Av: Victor Josefsen Intervjuer 10. september 2020

Moving Oos: Overskuddspreget soulbasert rock

– Jeg tenker at trøndere som er tøffe nok, eventuelt dumme nok, til å kaste seg ut i soul-rock-sjangeren godt kan få ha noe som skaper akkurat nok distanse til å våge å være tilstrekkelig seriøse på scena. Slik forklarer gitarist og bandleder Per Borten eller alter egoet Pedro del Zorro konsertaktuelle Moving Oos sitt album, «Made from Sin», sluppet på Crispin Glover Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: (Front, Frank Reppen i Moving Oos): Geir Mogen, Eline Kjøl Berg

Moving Oos er mye mer enn artige pseudonymer. Trønderne er for tiden aktuelle med sin femte LP, «Made of Sin», bare noen måneder etter deres fjerde «Romancer». Albumet bærer preg av spilleglede og overskudd og er en fest av en plate for tilhengere av sørstatsrock som The Black Crowes, Faces’ booze & blues og souldrevet rock i det hele tatt. Dette er nok musikk som passer aller best i en konsertsal uten koronarestriksjoner, men også på skive kan doser med denne musikken lede til lufttromming i sofa eller heftig dans på stuegulvet.

Her forteller bandleder og gitarist Per Borten om veien fra fyllemoro til et seriøst hardtarbeidende rockeband, gjenbruk av låter fra hans andre band Spidergawd og Cadillac og nytten av å bringe inn Miles Davis i rockeverdenen.

Hva er det som skiller bandkjemien og den musikalske tilnærmingen i Moving Oos fra andre band dere er, eller har vært, involvert i som Spidergawd, Cadillac, Blood on Wheels, Turbonegro, New Violators, Capricorn, Null$katte$nylterne, Quintrophenia, Montee, Johndoe?

Alle de banda du nevner over har alle på ett eller annet tidspunkt hatt ambisjoner om å treffe noe i sin samtid. Moving Oos handler ikke om det. Moving Oos handler om å ha overskudd til å ha det morsomt, og det å spille sammen mer enn det å skrive ny musikk. Det betyr ikke at M.O. ikke er et like seriøst prosjekt som de andre, men det er en annen skaper-tilnærming, det å la måten folk spiller på diktere utfallet i stedet for å være underlagt nåden til en låt, et arrangement, eller en tekst. Og et band som baserer seg på overskudd får jo en helt annen sosial dynamikk. Hvis ingen har noen grunn til å være «uptight» i.f.t. prestasjon osv. så kan det jo bare bli hyggelig. Finnes ingen minus. Vi opererer kun mellom 0 og +.

Hva er den største forskjellen mellom Moving Oos i 2020 og i 2007?

I 2007 var vi faktisk ikke seriøse. Radio-suksessen tok oss fullstendig på senga, og vips så måtte vi bli seriøse over natta, og det hadde vi ikke i oss. Det ligger ikke noe særlig anger eller mørke i det. Da C.G. Records ville gi det ut på vinyl, så måtte jeg jo høre på de gamle platene igjen. Det var mye fin musikk inni der. Men jeg gidder ikke forevige mitt da uærlige, forfyllede forsøk på distansert musikk ytterligere.

Siden jeg er studioeier nå om da’n så er det ikke så lang prosess å få pynta litt på historien om Moving Oos. Nå i 2020 er bandet på plass. Håndplukka på bakgrunn av kompetanse, ikke party-kameraderi. Vi starter i den veldig seriøse enden denne gangen, og så tror jeg vi ender opp med å ha det mer gøy etter hvert nå, enn det vi hadde noen gang tidligere.

Det har også vært noe utskiftninger av personell underveis i Moving Oos. Hvordan det har påvirket bandets uttrykk?

Jeg vil ikke si at det var noe som helst galt med noen av det medlemmene som var med i 2007. Det ble etter hvert tydelig hvem som kunne ta det videre og hvem som ikke kunne det. Eller hvem som ikke ønsket å ta det videre. Med medlemmene som er med i dag har bandet blitt en stor enhet. Tidligere var det nok tydelig at kjernen besto av Eirik Øien, Haakon-Marius Pettersen og meg selv (Per Borten). Musikken til bandet har som nevnt tidligere vært tilrettelagt for medlemmene og deres spillestil. Nå er vi en gjeng som kan fyre av soul-basert poprock, og da er det dette som står øverst på ønskelista. Det er jo en «sjanger» som legger veldig godt til rette for morsomme konserter.

Etter en veldig lang pause gikk det fort når dere var i gang igjen. Forgjengeren eller comeback-skiva «Romancer» hadde release 27. september 2019. Dere er allerede aktuelle med en ny plate. Kan du fortelle om det kreative overskuddet som ligger bak dette?

Det var så uventet morsomt å lage «Romancer»-skiva, at det var bare å fylle opp en ledig spot i studiokalenderen umiddelbart. El Cuero kansellerte en lengre booking i studioet mitt (Sørgården Studio), og plutselig hadde jeg tid til overs. Kan ikke sitte på rævva å kope, spesielt når man som meg ikke har ei…

Hvorfor valgte dere albumtittelen «Made from Sin»?

«Made from Sin» er ei låt som ble innspilt på Spidergawds andre album. Men det er den siste låta som ble skrevet for M.O. før vi la opp i 2010. Den ble aldri spilt inn med M.O. Det er jo åpenbart en låt for M.O. og ikke for Spidergawd. Det føltes godt å få retta opp i det. Synes tittelen passer vokalist Frank Reppen ganske godt også. Det var Bent Sæther som kom med tittelen. Han syns det var helt ok at vi tok den videre. Det er jo også en fin kontrast til tittelen på forrige skiva.

Fortell om hverandres musikalske styrke og rolle i bandet.

Bass – Eirik Øien/Roger Houston

Det finnes mange unormalt gode trønderske bassister. Det faktisk godt mulig at Eirik Øien er Norges beste bassist…! Han er den i bandet som utmerker seg aller drøyest på sitt instrument. Personlig er han på bølgelengde med de eldste fedrene i huset i eventyret. Jeg tipper 5. far i huset.

Trommer, perkusjon – Stian Lundberg/Stevie Berglund

Stian er Trondheims fremste studio-trommis. Han har god oversikt på hvilken sjanger det måtte være. Han har også gode kvaliteter som co-produsent. Personlig er han nok den mest ryddige og voksne av alle i bandet.

Gitar – Per Borten/Pedro del Zorro

Kaospilot og kraftverk. Hoved-låtskriver og initiativtaker. Energi kommer foran finesse, på godt og vondt… Personlig er jeg nok den rare i bandet. Det er nok merkelig å ha utskuddet i en uungåelig «lederrolle» i bandet skulle jeg tro. Men jeg gjør virkelig så godt jeg kan…

Keyboard – Haakon-Marius Pettersen/Leslie Hammond

Unormalt god på instrumentet sitt. Co-skribenten på låtene. Kan merkelig nok spille alle låter i hele verden, også de han ikke ennå har hørt…! Personlig er han en stor ressurs for sine omgivelser. Har ubeskrivelig tørr humor, på grensa til dårlige, men tar det igjen på et veldig vinnende vesen.

Keyboard – Vegard Bjerkan/Silvio Mittens

Var opprinnelig vikar for Haakon, men trivdes så godt og ble så godt likt at det var bare å fortsette. Han er yngst i bandet og det ferskeste medlemmet. Utrolig god! Personlig er han ekstremt sulten på impulser. Tror ikke det finnes utfordringer han ikke er motivert til å ta knekken på. Enorm drive…!

Vokal – Frank Reppen/Frankie Castillo

Ulv i ulveklær. Konspirasjonsteoretiker på sin hals. Har en eksepsjonell gave i form av sangstemmen sin. Personlig er han unormalt distansert. Tåler enorme mengder mørk informasjon uten å bli påvirket av noe som helst…! Inni er han en snillere type enn det han fremstår som.

Backing Vokal – Mildrid Seljemark/Susan Curly

Mildrid kom inn som erstatter for Nadia Warholm etter «Romancer»-skiva. Hun har en mørk vokalklang som ligner littegrann på den typen klang som sangere med afrikanske røtter har. Personlig er hun veldig tøff. Virker som hun er god til å gi fullstendig fan i ting som man strengt tatt ikke trenger å bry seg om. En egenskap som mange, meg deriblant, gjerne skulle hatt mere av.

Backing vokal – Ranveig Seljemark/Ruby Laine

Ranveig er proff backing-vokalist (som sin søster). Har sunget for veldig mange artister. Det å synge korstemmer i et rockeband i 90 minutter uten å feile er en kunstart som krever lang erfaring. Noe helt annet enn den litt friere leadvokal-rollen. Personlig er hun den flotte, snille storesøstra til hele bandet som alle skjerper seg litt rundt. Ikke fordi hun er streng eller noe. Men fordi hun er Ranveig.

Hva er forholdet til dette med kunstnernavn, alias, pseudonymer og iscenesettelse? Hvilken påvirkning har det eventuelt på dere i studio eller på scenen å gå inn i rollen som en annen versjon av dere selv?

Det passer godt til pakka. Jeg tenker at trøndere som er tøffe nok, ev. dumme nok, til å kaste seg ut i soul-rock-sjangeren godt kan få ha noe som skaper akkurat nok distanse til å våge å være tilstrekkelig seriøse på scena.

Skiva er produsert av dere selv eller Per Borten. Hvorfor har dere valgt å gjøre det slik og hva er fordelene ved selv å ha kontrollen kontra det å hente inn en ekstern produsen?

Jeg gjør det fordi det er dagjobben min ellers i året, og det faller veldig naturlig når jeg skriver mesteparten av materialet. Men det er HELT sikkert at det hadde vært en styrke for prosjektet å hente noen utenfra, ja. Det er det som regelen 9 av 10 ganger tipper jeg. Det er et rent økonomisk spørsmål. Men hvis f.eks. Lars Horntvedt vinner i Lotto og bestemmer seg for å produsere neste skive helt gratis, så skal jeg bukke og takke dypt jeg.

Albumet er spilt inn i Sørgården Studio. Fortell om dette lokalet og hvordan det har påvirket lyden på skiva?

De gamle albumenene ble spilt inn i Athletic Sound i Halden. Jeg jobbet i Athletic aound en periode. Det var veldig lærerikt. Jeg skulle egentlig kjøpe det studioet, men banken som skulle backe meg trakk seg halvveis inni overtakelsen. Det svei noe forferdelig…! Det ble så at jeg flyttet hjem til Trøndelag og bygde studio sjøl. Sørgården er på en måte min versjon av Athletic Sound. Sørgården er et studio bygd for musikk hvor stor akustikk er interessant. Den er et digert studio. 250 m2. Perfekt for et band som Moving Oos.

Stickman selger dere inn på følgende måte: For the uninitiated, try toimagine the sound of Miles Davis’ 70’s fusion-bands merging with Jimi Hendrix’ Band of Gypsies featuring Miles’ wife Betty Davis on vocals.

Miles Davis

Vi prøver å hente åpenheten herfra. Det med at så lenge det groover, så har du tid. For en med rockbakgrunn er dette musikk hvor det er mange «alternative toner» å plukke opp.

Jimi Hendrixs Band of Gypsies

Dette er selve moderskipet for låtskriveren i bandet. Jeg er usikker på om det er greit med Buddy Miles over Mitch Mitchell, men utover det, dette er musikk som starter et sted og stopper et annet. Det i midten er musikermagi. Frirock på et vis.

Betty Davis

Gjør så godt vi kan å ta inn og få ut, litt eller noe, av hennes enormt energiske uttrykk.

Det nye albumet «Made from Sin» inneholder mest nytt materiale, men også noen låter som har vært utgitt alllerede med andre prosjekter. Vi får også en versjon av Cadillac-låta «Two Times More», fra 2001. Hva kan dere si om de to versjonene og valget å gjøre låta på ny?

Spidergawd har blitt et hardrock/heavy metal band. Det vil ikke lengre passe å spille noe så soulinspirert for det bandet lengre. Men låta «Made from Sin» er jo som skapt for Frank Reppen. Nå er den kommet hjem. Cadillac kommer aldri til å spille noe som helst igjen. Det ikke mange komplette låter å se tilbake på der, men «Two Times More» har jeg alltid vært veldig glad i. Den er et godt eksempel på hva som kommer ut av å la rock inspireres av Miles Davis. Både riff og akkordrekker er veldig påvirka av Miles. Som lagd for kor også.

Moving Oos på Pstereo 2019. Foto: Eline Kjøl Berg

Hva betyr dette med livespilling for et band som dere?

Det er vel det som er hovedhensikten med bandet. Her kommer det virkelig til sin rett.

Har dere en morsom historie fra livet på turné som dere kan dele med oss?

Før i tida var det et litt annet trøkk på skjenken. «Husker» en gang da undertegnede kom på Gardermoen og ble helt forfjamsa og overraska over at Moving Oos var der samtidig som meg…! Hvorpå alle ble jævlig sure, og jeg ikke kunne fatte hvorfor… (Vi hadde alle dratt sammen fra Trondheim). Tre timer senere stod vi på en festivalscene i Stavanger etter jeg hadde blitt gjenopplivet oppå et bord, med en flaske vodka som stod i munnen min mens noen andre holdt for nesa mi. Konserten gikk faktisk bra. Ikke de neste tre dagene…

Moving Oos på Pstereo 2019. Foto: Eline Kjøl Berg

Her er noen nøkkelord som jeg vil at dere skal snakke litt rundt, om deres forhold til disse begrepene, artistene osv. Og hva dere forbinder med ordene og på hvilken måte det kan være relevant for Moving Oos og «Made from Sin»

Doobie brothers

Musikk jeg kaaanskje kunne dykke dypere inn i.

Rare Earth

Et slags opprinnelig Moving Oos. Kanskje mere i sin ideologi enn i musikken, men likevel… veldig viktig og inspirerende.

Climax Blues Band

…! Et band jeg ikke har hørt …! Men som jeg nå har sjekka ut, og funnet ut at det var et fint tips.

The Band

Gode musikere, historie om konsekvenser av å ikke ta godt nok vare på hverandre. Moving Oos starta som backingband, og kjenner igjen greia til The Band. Spesielt m.t.p. de forskjellige typene i det bandet.

Neil Young

En artist som Brynjar Takle Ohr kommer til å kverke meg for å antyde at kan ha vært litt oppskrytt. Enestående soloartist. Bortimot uforståelig med Crazy Horse…

R’n’B

Som i pop-sjangeren…? Det er flere av låtene som er direkte inspirert av moderne r’n’r -hits. «Romancer» er f.eks. det.

Rock ‘n’ roll

Den ultimate kunstform!

Robin Hood

Da tenker jeg på M.O.-låta «Robinson Hood», som er en hyllest til «nabolaget» til Rich Robinson som produserte «Magnetic City» med Cadillac.

Solidaritet og fagbevegelse

Tenker på første låt på skiva som handler om Operasjon Dagsverk-leir i 1992 og min første forelskelse i en 5 år eldre dame. Som jeg etter hvert ble gammel nok, ev. kul nok til å hooke opp med. Men som da, etter en tid, viste seg å være noe annet enn det det må være for at det skal funke mellom to personer.

Synd

Noe folk burde holde seg for god til å tre nedover hodet på andre.

Vibeke Hay Wold (Becky Lou)

Kona mi, som gjør meg til den heldigste fyren på planeten.

Hvordan er ståa i den lokale musikkscenen i Trondheim om dagen? Hvilke band bør vi bite oss merke i?

Det er et lite tomrom mellom de helt ferske og de godt etablerte. Men det jobbes mye bedre enn før med å få gjort noe med akkurat det. Folk viser større vilje til å støtte hverandre nå enn tidligere. Sjekk ut Bakrus, Combos, Murder Maids. De tre banda kommer til å bli noe. På hvert sitt vis da.

Hvordan er deres forhold til plateselskapet deres og hva betyr Crispin Glover Records for dere og musikkscenen generelt?

Crispin Glover Records, som er Torgeir Lund, betyr veldig mye. Han er en usedvanlig bra fyr. Trondheim er ikke en større by enn at enkeltpersoner kan utgjøre en stor forskjell. Med vinylsjappa og platelabelen er Torgeir en viktig eksportør av trøndersk musikk. Og et slags fyrtårn for de som trenger litt lys for å navigere seg litt i verden. Man kan kanskje si det er smalt, men det driter jeg i. Smalt kan være viktigere enn stort og bredt når som helst det.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedlukkingen av samfunnet og Covid-19-tiltakene som har kommet?

M.O. mista turneen vi skulle gjøre etter plateslippet. Så det er jo ganske mye det da. Både i omsetning, og i oppfølging av en timing som vi har jobba en god del med i forkant av.. Men men. Kunne vært verre. Men Trondheim, som sikkert har verdensrekord i antall konsertbilletter i .f.t. innbyggertall de siste 10 åra, må gjerne få slippe flere sånne runder nå. Hvis ikke går jo faktisk veldig mye til hælvette. Skjønner tiltakene. Men ikke inkonsekvensen med åpninga for utenlandsk turisme akkurat denne sommeren.

Til slutt vil jeg at du velger to låter som du har lyttet til i tiden rundt innspilling eller komponeringen av denne skiva og forteller hva du har fått ut av dem .

Standing on the Verge of Getting It On – Parliament / Funkadelic

På samme måte som jeg hørte en del på den ensformige funken til Betty Davis i forkant av forrige skiva har jeg hørt en del på George Clinton denne gangen. Det er viktig å forstå hvor slank en «låt» kan være, men fortsatt funke som fan. God motivasjon før vi skal lage en skive med M.O. Det er så kjedsomt lett å gå i arrangement-onani-fella.