Knuste Ruter: Dystopisk hardcore punk

– Om vi har noe klart budskap så må det være å tro på seg selv, det du gjør, og ikke gi opp. Tekstene er historier og opplevelser. Det er utafor vår kontroll hva folk får ut av låter vi lager, så det er ikke noe viktig for oss sånn sett, mener gitarist Kenneth Storkås i Knuste Ruter, som er aktuelle med albumet «Festen er over» på Sjakk Matt Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Remy Eik (inkl. front fra UFFA 2017), Stian S. Evensen

Rått og intenst. Kjapt og røft. Energi, kraft og engasjement. Det nok av adjektiver som kan brukes om kvartetten. Vi nøyer oss med å konstantere at Knuste Ruter er noe av det heftigste du finner av norsk undergrunnsmusikk i 2020. Her er betraktninger og observasjoner til refleksjon og ettertanke, men også nok fandenivolske riff til å hive deg inn i solitær pogodans i stua hjemme, kollektivt i en kjeller eller på en autonom konsertscene.

Med den ene foten solid festet i den norske hardcore punk scenen fra 1980-tallet, der vokalist Hasse Jørgensen også var aktiv med Stengte Dører, men også med plass for thrash metalens chugga chugga riff,  bluesdrevet hardrock eller i det minste klassisk rock som Jimi Hendrix gjør de sin egen slagkraftige versjon av fortpønk.

Albumet «Festen er over» er nedtegnelser og observasjoner fra et samfunn som er i ferd med å kjøre seg selv i grøfta med markedskonsum og egoisme, og hinter til den store bakrusen når oljepenga tar slutt. Noe av trøkket og energien kunne vært hentet fra crust punk, anarcho-punk eller Oi!(!) for saks skyld. Her forteller de hvorfor det stadig blir vanskeligere å opprettholde et annerledes liv på siden av storsamfunnet, betydningen av autonome konsertscener og samspillet medlemmene i mellom og opprørstrang.

Apropos bandnavnet. Hvilket forhold har dere til hærverk og natt til 1. mai / 1.mai markeringer (slik vi hadde mer av i Norge på 1980-tallet, men som fremdeles er en veldig stor greie i Berlin den dag i dag)? Skiva ble sågar sluppet digitalt 1. mai i år!

Hasse: Ruteknusing som strategi i krigføring og som et middel for å bli hørt, eller som en måte og uttrykke seg på. Å si ifra, fra dem som ikke blir hørt, ikke har stemmerett eller ikke tror at den lappen i urna kommer til å ha noen betydning uansett + var vel starten på politiets utrenskninger og ønske om å fjerne uønskede individer fra bybildet. Etter første gang da det var litt bråk, var det bare å gå hardere og hardere til verks etter som åra gikk, og stein som svar på gass køller og hester, fra dem som enda ikke er tiltaksløse og passivisert.

Kenneth: 1. mai er en viktig dag for folk som er imot urettferdighet. Den dagen feirer vi alle kampene. Både de som er, de som har vært og de som kommer. Spesielt låta «Ingen hvite flagg» passa bra å gi ut å spille live på Blitz 1. mai.

Hvordan skiller Knuste Ruter seg fra andre band dere er, eller har vært aktive i, som Hevn, 2:20, Bøyen Beng, Freedumb, Morte Cerebrale, Alltid Jaget, Dead Man’s Hand, Razorbats, Summon The Crows, The Heat og Stengte Dører?

Hasse: Det er første gang at akkurat vi fire er sammen og lager musikk. Knuste Ruter er et produkt av hvem vi er til enhver tid . Samtidig er vi et produkt av vår fortid + veien mot fremtiden .

Kenneth: Hvert eneste band er helt forskjellig. Bytt ut et medlem og det blir en annen dynamikk både sosialt og musikalsk. Jeg liker å spille gitar og jeg trives best med å ha flere forskjellige band. Uansett om det er en aldri så stor musikalsk spennvidde innafor et band, så digger jeg å ha flere måter å spille på og flere folk å spille sammen med. Lærer masse av det og det er dritfett!

Fortell litt om hverandres musikalske styrker og roller i Knuste Ruter.

Hasse Brinch

Stig: Hasse er jo en legende og en glimrende tekstforfatter. Skriver finurlige tekster som får deg til og tenke.

Hasse: Mener jeg kan telle og brøle.

Kenneth: Hasse er lyden av råskap. Ikke noe skuespill. Han spiller ingen rolle. Misforstå meg rett.

Kenneth Storkås

Stig: Kenneth er, i tillegg til å være en glimrende gitarist, en mann med sans for saks, papir og gode arrangementer.

Hasse: Etter Børre ville jeg ikke spilt med andre enn Kenneth som gitarist .

 

Ole Odør (Vanem)

Stig: Ole er en perfekt trommis. Spiller dritbra, holder seg litt i bakgrunnen og drikker med måte 🙂

Hasse: Jævlig musikalsk, kan til og med synge (som den eneste av oss).

Kenneth: Har sin unike stil. Jævli intens. På trommer asså.

Stig Sætevik

Hasse: Veldig bra å få han inn, er litt forskjellig kultur på hver side av fjorden, spiller som et diesellokomotiv.

Kenneth: Stødig som et fjell, groover og øser på.

Hvilken effekt hadde byttet av medlemmer på bandet?

Stig: Jeg er jo den nye fyren med mine 7 år i KR. Men personlig synes jeg at KR gikk i en litt mer rett-på-sak retning med «1000 Grunner» EP’n, som var min første utgivelse med bandet. Låtene ble kortere og mindre «prog» (!) enn f.eks. «Bruddstykker»-skiva som kom før. Litt mer tilbake til slik KR hørtes ut i starten kanskje? Om det var min feil eller hadde skjedd uansett vet jeg ikke, hehe.

Hva er riktig(e) kanaler for Knuste Ruters musikk og hvor stor innflytelse har mediet, presentasjonsform og kanal på hva som når ut? Hvor mye styring har bandet selv på hva som når frem til lyttere og hvem dere når frem til?

Hasse: Vi kan ikke styre og bestemme hvem det treffer. Vi vil lage og gi ut musikk og spille konserter, da er det bra om noen blir truffet av hva vi holder på med. Musikken eksisterer ikke på ordentlig før den er på vinyl med coverart og teksthefte for min del, men det å gjøre det tilgjengelig digitalt er vel ikke den drøyeste kamelen jeg har svelga.
Bruker selv å luske rundt og sjekke ut band og plater digitalt før jeg eventuelt prøver å få tak i en ordentlig plate av dem + Sjakk Matt driver på med god stil.

Kenneth: Fysisk format og Tiger er gode på å være tilgjengelige for folk i distriktene, egentlig generelt for folk utafor Ring 2. Folk drar jo innom Tiger og sjekker skiver når de er innom Oslo. Undergrunnslablene legger ut utgivelsene sine for salg hos Tiger av den grunnen bl.a. Har ikke noen spesielle tanker rundt Fysisk format og Tiger sånn i etterkant. Vi fikk vår andel av skivene og de sine.

Hva er og betyr DIY-mentalitet for dere?

Hasse: Det er en selvfølge, og det vi ikke får gjort selv får vi hjelp av venner og kjente til.

Kenneth: Det er en naturlig mentalitet og framgangsmåte. DIY er direkte og har som mål å være bærekraftig. Er ikke noe mer hokus pokus enn det for meg.

Dere må kunne sies å være et band med et klart politisk ståsted. Hvor viktig er det for dere for at «budskapet» når frem til lytterne?

Hasse: Er det et budskap ? Misjonerer vi ? Vi sender ut noen tanker, men det er viktig at alle tenker selv, det er vel det nærmeste du kommer budskap .

Kenneth: Det er jo bra om folk oppfatter oss klart og tydelig. Men jeg trur folk stort sett bare plasserer oss i en bås og ferdig med det. Setlista vår er ikke noe partiprogram. Om vi har noe klart budskap så må det være å tro på seg selv, det du gjør, og ikke gi opp. Tekstene er historier og opplevelser. Det er utafor vår kontroll hva folk får ut av låter vi lager, så det er ikke noe viktig for oss sånn sett. Vi håper det kan bety noe selvfølgelig. Men mister ikke nattesøvn om vi ikke når fram. Det er selvfølgelig smått irriterende å bli misforstått, om noen vil misforstå så gjør de det. Men det er så mange «huer» der ute at det er det bare å gi faen i. Å tenke sjæl var noe Trond-Viggo Torgersen promoterte. Anbefaler denne. Hehe.

Er det greit om folk «bare» digger energien og trøkket dere har uten å få med seg noe mer? Vil eventuelt det andre komme etter hvert?

Hasse: Ja, og ikke sikkert det er nødvendig at det er mer, er det viktig med mer så er muligheten der.

Hva betyr livsstil og «leveregler» for dere?

Hasse: Det var litt av en nøtt du. Er ikke helt sikker hva du fisker etter, men det er områder hvor en må være kompromissløs og andre hvor en må møtes og kompromisse, og prinsipper finnes, det er noe som er hellig.

Kenneth: Jeg har ikke noe bevisst forhold til hvilken livsstil eller leveregler jeg vil ha, mer hvilke jeg absolutt ikke vil ha.

Hva legger dere i albumtittel «Festen er over»? Hvilken eller hvem sin «Fest» refererer dere til i albumtittelen?

Hasse: Kortversjonen, konsumet og kjøpefesten er over, oljeeventyret er over, paradigmeskifte. Til helvete med egoismen og grappetilsegkulturen .

Kenneth: Tenk deg at verden er en fest. Nachspielet varer og varer. Stifta har etterlatt seg et hvitt pulver etter å gravd seg ned i innerste loopen. Det er to fyrer igjen, de to har rana det meste i kjøleskapet, låst seg inn på badet, varmekablene er satt på fullt, vannet står på fullt, sluket er tett og vannet stiger. De sitter og stapper alt i kjeften og snakker febrilsk i kjeften på hverandre. Klapper seg sjøl på skuldra, slår hverandre i trynet, ler og kjefter og pisser på seg sjøl. Pisser på hverandre. Det renner piss nedover leggene. Da er det på tide å innse at festen er over.

Det har gått sju år siden forrige fullengder, og det tok også tre år mellom de to første, «Gjennom veggene» og Bruddstykker». Hva har dere gjort i mellomtiden? Bruker dere lang tid på å lage låter?

Hasse: Vi lagde en LP etter «Bruddstykker» som aldri ble mixa ferdig og gitt ut. Vi har også gitt ut 7″en «1000 Grunner» + noen konserter, ikke mange, men noen. Så litt har vi bedrevet. Det er også verd å merke seg at jeg bor i Bergen, Ole i Moss, Kenneth og Stig i Oslo, så vi har en helg i måneden der vi møtes alle fire, de tre på Østlandet innimellom + fjernarbeid med brev, telefon og filer som sendes hit og dit, forresten; bare hit.

Kenneth: Vi lager låter ganske kjapt. En låt fra den siste skiva, «Pedalare», brukte vi 3-4 minutter på å lage. En annen låt brukte vi et halvt år på.. Måtte forkaste riffa og sto igjen med tekst, beat, en E-moll og begynte fra scratch.

Fortell om Bård Dyresen, som har gjort albumomslaget, valget av ham og coveret. Hva vil dere uttrykke med det?

Hasse: Han gjorde en bra jobb med 1000 Grunner t-skjorta på eget initiativ, og kom opp med et motiv med mange tolkningsmuligheter som vi ikke hadde kunnet finne på selv, spennende at han kunne tilføre noe. Må nesten nevne at før var det ganske vanlig å ha en kunstner tilknytta bandet som hadde artwork til cover, plakater og t-skjorter. Så det var ikke vanskelig å spørre Bård om cover til neste plate. Hele prosessen kan jeg ikke skrive om, det blir bare min oppfatning, men han fikk en mix av plata og tekstene, og vi hadde noen møter og telefoner og prata om plata, musikk, kunst, litteratur, arkitektur, politikk og ikke minst at vi lever i en surrealistisk tid. Ble jo langt ifra det vi hadde forventet, men på på en underlig måte kler den plata, og tillit er viktig .

Kenneth: Det absurde er viktig i det coveret. Jeg kan ikke fordra meningsløshet. Men har vel smått begynt å innse at det alltid vil være en stein som må rulles oppover bakkene. Så man får stå i det. Men det kan jo være helt jævli for det. Om det jeg skriver her virker helt kokko, så er det greit. Haha! Et hint er legenden om Sisyfos og den evige kampen.

Hva har eldre forløpere som Bannlyst, So Much Hate, Life… But How To Live It? og Kafka Prosess betydd for dere? Eller Stengte Dører og Kort Prosess for den saks skyld?

Hasse: Prega liv og oppvekst + du kunne godt tatt med Siste Dagers Helvete og Betong Hysteria i den bolken der.

Kenneth: Banda som blir nevnt er jo grunnpilarene i norsk hardcore punk. Ganske trygg på at jeg snakker for alle når jeg sier at de har hatt en stor påvirkning på livene våre. Svart Framtid og Data Morgana kan også tas med.

Kenneth eier og driver i dag Endless Tinnitus Studio hvor det jevnlig holdes konserter og spilles inn mange kule skiver. Hvilken betydning og påvirkning har studioet hatt på Knuste Ruter?

Hasse: Trygghet og tilhørighet. Kontinuitet og hovedkvarteret til Knuste Ruter, sammen med andre Endless-band.

Kenneth: Endless har vært bula/hula vår hele tida. Under flyttinga for noen år siden øvde vi ikke på lenge. Uten et sånt sted hadde det ikke vært noe Knuste Ruter. Det var der vi møttes og hadde et uforpliktende «one-night-band» 1. nyttårsdag i 2007. Studioet er en slags arv fra tidligere generasjoner –  å videreføre en historie, en kultur, et mindset, en feeling som trenger å fortsette. Det er både et behov og en plikt for meg å holde på med det. Det som er viktig er at det finnes et sånt sted i Oslo. Eller flere.

Den gamle sjappa måtte vi flytte fra. Det var mye historie i de veggene der. Men vi kom godt ut av det. Vi tok også med oss døra og hang den på innsida av det nye stedet på Grønland. Før vi flytta fikk vi pressa fram en god og rimlig leiekontrakt på en bygård i Gamlebyen. Oslogate 35. Der er det 7 leiligheter/kollektiv, øvingsbrakke og stor plass ute til å gjøre ting på. Et stort pluss at det ligger i et rocke-vennlig nabolag. Vi krevde å få noe tilbake da utbyggerne kasta oss ut. Endless Tritonus heter kollektivet på papiret. De kaller seg OG35 og er helt uavhengige av Endless Tinnitus. Hold et øye etter konserter der. Det er også mulig å øve der. Modern Love og Guff er noen av banda som holder til der om jeg ikke tar feil.

Knuste Ruter har spilt en rekke konserter på Blitz, men i nyere tid vel så mye på Barrikaden, scenen på det andre autonome huset Hausmania. Hvordan opplever dere forholdet mellom de to husene og hvordan skiller de seg fra hverandre? Hva betyr og har de betydd for dere som band og privat personer?

Blitz

Hasse: Mange likhetstrekk, selv om de er veldig forskjellige. Blitz er jo røttene og tradisjon.

Kenneth: Blitz er et ungdomshus, kulturhus, aktivitetshus, politisk hus, møtested blant flere ting. Det er en institusjon og ingen kødder med Blitz uten å kjenne det. Samme gjelder Barrikaden, som er spillestedet på Vestbredden. Vegg i vegg med Hausmania. Forholdet mellom de to husa er dynamisk, de understøtter og forsterker hverandre, det kan selvfølgelig være gnisninger også, som i ethvert forhold. Det er ingen som bor på Blitz, mens Vestbredden er et byøkologisk bokollektiv.

De stedene er som et hjem for oss som band. Folk kommer og går, og ting forandrer seg. Men kjerneverdiene er de samme. Glad for det. Dritt når ting råtner fra innsida. Jeg satte opp et sanganlegg og begynte å fikse lyd på Barrikaden til de første konsertene der. Så det var der jeg ble «lydtekniker». Det har jo hatt massivt med påvirkning for hva jeg har drivi med de siste 20 åra. På Blitz fikk jeg min første tekniker-erfaring i studio med bandet Toe Tag, en Behringer mixer og en 1/2″ båndmaskin som fortsatt er operativ (om noen sitter på noen gamle taper. Hint, hint).

Barrikaden / Hausmania

Hasse: Barrikaden var for meg et nytt sted og en ny frisk pust/giv.

Enga Pub

Hasse: Enga = hjertet til Vålerenga + fin mix av folk, veldig glad for det som har kommet i stand der med konserter og som møtested.

Kenneth: Jepp, hjertet til Vålerenga. Har en egen scene, både som i spillested og miljø. Det er mye mer enn bare et vannhull. De fleste merker det godt med en gang de kommer inn døra. Viktig at det finnes sånne steder.

Stig: Fet bule, råeste dama i baren og mye fete konserter. Et av kuleste stedene vi har spilt.

Hva skjer med de autonome konsertscenene post-Covid 19?

Hasse: Ja si det, det blir spennende og se hvem og hva som overlever.

Tidligere tekster ble samlet i boken; diktsamlingen «Bruddstykker – Opphav og etterdønninger» av Hasse Brinch. Hvordan har erfaringen og opplevelsen av det litterære universet kontra den musikalske verden vært? Og hvordan er det å være del av begge diskurser og har det påvirket Knuste Ruter og tekstskrivingen i etterkant?

Hasse: Ja da måtte jeg opp med ordboka for å finne ut hva du mente med diskurser, uten at jeg ble noe særlig klokere av det. Jeg kan heldigvis ikke svare for jeg kjenner ikke til de to verdene, har bare vært i den ene.

Her er noen stikkord jeg vil at dere skal ta utgangspunkt og si noe om deres forhold til begrep, genre eller lignende og hvordan det er relevant for Knuste Ruter eller «Festen er over»?

Tempo

Hasse: Tempo i verden eller? Alt skal gå så jævla fort, alle sanser skal stimuleres så jævla kjapt.

Crust punk (Discharge, Amebix, etc.)

Hasse: Amebix har jeg ikke hørt på eller sett siden jeg var på konsert med dem i Nath i 1985, Discharge hører jeg fortsatt på og synes «End of Days» var og er en knall skive.

Kenneth: Sikkert flere låter og ting som har blitt henta fra Discharge i KR enn det jeg er klar over, men «Ain’t No Feeble Bastard» er en låt vi lot oss inspirere tungt av, og laga en låt ut av det. Spanderer en øl på den som gjetter hvilken!

Stig: Ingen stor fan av Discharge eller Amebix men snurrer ofte Doom og Extreme Noise Terror.

Anarcho-punk (Crass, Rudimentary Peni, Flux of Pink Indians)

Hasse: Crass var viktig en stund i forhold til dannelsesreisen, Rudimentary, de to første 7″ene er fortsatt steinbra og Flux var vel bare et blaff.

Stig: Har du ikke hørt RP så må du virkelig ta deg sammen. EP’ene og «Death Church» er episke. Stor inspirasjon. Crass er også et fett og ikke minst et viktig band. Flux har jeg aldri hørt om…

The Ruts

Hasse: Ruts, «The Crack» = en killerskive som snurres fra tid til annen.

Kenneth: Ole og Stig hadde et band som het «the Crack» sammen med Børre Løvik på gitar. KR har henta et og annet riff derfra.

Stig: Ruts er et steinbra band. Var Børre som viste meg det bandet. Et av de ytterst få banda jeg liker som har reggae i låtene sine .

Jimi Hendrix

Hasse: Har jeg aldri hørt på, han har sikkert dukka opp på tv og vært spilt tilfeldigvis i et rom jeg kanskje har sitti i. Eneste jeg kan si om Jimi er et sitat jeg tror er hans, at «det bare finnes to typer musikk, bra musikk og dårlig musikk». Han har nok vært viktigere for Børre og Kenneth.

Kenneth: Jimi er røttene til så mye og så mange. Han tok fra sine helter, rulla steinen videre på sin måte og sånn fortsetter det videre og videre.. Hver gang jeg kan gi et nikk i Jimi sin retning blir jeg fornøyd! Børre lærte meg noen Jimi-tricks som jeg har i «biblioteket» mitt. Børre kunne de fleste tricksa i boka og biblioteket hans var smekkfullt av licks og tricks. For meg er Børre og Jimi like store som gitarister.

Thrash metal

Hasse: Ja, hva faen skal jeg si om det. Tror ikke jeg har noe sånt eller hører på sånt.

Kenneth: Joda, det sniker seg inn litt greier fra den sjangern av og til. hehe! Vi kaller de partiene for «chugga chugga.»

Stig: Veldig glad i thrash. Og metal generelt. Har digga thrash og metal siden jeg var tenåring. SLAAYYEERRR !! Slipper ikke helt til med de ekstra heavy riffa mine i Knuste Ruter da.

Incels / Ensomme menn / Martyrideologi

Hasse: Forvirringa har nådd en ny topp, alt eskalerer. Virker som det er mange som lengter vekk fra jorda, ut til stjernene, inn i internatta, og dopet blir bare heftigere og heftigere, terror og terrorhandlinger som rammer sivilister og uskyldige kan på ingen måte forsvares, og at det å blåse en hel haug til himmels virker som den eneste løsninga for mange + og ryke med i dragsuget er en bonus + da lærte jeg noe nytt, da jeg måtte sjekke hva det ordet betød (incels).

(Tilpasning til) samfunnets forventninger versus personlige drømmer

Hasse: Å leve på siden/på utsia parallelt blir vanskeligere og vanskeligere, nærmere et enten/eller, enten er du med eller så må du melde deg helt ut.

Kenneth: Mitt forhold til det er å være en outsider uansett forventninger eller ikke. Trives best med det.

Livsløgner

Hasse: Som en overlevelsesstrategi, må være hardt. Kanskje like hardt å prøve og unngå?

Selvbedrag

Hasse: Hele livet er vel en dans eller et slit (velg) i selvbedragets navn. Å prøve og overbevise seg selv om at det finnes en mening. Selvbedrag kan jo være nyttig til tider.

Personlige tekster

Hasse: Personlig uten og bikke over til privat. Personlig som selvopplevd selvtenkt + inspirert av samtaler og møter med mennesker og situasjoner og episoder fra et levd liv som har gjort inntrykk og påvirka. Stopper der, kunne fortsatt med bølgen fra USA og litteratur og sånn, men drøyer den .

Engasjement

Hasse: Å tro på det en holder på med, tro på det en jobber med, tro på det en holder på med på fritia, tro på hobbyene, tro på det en tror på, vil vel skape engasjement vil jeg tro, det er jo også et svar .

Norskspråklige tekster

Hasse: Mitt språk og det språket jeg behersker best og er glad i. Er glad i det norske språket og ordene og mangfoldet som finnes der, også de gamle snart glemte ordene og betydningene + at norske band synger på norsk, italienerene på italiensk, polakker på polsk, skaper et mangfold og en identifiserbar sound og identitet, beriker hele hardcore-verdenen og uttrykker mangfoldet + det var gøy den tiden du med en gang hørte hvor et band kom fra, om det var Oslo, New York, Vancouver, Tampere, Bristol, Trondheim, Barcelona, er nok litt på sia nå, men språket var viktig .

Sjakk Matt Plater

Hasse: Glad for å være der, eneste stedet jeg vil være .

Kenneth: En ære å være i så godt (plate)selskap. Tarjei er pønker. Aldri noe bullshit.

Stig: Den beste gjør-det-sjæl labelen. Perfekt for KR.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19 tiltakene?

Hasse: I liten grad i forhold til bandet.

Kenneth: Vi måtte gi slipp på noen konserter i forbindelse med plateslipp og det blir lite konserter framover. Vi vil bruke denne tida til å spille inn en ny skive før 2020 er omme. «Narrespill» er arbeidstittelen. Mangler en eller to låter så er den ferdig skrevet. Da er det bare å hive opp mikker og dundre på.

Blir det noen konserter utover høsten også i etterkant av Grinebitern som var i helga?

Hasse: Det vet jeg jammen ikke, får se hva og om noe dukker opp.

Hvilke andre band er verdt å høre på i dag?

Hasse: De som er bra (det er mange) + de du liker, hør på noe du ikke liker, så blir du enda mer glad i det du liker .

Kan dere til slutt velge ti låter som har betydd noe for dere som tekstforfattere, låtskrivere eller musikkfans og si noe om hvilke kvaliteter dere ser i disse låtene? Hva har dere tatt med dere til egen tilnærming eller forståelse av musikk?

Hasse

NEGAZIONE  – Tutti Pazzi om det skal være en låt, splitten med Declino, første plate + selvfølgelig Lo Spirito Continua, så dem i Bielefeld i ’84, en åpenbaring.

DISCHARGE – Fight Back 7″ traff så jævlig bra på tia og i mitt liv.

MINOR THREAT – Betray som låt og Out of Step som plate. utrolig at den fortsatt er spillbar så mye som der har blitt spilt.

MOTÖRHEAD – Ace of Spades. Må nesten bli hele plata vanskelig og plukke ut en låt der.

HAVE HEART – Hard Bark on the Family Tree. October leaves, genial den vendinga der, hvordan ordet leaves transformeres.

DEAD KENNEDYS – Fresh Fruit for Rotting Vegetables åpna døra på vid gap for hva som måtte komme.

SICK OF IT ALL – Just Look Around. Når den kom i ’92 og jeg var på leiting igjen, kjente dem fra We Stand Alone 12″en, men det smalt skikkelig med Just Look Around, det er bare så jævlig bra, nesten alle platene, og tekstene, mye genialt der.

CRO-MAGS – I 85 var det mye rart som skjedde , mange band tok en brå retningsendring , var ute og leita igjen og kom heldigvis hjem med The Age of Quarrel.

SUZI QUATRO – Første LP’n viste at det fantes en vei og en verden. Beit meg fast i noen setninger der som har fulgt meg resten av livet.

RUTS – It Was Cold. Får frysninger nedover ryggen når jeg hører den, selv etter 40 år, og The Crack er en vanvittig bra plate.

AMERICAN NIGHTMARE – Background Music. Det er jo døtte meg poesi på øverste hylle og for et vanvittig øs, en av de første, om ikke den første, plata jeg fikk sendt fra oslo etter jeg flytta til Bergen.

Det kunne blitt en lang liste det her, men nå har jeg så vondt i ryggen av å sitte her og hamre på maskina. Vanskelig å plukke, det er så mye som har vært viktig og fortsatt er det, og det kommer nye viktige band. Så dette ble et lite utvalg, ikke ble det låter på alle heller. Så nå at jeg kanskje har svart på noe annet enn du spør om.

BLACK MARKED BABY – Senseless Offerings. Om jeg skulle sitte aleine på en øde øy med platespiller og en LP, er det denne jeg ville valgt. (Albumet er ikke å finne på streaming, så her er tittellåta, reda.anm.)

BETONG HYSTERIA – Spontan Abort 7″. Starten på en ny tidsepoke i norsk musikkhistorie.

Lettere og finne 50 enn å begrense seg til 10.

 

Knuste Ruter – Festen er over

 

Knuste Ruter – Ensomme menns ferd & Drømmen (Ferske spor uke 35/20209

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog