Luke Elliot: Amerikansk trubadur med patos
– Vi hadde ingen plan. Det er det som er unikt med dette albumet. Vi spilte inn uten å vite hvor vi var på vei, og det var ment å være sånn, forklarer den Oslo-bosatte amerikaneren Luke Elliot om innspillingen av det aktuelle albumet «The Big Wind» til Deichman musikk.
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Jørn Veberg
Den amerikanske singer/songwriteren Luke Elliot er i ferd med å skape seg en internasjonal musikkarriere med utgangspunkt fra Oslo etter et tilfeldig møte med en norsk journalist (den nedlagte musikkavisen Beats redaktør og VGs politiske kommentator Eirik Mosveen). Med platekontrakt hos Name Music og innspillinger i Halden med base i «The Salmon Smokers» og Athletic Sound har han skaffet seg en stadig økende fanskare og fine kritikker verden over.
Den nye plata «The Big Wind» er løsere i formen enn den stilsikre gjennombruddsplata «Dressed for the Occasion» (2015), men er nok en fin samling pianoballader og grandios bar lounge musikk. Musikken utstråler fremdeles en tidløs aura av crooner musikk, country, rock, beatpoesi og katolisisme, og trenger inn hos lytteren samtidig som den får oss til å se for oss det mytiske og romantiske Amerika; forlokkende og melankolsk på en og samme tid. Den er fremført med inderlighet hans irsk-amerikanske bakgrunn verdig.
Her gir Luke Elliot oss mer innsikt i plata, og snakker om musikkskole, litterær dannelse, mytologi og sin tilnærming til musikk.
Hvordan endte du opp som pianist og hva er det du liker ved dette instrumentet?
Min mor og far spilte piano under oppveksten min. Da jeg var åtte år gammel fikk jeg pianotimer på deres ordre. Jeg prøvde å slutte annen hver uke de første tre årene, men samtidig så lærte jeg meg å spille. Jeg hatet det ikke, men det var absolutt ingen umiddelbar kjærlighet. Først når jeg var fjorten år gammel likte jeg det på ordentlig.
Hvilken type piano spiller du på albumet? Har du et favoritt piano? Hva var ditt første piano?
På denne plata spilte jeg for det meste en Bösendorfer, men det var et annet grand piano inne i bildet også…. Jeg kan ikke huske hvilket merke det var. Jeg vokste opp med et navnløst stående piano og en klassisk gitar verdt 40 dollar (400 kroner). Merker har aldri vært viktige for meg i forhold til instrumenter. For det meste så spiller jeg på det som er tilgjengelig.
Hvorfor albumtittelen «The Big Wind» og hva er bakgrunnen for tittelen?
Den har hentet navn fra en storm på Irland som fant sted i 1839. Av en eller annen grunn drev jeg og studerte naturkatastrofer, og kom da over Theodore Roethkes dikt, “Night of the Big Wind.”. Jeg begynte å grave i det og fant et eller annet i det som jeg syntes passet med låtene som jeg skrev.
Hva er ditt nåværende bands musikalske styrker og hva har de tilført plata av musikalske uttrykk?
Livebandet endrer besetning, men Njål Uhre Kiese, Sander Nordhal og Ivar Aseim er min vanlige bassist, gitarist og trommeslager. De er utrolige. Jeg er veldig heldig som har dem.
Freddy Holm
Freddy er dyktig på alle instrumenter. Han er også en iherdig produsent med gjennomtenkte planer. Han hjalp meg virkelig til å finne retningen på denne skiva.
Bebe Risenfors
Bebe er en av de snilleste personene jeg noen gang har møtt. Han er en briljant hornspiller. Han fikk inn en ny dynamikk i studiobandet.
Omar Østli
Omar er Omar. Kul og alltid til å stole på. Hans tilstedeværelse på scenen og på plate kan ofte bli overskygget av Freddys artisteri, men hans finesse er en av årsakene til at platen låter så bra.
Finn Tore Tokle
Finn sier sjelden noe. Han bare spiller bass som en sjef.
Eivind Kløverød
Eivind er en av de mest talentfulle trommisene jeg noen gang har sett.
Koret
Jeg kjente ikke koret i forveien. Det var en gjeng med tenåringsstudenter som Freddys stesønn kjente. Det ble veldig bra.
Sivert Høyem bidrar også på plata på låta «Somebody’s Man». Hvordan kom det samarbeidet i stand? Du ble også med Madrugada på deler av deres Europa-turné i fjor.
Jeg gjorde en Europa-turné sammen med Sivert for noen år siden, og da jeg skrev denne sangen tenkte jeg på ham. Han har slik en fløyelsmyk stemme som passer bra til alt. Jeg liker å jobbe med ham og med Madrugada. De folkene har sørget for å spre navnet mitt til en masse steder der ingen kjente til hvem jeg var i forkant. Det vil jeg for alltid være takknemlig for.
Hvordan skriver du dine sanger? Hva kommer først, tekst eller melodi?
De siste årene har melodien blitt skrevet først. Faktisk ble mesteparten av denne plata spilt inn uten tekst. De kom senere. Vi strukturerte låtene først, så la jeg tekst opp på det i etterkant. Det var noe veldig befriende med å være begrenset til en struktur.
I hvor stor grad baserer dine låter seg på selvopplevde ting og i hvor stor grad er det ren fantasi eller hentet fra film eller litteratur?
Det er alt sammen.
Du måtte jobbe hardt før karrieren din tok av. Fortell om kampen for å lykkes som musiker og dine neste musikalske mål.
Jeg hadde mer enn 100 ulike jobber. Jeg har jobbet i sigarbutikk, restauranter, cafeer, skoler, var avisgutt, salg – omtrent alle lovlige yrker som du kan forestille deg. Det var en kamp, men jeg tror også at jeg gjorde det hardere for meg selv enn nødvendig. Jeg var i mange år for nervøs til å våge å satse fulltid. Så fort jeg tok steget, begynte ting å bevege seg.
Når visste du at du ville bli musiker?
Jeg visste på en måte at jeg ville opptre. Når jeg begynte å spille gitar og skrive mine egne låter falt det på plass. Jeg tenkte: «Aha, dette er hva jeg er ment til å drive med».
Har du alltid opptrådt på egenhånd eller har du også opptrådt med ulike band? Hva fikk deg til å foretrekke ditt nåværende format?
Jeg har alltid hatt min egen ting. Jeg er ikke musikernes musiker. Jeg kan bare spille det som jeg selv vil. Jeg ville vært et håpløst bandmedlem på den måten.
Nå vil jeg at vi skal gå igjennom noen milepæler i karrieren frem til nå.
«Provisions»
Det var min første utgivelse; en EP. Vi spilte den inn med ett budsjett på 500 dollar (5000 kroner). Jeg ga alt hva jeg hadde. Mesteparten av disse innspillingene er bortimot live.
Paul Cantagallo og hans film «Benny the Bum»
Jeg ble introdusert til Paul via en felles venn, og han likte noen tidlige demoer som jeg hadde laget. Han hadde ikke penger, så han spurte om jeg ville stille opp gratis. Jeg takket ja fordi jeg var glad for å få spredd navnet mitt på den tiden, og skrev denne sangen. Den er fremdeles en av mine favoritter.
New York
Jeg dro til New York rett før alt dette med Europa kom inn i bildet. Det var et startpunkt før jeg dro oversjøs. Ting gikk veldig fort, men det var noe veldig eksotisk med å dra til Europa. Jeg gleder meg til å dra tilbake så snart viruset har tatt slutt.
Eirik Mosveen
Eirik er min bror. Han bygde opp selvtilliten min og fikk meg til å tro på at jeg kunne få til dette i hele verden. Han hadde rett. Vi bor i nærheten av hverandre i Oslo og han er gudfar til min datter.
«Dressed for the Occasion»
Dette var min første ordentlige innspilling. Det å få flydd inn John Agnello til Norge for å lage en plate var helt utrolig. Jeg kunne knapt tro at det var sant. Den plata gjorde at det gikk veldig bra for meg – vi turnerte i forbindelse med den i fire år, hvilket er nesten uhørt for en debut nå for tiden.
Jeg vil nå gi deg noen stikkord som jeg vil at du skal kommentere og også si hvorvidt de er relevante i forhold til albumet og/eller tekstene.
Naturkatastrofer
Jeg er fascinert av det. Det er sterkt ved et drama som du ikke har noen styring med, men som likvel tar over fullstendig. Vidunderlig inspirasjon.
Romatikk
Alltid en inspirasjon både i alt som vi gjør; kunst og ellers.
Melankoli
Jeg tenker ikke over det. Jeg formoder at det er bakt inn i genetikken min, men det er ikke noe som jeg funderer over.
Klisjeer som uttrykksform
Man kan forholde seg til klisjeer. Det er et fellesskap i det som kommuniserer med lytteren.
Piano
Hjelper meg å få frem ideene mine.
Beatpoesi, crooning, musikk
Ting jeg vokste opp med.
Dublin/irsk avstamning
Min mor er av irsk avstamning. Min bestemor spilte sekkepipe under oppveksten min. Jeg var konstant omgitt av irsk musikk. Det har definitivt hatt en stor musikalsk påvirkning på meg.
Gud og religion (katolisisme)
Jeg ble egentlig aldri oppdratt religiøst, men har alltid hatt en tørst etter noe større i meg. Bibelen og katolisismen fascinerer meg.
Mytologi
Noe å håpe på eller strebe etter.
Rock’n’roll
Mink DeVille
Hvem er kulere enn ham?
Jersey City, New Jersey
Her kommer jeg fra. Det er en viktig del av meg. Man kan ikke ta meg for å være europeisk. Jeg har prøvd, men det fungerer ikke.
Hvor ser du deg selv i den rike musikktradisjonen fra New Jersey med dens mange store navn innenfor folkemusikk (Odetta) og også moderne rock og punk med navn som Bruce Springsteen, The Hold Steady, The Gaslight Anthem, Titus Andronicus, Tom Verlaine, The Feelies, The Bouncing Souls, The Misfits etc.?
Jeg tenker ikke noe over det. Jeg lager bare plater og håper at folk liker dem. Så fort jeg begynner å se meg selv som del av noe større vil det påvirke mitt arbeid.
På «Dressed for the Occasion» gjør du en cover av Tim Hardins «Reason to Belive». Hva er ditt forhold til denne låta og Tim Hardin? Hvorfor ville du covre den og hva har du tilført låta?
Jeg så en hjemløs spille låta på t-banen to år før plata kom ut. Måten han fremførte den var uten sidestykke den beste versjonen som jeg har hørt, til og med bedre enn Tims original. Jeg dro hjem og kunne ikke slutte å forsøke å imitere det som han fyren gjorde. Jeg skulle ønske at jeg hadde spurt etter navnet hans.
Mange av låtene dine synes å komme fra et perspektiv av levd liv. Hvor viktig er det for deg å hente fra eller benytte virkelig livserfaring for å bli en god låtskriver?
Det kommer litt an på hva du mener med autentisk. Det er egentlig ikke en bevisst beslutning å skrive på den måte som jeg gjør – jeg bare gjør det slik. Men jeg er på ingen måte en negativ eller pessimistisk person slik jeg ofte har sett at det har blitt skrevet om meg. Jeg er ganske håpefull i forhold til mange ting. Det er mye trist som pågår akkurat nå, men sånn er det alltid. Jeg håper folk får med seg noe av det håpefulle som jeg skriver om. Det er enklere å plukke opp det negative. Jeg kan forstå det.
Du vokste opp med en mor som var dikter (Lorna Silver) og en far (Norbert Elliot) som var professor i engelsk språk. Hvor viktige har de vært for ditt yrkesvalg og din språklige uttrykksform?
Avgjørende. De formet meg. Jeg er veldig takknemlig for familien som jeg har.
Du tok pianoleksjoner som barn. Hvilke fordeler høster du fra det i dag som musiker og låtskriver? Hva er fordelene og ulempene ved musikkskole?
Jeg tror egentlig ikke at det kan være negativt. Enten så skriver du sanger eller så gjør du det ikke. Jeg hører ofte at folk klager over at musikkskolen ødela dem. Ærlig talt, du kan enten spille trombone eller ikke. Din inspirasjon ble ikke ødelagt fordi noen forsøkte å få deg til å lære. Jeg føler meg veldig heldig som har fått de leksjonene som jeg har. Det hjalp meg til å finne min egen vei.
Hvor viktige er liveopptredener for å finne sin egen musikalske stemme og hvordan ser du på forholdet mellom studioinnspillinger og konserter?
Livefremføringer er avgjørende for å lære hvordan man spiller inn og vice versa. Når jeg opptrer tenker jeg alltid på hvordan noe skal spilles inn og når jeg befinner meg i studio har jeg en idé om hvordan jeg vil gjøre det live. Inspirasjonen går begge veier.
«Dressed for the Occasion» var produsert av John Agnello. Denne gangen har du produsert selv sammen med Freddy Holm med noe assistanse fra Bebe Risenfors. Hva var den største forskjellene i forhold til å jobbe sammen med John Agnello? Hvorfor valgte du å gjøre det slik og hvordan har det påvirket plata? Hva er fordelene ved å gjøre alt selv i forhold til hva Agnello bidro med?
John er briljant. Han er den beste som finnes. Full stopp. Men til denne platen ville jeg prøve å finne min egen måte å gjøre ting på, og det var ikke en tradisjonell innspilling. Du henter inn John når du har en ferdig idé. Vi hadde ingen plan. Det er det som er unikt ved dette albumet. Vi spilte inn uten å vite hvor vi var på vei, og det var ment å være sånn. Med «Dressed for the Occasion» hadde vi et klart utgangspunkt. Det var en helt annen prosess.
Du spilte inn begge fullengderne i Athletic Sound i Halden. Hvilken erfaring har du fra studioet og hva gjør det til et bra innspillingssted? Hvilken påvirkning hadde studioet på sluttresultatet?
Jeg elsker det stedet. Jeg føler meg hjemme der. Jeg er alltid i kreativt modus når jeg er der, og de lar meg få være i fred. Jeg kan gjøre som jeg vil, og ingen stiller meg noen spørsmål. Jeg føler at jeg har full kunstnerisk kontroll.
Du er ikke bundet til å spille med de samme musikerne hele tiden. For eksempel hadde du en litt annen besetning når du besøkte Trondheim med lokale musikere derfra (Axel Skalstad, Alf Hulbækmo, Martin Miguel Almagro Tonne, Hans P. Kjorstad og Njaal Uhre Kiese). Hva oppnår du ved å la dine sanger bli filtrert via forskjellige musikere/mennesker?
Jeg har stor nytte av å spille med ulike band på ulike tidspunkter. Det gjør at musikken holder seg levende. Jeg vil ikke låses fast.
Hva er din relasjon til Norge? Har du slått deg ned for godt her?
Ja, jeg bor her sammen med kone, datter og mine to stesøstre. Det er et fint sted å ha som utgangspunkt for karrieren min, og jeg kommer meg til de fleste steder i Europa hurtig. Jeg er veldig takknemlig for det Norge har gitt meg.
Hva er ditt forhold til Siste Reis Pub?
Min favorittbar i hele verden.
Hvordan har det vært å slippe album under Covid-19 tiden og hva har du ellers brukt tiden til?
Vi har gjort noen strømmekonserter og har spilt inn en liveplate («Big Dipper Sessions», journalistens anmerkning), men ingenting er som å turnere. Det at platen kom midt i krisen håper jeg har ført til at folk har hatt tid til virkelig å lytte på platen. Vi er oversvømt med så mange inntrykk for tiden. Hvert sekund kommer det noe nytt. Ta deg litt tid til å lytte eller få med deg det som foregår. Jeg håper at covid-19 lærer oss noe.
Kan du liste opp fem låter du har hørt på i perioden med innspilling eller skriving av dette albumet?
Jeg prøver å ikke høre på noe når jeg spiller inn, men her er fem sanger jeg umiddelbart tenker på.
I’m Old Fashioned – John Coltrane
When I Paint My Masterpiece – Bob Dylan
New Grass – Talk Talk
New Orleans Function – Louis Armstrong
Iodine – Leonard Cohen
Her kan du søke etter og låne bl.a. musikk, noter, DVD’er og filmer i Deichmans katalog
