortere låtene han lager til de ulike bandene han er i. På den måten blir stilen mere reindyrka og fansen veit hva de får! Han har veldig stor kunnskap om musikk og vi har veldig lik smak. Jeg er han evig takknemlig for utallige band og låttips opp gjennom åra! Han er i tillegg en av de morsomste (og mest sta..) personene jeg kjenner!

Hvorfor albumtittelen «For Those About to Pop» og hva vil dere formidle med den?

Morten: Først og fremst var tittelen bare ment som et dårlig ordspill på AC/DCs bauta av et album, «For Those About to Rock (We Salute You)». Vår tittel er også en hyllest til våre trofaste fans gjennom 27 år, som også blir utdypet i vår låt med samme tittel.

Sånn apropos AC/DC, hvilket forhold har du til denne rockeinstitusjonen?

Morten: Jeg har et «helt greit» forhold til AC/DC, men er ingen stor fan. Ulf og Gunnar er store fans!

Du har valgt å produsere selv med hjelp fra co-producer Christian Jacobsen. Hvorfor det valget? Og hva er forskjellen på å gjøre det selv og å involvere ekstern produsent? 

Morten: Jeg føler at jeg har en veldig klar mening om hvordan et Yum Yums album skal og bør høres ut, og med «For Those About to Pop» mener jeg at den vurderingen endelig har fått full uttelling! Jeg kan ikke så mye om den tekniske biten, men jeg har fått uvurdelig hjelp av min svigersønn Christian Jacobsen, som er en av Norges beste pop-miksmastere, pluss at han bidro med litt ekstra keyboard-krydder.

Dere har spilt i en hel rekke ulike studioer. Hva er viktigheten av et studio? Og hva kan det gjøre, eller ikke gjøre, for en innspilling?

Morten: Nå har teknikken kommet så langt at folk flest kan gjøre bra innspillinger på sine egne datamaskiner. Bortsett fra trommer, som vi fortsatt må til et profesjonelt studio for å spille inn. Jeg stortrives med å spille inn gitar, bass og vokal i «fred og ro». Helt feil uttrykk, selvsagt!

Gunnar: Vi har gjort mye i ulike lokaler (blant annet øvingslokalet i Moss) vi har hatt mulighet til å disponere, der vi ikke har trengt å stresse med tiden. Jeg tenker at det har bidratt til at denne skiva er veldig gjennomarbeidet. I tillegg til kanonjobb av Christian med trommelyd og mix, så klart!

Endelig er femte plate her etter sju års pause. Hva har skjedd med bandet i mellomtiden?

Morten: Det har vært en del problemer under innspilllingen av dette albumet. Noen bandmedlemmer har kommet og gått, tilgangen til lokaler å spille inn i har variert, vi var gjennom minst 4 forskjellige Mac’er – og eksterne harddisker krasjer. Entusiasmen har til tider vært på lavpunktet, men vi fikk det da til, til slutt… på ren trass!

Gunnar: Etter siste skive har vi spilt masse konserter i Europa og noen i Norge, med størst vekt på Spania, Italia og Tyskland. Vi gledet oss veldig til å headline Pump It Up – A Powerpop Weekender sammen med blant annet Paul Collins Beat i London i juli.

Hva har lytting til andres musikk og egen arrrangørvirksomhet betydd for bandets utvikling?

Morten: Lytting til musikk generelt er VELDIG viktig! Vi er ivrige musikknerder alle sammen, og gjennom å høre på MYE musikk, har vi destillert ut hva vi liker og ikke liker. Vi er ikke ALLTID enige, men vi blir det som regel til slutt. Alle låtskrivere stjeler som ravner fra hverandre, inklusive meg selv! Hører man nok på andre band og deres låter og fremgangsmåter, lærer man MYE!

Gunnar: Jeg får alltid masse påfyll av nye band når vi er på turné, enten det er fra Mac´en til Morten i turnébussen eller å se andre band vi spiller sammen med! Jeg har gledet meg lenge til skiva kommer ut, men om mulig enda mer til å spille låtene live! Vi har spilt mange av låtene fra FTATP live allerede, fint å bli godt kjent med låtene på den måten, før de spilles inn.

Hva er en bra låt?

Morten: «Rockaway Beach» med The Ramones!

Hvor viktig er originalitet?

Morten: Relativt viktig, men det bør ikke tvinges fram. Med en naturlig utvikling kommer det fram av seg selv! «Det er bedre å ikke utvikle seg, enn å innvikle seg», pleide legendariske Willy B. å sitere en eller annen smarting på. Veldig riktig!

Forholdet mellom tekst og melodi? 

Morten: Et vanskelig spørsmål. I utgangspunktet er jeg aller mest opptatt av melodien og energien i låta, men tekstene kan absolutt forbedre en låt. Jeg er overhodet ikke interessert i noe intellektuelt fjas. Skriver man om (i vårt tilfelle) om jenter, vil teksten være like aktuell om 20-30 år, som i dag. Lovey dovey-tekster med overdreven bruk av Baby Baby og Yeah Yeah Yeah holder i massevis! Om man klarer å legge inn en egen liten vri, er man i mål!

Gunnar: Jeg legger nok merke til en god melodi før jeg blir opptatt at tekst. Gitarer, energi og driv først og fremst. Er ikke så opptatt av originalitet.

Her følger noen stikkord. Hva har de/dette betydd for dere? Og hvordan har det eventuelt påvirket The Yum Yums og «For Those About to Pop»?

Låtlengde

Morten: ca. 2-3 minutter er flott! Har man mer på hjertet kan man gi ut en bok!

Enkelthet

Morten: I den sjangeren vi driver med er enkelhet VELDIG viktig! Det er lett å la seg rive med når man lager låter, men man bør tvinge seg til å klare seg med 3 grep!

Power Pop

Morten: Det er mange definisjoner på hva Power Pop er. En variant er at det er rock’n’roll med røtter i Buddy Holly og Everly Brothers. Begrepet blir også brukt om «The British Invasion»-bandene på 60-tallet. The Beatles, The Who, The Kinks etc. Som en reaksjon, etter at punkbølgen la seg sent på 70-tallet, dukket det opp en ny bølge power poppere, som Blondie, The Knack, Paul Collins Beat og hundrevis andre. Band med mye energi, men med catchy melodier! Etter å ha vært en ganske uhipp sjanger i mange år fikk den en igjen en renessanse på 90-tallet med band som Weezer, Green Day og poppunk-band som The Queers, The Riverdales og Groovie Ghoulies. Denne gang som en reaksjon på grunge og heavy metal. Blandingen av høyenergisk rock’n’roll og gode poplåter er uimotstålig! Heldigvis for The Yum Yums!

Glam

Morten: Om man nevner Glam for folk under 50, går antageligvis tankene i retning av amerikanske 80-talls band med altfor høyt hår og for mye sminke (Mötley Crüe, Poison etc). Fullstendig feil, selvsagt! De drev med heavy metal! Om man nevner det samme for folk som er bare noen år eldre enn meg, vil de antagelig tenke på David Bowie, Marc Bolan / T. Rex og tidlig Alice Cooper. Den litt mer godtatte og «kunstneriske» avdelingen. Det har de for så vidt ganske så rett i. Allikevel… for oss som var 10-11 år i 1973/74, var det band som Sweet, Slade, Suzy Quatro, Mud og Gary Glitter, som for alvor hadde snudd 60-tallet og tidlig 70-talls progrock ryggen. Gjerne inspirert av 50-talls rock’n’roll, i 70-talls drakt. Låtskriverne og hitmaskinene Nicky Chinn og Mike Chapman dominerte europeiske hitlister mellom 1972 og 1975. Jeg har hørt på disse bandene og låtene deres, nesten hele livet, og de låtene har alltid vært en STOR del av The Yum Yums. De siste årene har denne sjangeren fått en renessanse i form av det noen smartinger kalte Junkshop Glam, som inkluderer de kjente britiske storhetene, pluss tusenvis av obskure band fra hele Europa, som aldri kom seg ut av billigboksen i platebutikken… og der var det MYE gull!

Bubblegum pop

Morten: En reaksjon på altfor mange og tunge år med hippiemusikk og voksenpop, kidsa, gjerne 7-8-åringer, hade behov for å finne «sin» musikk. The Archies hadde en stor hit med «Sugar Sugar», og band som Ohio Express og The 1910 Fuitgum Companue fulgte snarlig etter, med låter som «Yummy Yummy Yummy» og «Goody Goody Gumdrops». Dette ble hemningsløst utnyttet av kommersielle krefter, via lørdag formiddags tv-serier (The Archies, Scooby-Doo, The Monkees etc.) og produsenter av frokostblandinger, der fleksisingler var gravert inn i kartongene (samle dem alle!). Sjangeren har i åresvis vært utskjelt og dypt undervurdert! Til syvende og sist dreier Bubblegum seg om superproffe låtskrivere og catchy poplåter som aldri forsvinner fra hodet. Bubblegum har satt DYPE spor i pophistorien, og DYPE spor i The Yum Yums! For ikke å snakke om navnet vårt!

The Ramones

Morten: Ingen over, ingen ved siden!

Hjerte-smerte lyrikk

Morten: Finnes det noe annet?

Jenter

Morten: Utømmelig inspirasjonskilde. De er snille, slemme, pene, skumle og mystiske. ALT man trenger til å begynne å skrive poptekster om!

Dating

Morten: Husker ikke hva det var…

Kan dere fortelle om disse lablene, hva de betyr for dere og hvorfor dere har valgt å samarbeide med dem?

Screaming Apple

Morten: Ritchie fra Screaming Apple Records så The Yum Yums på en av våre tidligste konserter, på Rockall i Oslo, og tilbød oss å gi ut vår første single «Girls Like That», som han ga ut i 1994. Han har vært trofast med oss, og vi har vært trofaste mot han. Han gir ut bortimot all Yum Yums-vinyl!

Rum Bar Records

Morten: Rum Bar Records er en forholdsvis ny samarbeidspartner for oss. De ble anbefalt av selveste Kurt Baker, som en entusiastisk og hardtarbeidende label, med gode kontakter, der man trenger det! Det har vist seg å stemme, så langt…!

Waterslide Records

Morten: Er et nytt bekjentskap for The Yum Yums. Jeg sendte dem en forespørsel etter at de hadde blitt anbefalt av troverdige folk som Toyozo fra japanske The Fadeaways, Jørgen Westman fra svenske Psychotic Youth og Ola Hermansson fra svenske Sonic Surf City, som alle har jobbet med Waterslide Records, og var fulle av lovord. The Yum Yums er også lovet en ny Japanturné, om bare dette viruset kan gi seg…

House of Rock, altså gjøre det selv, og blir det noe ny House of Rock festival?

Morten: Vi (jeg og Caroline) startet House of Rock fordi vi ville gjøre platene våre tilgjengelige, med distribusjon, i Norge… OG for å kunne selge våre egne album som merch, på turneer. Vi ga ut 3 album på en gang, for å få litt blest om dem. The Twistaroos «Twisted», Caroline & The Treats «Bad All Over» og The Yum Yums «Whatever Rhymes With Baby!». Senere ga vi ut The Yum Yums «Play Good Music» og Caroline & The Treats «Saturday Night Rock & Roll». Labelen har ligget litt nede i flere år av flere grunner, men har livnet til igjen nå, med utgivelsen av The Promdates «Beer Run» og selvsagt The Yum Yums «For Those About to Pop».

Morten: I 2021, vil vi prøve (om ikke det dukker opp noen flere skumle virus eller noe annet) på en 10-års feiring av den første House of Rock festivalen. Den første, i 2011, gikk over all forventning, og de som var der, snakker i varme ordelag om det ennå! Fantastisk rock’n’roll-dugnad med band og publikum fra hele verden! Tilreisende fra Japan!!! Band fra Norge, USA, Spania, Italia og Sverige! Stemning fra en annen (perfekt?) verden! Vi prøver igjen i 2021!

Kan dere fortelle om gjestene som dere har valgt å ta med på plata og hva de har bidratt med?

Stine Bendiksen

Morten: Stine var gift med trommis Ulf, og hun var med en stund… til de gikk fra hverandre. Hun spiller nå i The Cocktail Slippers. Stine er flink til å synge! Bare hør Stine & the Drunkettes «Mere rock».

Suzy og BB Quattro

Morten: BB Quattro (Jonathan) og hans hustru Suzy Quattro (begge fra det fantastiske spanske power pop bandet Suzy & Los Quattro). De er gode gamle venner av The Yum Yums fra Spania! Jonathan har booket turneer med The Yum Yums i mange år. Han booket bl.a. en felles turné med The Yum Yums, Suzy & Los Quattro, The Surfin’ Lungs (UK) og selveste über-legendariske The Rubinoos (USA). Da jeg sendte Jonathan en ny Yum Yums-låt («Can I Come Over»), som var en slags tribute til The Rubinoos, insisterte han og kona på å få være med å kore! Noe som passet perfekt, da vi alle er STORE fans av The Rubinoos!

Håvard Eidsaunet

Morten: Håvard er en gammel venn og bandkompis fra Moss… (nå Fredrikstad) og en veldig god bassist, som ble med i The Yum Yums etter at  den forrige bassisten Egil Stemkens sluttet (for å begynne å spille i The Hellbillies).

Christan Jacobsen

Morten: Christian er sønn av den første gitaristen i The Yum Yums… Martin. Som 7-åring var Christian med i studio og fikk telle opp på en låt («Valerie»). Senere har han blitt min svigersønn og ikke minst en super-duper produsent og mikser, og en uvurdelig støttespiller og hjelp for oss! Han bidrar, i tillegg til miksing, med en del keyboard, på det nye albumet vårt.

Wayne Lundqvist Ford har skrevet teksten til «First Move». Fortell om han og historien bak samarbeidet?

Morten: Wayne er et relativt nytt bekjentskap. Han er en engelskmann, som bor i Gøteborg, og har også podcasten «Ice Cream Man – power pop and more». Etter hvert har han blitt en meget god venn av bandet! Da jeg hadde komponert det første utkastet til den svært Bay City Rollers-inspirerte «First Move», en av de nye låtene på «For Those About to Pop», ville jeg gjerne ha en tekst, skrevet av en engelskmann som husket Bay City Rollers. Som sagt, så gjort!… En av mine favoritter på albumet!

Hvordan står det til med rocken i Moss nå post-Tivolikjelleren?

Morten: Nå som Tivolikkjeller’n er historie, forsvant også det stedet der mindre rock’n’roll-band kunne spille. Verket er altfor stort og upersonlig for band som ikke trekker mer enn 200 mennesker. House of Foundation er altfor «intellektuelt», enn så lenge. Kråkereiret er visstnok tilbake, men de er vankelige å kommunisere med. Vi håper på en snarlig bedring, så…hold ut! Mosserock will rise again!

4. desember slippes det også ett dobbelt hyllesalbum, «Blame It On The Yum Yums», med utenlandske grom-artister som The Queers, Nikki Corvette, Psychotic Youth, Chixdiggit, The Travoltas, nevnte Suzy & Los Quattro og norske artister som Vibeke Saugestad og The Dogs. Hvordan føles det å hylles på en slik måte?

Morten: Det er selvsagt helt fantastisk! Det var min datter Julie Jean som tok initiativet, og inviterte en masse band, som har, og har hatt, noe med The Yum Yums å gjøre i løpet av de siste 27 årene! Selvsagt en veldig stolt pappa! Det meldte seg etter hvert 32 band, noe som betyr et TRIPPELT LP-album! Antagelig et økonomisk selvmord, men vi har etter hvert fått god hjelp av den allestedværende og alltid støttende Jostein Hestøy til å fullføre dette albumet!

Til slutt vil jeg at dere velger to låter hver som dere har lyttet mye til under tiden dere har jobbet med det nye albumet.  

Morten

2 låter?!!?? Jeg hører på musikk hver dag, hele dagen, kvelden og ofte nettene. La meg skjære det ned til 3 sjangere i stedet. 70-talls glamrock, 60-talls bubblegum og siste 20 år med poppunk! Jeg tror det kalles research!

Masked Intruder – Please Come Back To Me

Mud – Tiger Feet

The Let’s Go’s – 革のブーツ

Bay City Rollers – Saturday Night

Dwarves – The Dwarves Are Still The Best Band Ever

The Spazzys – Hey Hey Baby

Lancelot Link &The Evolution Revolution – The Evolution Revolution

Alvin Stadust – My Coo Ca Choo

The Rubettes – Sugar Baby Love

The Sweet – Funny Funny

Sloppy Seconds – You Got a Great Body, But Your Record Collection Sucks

Gunnar

Man rekker jo å høre igjennom noen låter på sju år … men et band jeg alltid kommer tilbake til og som det aldri går lenge mellom hver gang jeg spiller, er Fountains of Wayne (RIP. Adam Schlesinger, 2020) – alt som kommer derfra er bra, men skal jeg velge to, må det bli «It Must Be Summer» fra plata «Utopia Parkway» og «A Dip in the Ocean» fra «Sky Full of Holes». Det er bra driv og energi, det er enkelt, bra melodier, fine koringer og deilig gitarvegg!!!

Fountains of Wayne – It Must Be Summer

Fountains of Wayne -A Dip in the Ocean

Ulf

Johnny Paycheck – It Won’t Be Long (And I’ll Be Hating You)

Nick Curran and the Lowlifes – Baby You Crazy

The Yum Yums – For Those About To Pop!

Sjekk også:

The Yum Yums – For Those about to Pop!(Ferske spor uke 25/2020)

The Yum Yums – First Move (Ferske spor uke 16/2020)

The Yum Yums Girls – Girls Like That (Ferske spor uke 15/2019)

The Yum Yums, Cosmic Dropouts m.m. (og her).

El Mapaches cover av «Here Comes Summer» (Ferske spor uke 20/2020)

Vi har referert til The Yum Yums, The Cosmic Dropout (se f.eks. til slutt i The Hiveminds-anmeldelsen) m.m. flere ganger. Se relaterte saker under eller bare søk i bloggen.

Her kan du søke etter og låne bl.a. musikk, noter, DVD’er og filmer i Deichmans katalog