Ferske spor uke 40/2020

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!

Av: David Jønsson, Geir Qviller, Victor Josefsen, Jan-Olav Glette, Ådne Evjen

David

Lambchop – Reservations

«Reservations» er en av mine store Wilco-favoritter, fra monolitten «Yankee Hotel Foxtrot». Lambchop bygger videre på den iboende klaustrofobiske stemningen som preger sangen, og gjør den til en 15-minutters maktdemonstrasjon med elektronisk sus og pianoklimpring.

Misty Coast – In A Million Years

Misty Coasts Linn Frøkedal og Richard Myklebust beviser igjen hvilke gode låtskrivere de er. «In A Million Years» er fengende og fuzzy shoegazepop som gjør virkelig inntrykk på sansene. (Jan-Olav har også denne med på spillelista, red.anm.).

Misty Coast – Don´t Let Me Fall (Ferske spor uke 21/2019), Plateanmeldelse: Misty Coast – «Melodaze», ateanmeldelse: Misty Coast – «Misty Coast», Singelanmeldelse: Misty Coast – «Funny World», Misty Coast – Eleven Months & Little Sister (Ferske spor uke 47/2018), Misty Coast – Eleven Months (Ferske spor uke 40/2018), Misty Coast – Galaxy (Ferske spor uke 6/2019), Misty Coast – Backseat Warriors (Ferske spor uke 2/2019).

Action Bronson, Hologram, Meyhem Lauren – Mongolia

Her går det unna! Sampling av dialog fra «The Wire» (the greek!) og ikke minst en frekk sampling av tyrkiske Urfalı Babi, gjør «Mongolia» til Bronsons beste forsøk på lenge. hologram og Meyhem Lauren bidrar også med friske innhopp her.

Roskilde 2013: Large, Per Vers, XXX-Large… Action!,

Sun Ra Arkestra – Sea of Darkness/Darkness

Hvor ofte har man muligheten til å ha med Sun Ra Arkestra på Ferske spor? Snart kommer «Swirling», som er første studioalbum fra den kosmiske gjengen på godt over 20 år. Sun Ra gikk bort i 1993, men Marshall Allen, som nå har bikket 96 år, og resten av Arkestra holder fortsatt koken. «Swirling» vil inneholde flere kjente og mindre kjente Sun Ra-komposisjoner i nye versjoner, deriblant denne singelen som har elementer av «The Sky is a Sea of Darkness When There is No Sun». Space is the place.

Fleet Foxes – Can I Believe You

Ut av nesten intet ble det tryllet frem et nytt Fleet Foxes-album. «Shore» er hovedsaklig gjort av Robin Pecknold selv, med noen gjesteopptredener, fra for eksempel Kevin Morby. Det låter umiskjennelig som Fleet Foxes, med store arrangement, klangfylt koring og intrikate taktskifter, men det er en lettere og oppstemt tone på albumet enn tidligere album. Dette til tross for at velkjente Fleet Foxes-temaer som tvil, angst og fremmedgjørelse gjennomsyrer tekstene. Pandemien setter naturligvis også preg på albumets tekster. «Shore» blir en trofast følgesvenn utover platehøsten.

Idles – Ne Touche Pas Moi

Idles var en av de beste konsertene jeg så på Øya 2019, og jeg ble umiddelbart fan. Anført av hærfører og frontmann Joe Talbot, er det nye albumet «Ultra Mono» nok en mitraljøse av samfunnskommentarer og fengende riff. Bandet er PÅ hele tiden, og albumet har en skitten og mørk produksjon som passer bandet som hånd i hanske. Snakk om en tikkende energibombe.

Idles – Model Village (Ferske spor uke 33/2020), Øya 2019 – IDLES, Idles – «Joy As An Act Of Resistance» (Tilbake til 2018 – årets album), 1. Idles – «Joy As An Act Of Resistance» (Rolf, Deichman anbefaler: Årets album 2018), IDLES – Colossus (Ferske spor uke 22/2018).

Divest – If You Give It

«Time Well Spent» er debutalbumet til Oslo-kvartetten Divest. Bandet består av Andreas Heinesen Kase (fra Pelicat), Hans Ole Sponberg Hansen, Andreas Reite og Henrik Gården. I løpet av en liten halvtime får Divest vist seg frem fra sin beste side, med noen ypperlige sanger som for eksempel singelen «If You Give It». Teksturert pop med hint av Phoenix og The Strokes, med praktfull produksjon av Jonas Rohde-Moe.

Divest – Passing Through (Ferske spor uke 40/2019), Divest – Throw Me Off & Screenshot (Ferske spor uke 27/2019).

Pearl Charles – What I Need

«What I Need» er i slektskap med det The Northern Belle har drevet med i det siste, countryrock goes smooth. Pearl Charles tar det riktignok hakket videre og lager en countrypop-låt som kunne hatt tung radiorotasjon fra det sene 70-tallet. Jeg får sterke assosiasjoner til Nicolette Larson og spesielt hennes tolkning av «Lotta Love». Jeg klarer ikke å slutte å høre på «What I Need», for en ellevill sang.

Pearl Charles – All the Boys (Ferske spor uke 2/2018).

Grateful Dead – Wharf Rat (Live at the Capitol Theatre, Port Chester, NY, 2/18/71)

Snart er det duket for 50-års jubileum for en av tidenes beste plater, «American Beauty» av Grateful Dead. Som med de andre jubileumsutgavene av Dead-platene, kommer det også med et konsertopptak. Opptaket er fra tidlig 1971, rett i den gyldne kjerne altså, og første smakebit er selveste «Wharf Rat». Muligens det beste Jerry har gjort. Dette opptaket er gjort tidligere enn «Wharf Rat»-versjonen som havnet på «Skullfuck»-albumet, med andre ord er dette høytid for oss Deadheads.

Grateful Dead – Wharf Rat (Vancouver, 6/22/1973) (Ferske spor uke 36/2018), Grateful Dead – 2350 konserter på 30 år.

 

Geir

Ellen Fullman, Theresa Wong – Harbors Part 1

Impresjonistisk, improvisert og organisk strengeleik med Fullmans selvlagde 13 meter, 40 strengers instrument og Wongs cello. Fullmans strengeinstrument lager dovne, teksturrike droner som gir meg assosiasjoner til hav og bølger; celloen er ofte mørk/varm og gir således dybde og kraft, men den er også tidvis lysere og klagende. Dette er luftig, organisk og pustende lyttemusikk og første del i et tredelt stykke som utgjør skiva «Harbors», nå ute på Room 40.​

André Bratten – Untitled 1

Deilig og mørk dubaktig ambient. Dyp bass, atmosfæriske forstyrrelser, knirkende digital perkusjon og tikkende mikrobeats. Låta kan minne om en nedtonet Porter Ricks. Fra den nye skiva «Silvester» ute på Smalltown Supersound.

T. Gowdy – Depse

Bølgende minimalistiske beats. Ikke landskapsfokusert, men med hovedvekt på repeterende og hypnotiske rytmestrukturer. Dette er tekno å lytte til og dykke ned i, men ikke å danse til. Fra skiva «Therapy with colour», som kom ut i vår på Constellation.

Robert Hood & Floorplan – The Struggle

Robert Hood og datteren har fått nok og demper ned gospelen til fordel for et kamprop for «Black Lives Matter». Det er naturligvis strengere enn vanlig, men fremdeles veldig dansbart. Fra utgivelsen «The Struggle/Save the children», ute på M-Plant.

Floorplan – Never grow old (Mark Broom Dubplate mix) ( Ferske spor uke 21/2019)

Lucrecia Dalt – Ser boc

Med seige og funky beats, blek vokal, elektronikk m.m. sklir den inn fra siden og bygger seg opp til å bli uimotståelig catchy. Fra den nye fine skiva «No era sólida», ute på RVNG Intl.

Konsertanmeldelse: Jerusalem In My Heart + Lucrecia Dalt på Blå, Lucrecia Dalt – Tar (Ferske spor – uke 23/2018), Lucrecia Dalt – Anticlines (Deichman anbefaler: Årets album 2018)

 

Victor

Kristabel – I Wanna Wake up Wit Chu

Kristabel har sluppet sitt debutalbum «Into Lo». Kristabel forklarer at hun etter 20 år sitter igjen med hundrevis av upubliserte låter, og nå hadde hun ikke lenger tålmodighet til å vente på at det skulle ramle et band ned i hodet på henne. Hun bestemte seg for å bare begynne et sted, få det ut. Gjøre det selv. Hun valgte ut 12 låter, fikk venner til å stille opp i studio, og alt har løst seg siden.

– Vi gikk i studio uten at noen kunne låtene, og spilte alt rett inn. Da vi var ferdige den andre dagen og satt og hørte gjennom, viste det seg at trommene feeda for mye på vokalen. Vi hadde én time igjen av studiotiden, så jeg sang all vokalen på nytt, i ett sammenhengende opptak slik man gjorde i gamledager. Hvem er det som gjør det for tiden? Må jo innrømme at jeg synes det er litt skummelt. Ingenting er jo perfekt, og i det øyeblikket man slutter å hige etter perfeksjon, da er man på rett vei, tror jeg, forteller Kristabel.

Å spille så å si  rett inn har ført til  at nerven i trøkket uttrykket er bevart. Et eksempel er på det er garasjerock-stomperen «I Wanna Wake up Wit Chu», det  groover, putrende friksjon lurer under overflaten og de skjelvende gitarene inntar soundet med akkurat riktig balanse.

–  Siden vi var i studio har jeg nå fått meg fullt band og vi har allerede satt i gang med plate nr. 2. Siden vi lever i en digital verden har jeg også investert i filmutstyr, og jeg gleder meg veldig til å slippe 12 musikkvideoer, en til hver av låtene på plata hver fredag de neste tre månedene. Første musikkvideoslipp var «I Want to Know You». Video.

Kristabel – Bring It On (Ferske spor uke 25/2020).

Meta Forever – Power Product & Blank Disc

– Låtskrivingen kan bli til på ulike vis. Noen ganger har Skyborne en demo på en låt spilt inn med synther og trommemaskiner i kottet i Lodalen, som vi jobber videre med i studio. Andre ganger blir låter improvisert fram i studio. Låta «Power Product» for eksempel ble laget spontant i studio, sier L.D. i Meta Forever i vårt intervju.

Meta Forever  er aktuelle med ti-tommeren «Emerald Mind Games Part Three» på Metronomicon Audio. «Power Product» bobler over av musikalsk lekenhet. En mystisk, truende, kraftfull, psykedelisk og pop-melodiøs låt med fengende koringer, alt på en gang.

– «Blank Disk» er en demo på en riffidé Lad Dino spilte inn alle instrumenter på uten å vite hvilket prosjekt det skulle brukes til. Vi fant ut at den passet til Meta Forever, og Andi skrev en tekst og la på vokal, sier William B. Skyborne i samme intervju.

Meta Forever er blant disse utøverne som har den ekstra dosen av overskudd og kreativitet. Bare ta en lytt på disse to låtene.

Meta Forever – indie laboratorie med flerfargede reagensrør.

Sunniva Lundh – Shade of Green

11. september kom Sunniva Lundh sitt andre album «Fall With Grace». Fra den har «City Light» tidligere vært med i Ferske spor, en låt der man kan høre Norah Jones’ ekko , ikke like jazza, men den varme, vare og melankolske popsensibiliten er til stede. «Shade of Green» er en slentrende countrylåt med en stenk av pop, og er like varm og var som «City Light», tilsatt en syrlig tekst om kvinner som trykker ned hverandre, istedenfor løfte hverandre opp, for øvrig et stakkarslig behov folk har, som eksisterer overalt i samfunnet, uavhengig av kjønn, hvor man jobber eller befinner seg. Sunniva Lundh får frem den nakne sannhet levende og følsomt. «Fall With Grace» er  et fengelsende album som setter tankevirkomheten i gang.

Sunniva Lundh – City Light (Ferske spor uke 51/2019), 5 plater som har inspirert Sunniva Lundh, Sunniva Lundh – I Try (Acoustic) (Ferske spor uke 34/2019).

Motorpsycho – N.O.X.I: I Circles Around The Sun Pt 1 & N.O.X.II: Ouroboros (Strange Loop)

Å sette på en Motorpsycho-plate oppleves hver gang som en høytidsstund. Det er måten de blander så vel ukjente referanser/elementer (for meg) og mer gjenkjennelige ting i deres eget Motorpsycho-univers som treffer meg. De  inspirerer meg til ta en pause fra sjangre jeg kjenner godt, og i stedet utforske musikk jeg aldri har lyttet særlig mye på, som alskens prog. Jeg får lyst til å dra på platemesser, antikvariter, og studere tekster, liner notes, bilder på vinylplatene, og dra på festivaler som har booket band jeg ellers aldri ville ha dratt og lyttet på, ikke fordi disse utøverne er dårlige, men fordi man som regel velger utøvere man kjenner til fra før av.

Egentlig et paradoks, for hver gang jeg har blitt dratt med på konserter eller festivaler med line up som ikke har trigget meg nevneverdig, har det vært store opplevelser, som mange av konsertene på det gamle Deichman hovedbiblioteket jeg var så heldige å oppleve siden jeg jobbet der, som f.eks. konsertene med Kim Myhr i 2012, Ingar Zach samme år og Torgeir Vassviks oppteden for tre år siden. Vassviks konsert som blåste meg helt over ende. Et kraftfullt og rått uttrykk med joik og strupesang, massivt og suggerende som fy, en blanding av folk, droner, prog-aktige passasjer, avant-rock og jeg vet ikke hva. For øvrig anbefales denne saken skrevet av min Deichman-kollega Stian, på 90-tallet fikk han denne oppfordringen fra kona si: «Du må prøve noe nytt, kan ikke bare høre på The Smiths og R.E.M.» Stian fulgte oppfordringen og angret ikke et sekund.

Nå havnet jeg langt ut på viddene her, tilbake til poenget, hver gang jeg lytter på  Motorpsycho åpnes slusene til nye musikalske opplevelser, så ikke bare laget Motospycho musikk som er fullendt, men de er også på mange måter blant de beste musikkformidlerne vi har. Så hvis du forsatt ikke har lyttet på Motorpsycho har du en spennende musikalske reise på mange plan som som venter på deg.

Komposisjonene «N.O.X.I: I Circles Around The Sun Pt 1» og «N.O.X.II: Ouroboros (Strange Loop) er del 1 og del 2 av suiten «N.O.X.» fra Motorspychos siste album «The All Is One», som er tredje album i «Gullvåg-trilogien». De to første er «The Tower» (2017) og «The Crucible» (2019). Egentlig burde alle 5 delene av «N.O.X.» vært med på spillelista, men siden den er til sammen over 42 minutter, tar jeg bare med de to første her.

Motorpsycho – The Same Old Rock (One Must Imagine Sisyphus Happy) (Ferske spor uke 32/2020), Ole Paus m/ Bent Sæther, Hans Magnus Ryan, Tomas Järmyr og Reine Fiske – Gud Bevare Landsbyen Min (Ferske spor uke 51/2019?, Posterboys: 10 beste powerpopalbum (inkludert Motorspycho), Årets innpakning: Motorpsycho – The Light Fantastic (Deichman anbefaler: Årets album 2019, D.J.), 5 plater som har inspirert The Sideways (inludert Motorpsycho), (Motorpsycho – Psychotzar (Ferske spor uke 8/2019, Plateanmeldelse: Motorpsycho – «The Tower», Motorpsycho – Supersonic Scientists, Plateanmeldelse: Motorpsycho – «Here Be Monsters», Motorpsycho på Teknisk Museum, Motorpsycho på Rockefeller – De har alltid vært bra!, A Boxful of Demons – et møte mellom Motorpsychos musikk og Lars Ramslies litteratur, Konsertplakater fra 25 år med Motorpsycho, Engler og demoner, 5 plater som har inspirert Monalia (inkludert Motorpsycho), 5 plater som har inspirert Baia Wolf (inkludert Motorpsycho), 5 plater som har inspirert Spielbergs (inkludert Motorpsycho), 5 plater som har inspirert Colonel Roger (inkludert Motorpsycho), Mer Motorpsycho).

Lazy Queen – Gutted

«Gutted» er den første singelen Lazy Queens kommende EP. Sporet er det tredje kapittelet i historien deres der de kjemper mot en selvdestruktiv vei og ellers skadelige oppførsel. «Gutted» er skrevet da vokalist Henri var i første fase av det som føltes som en virkelig bedring fra depresjon. Det er en låt om det å endelig planlegge en virkelig fremtid, eller med Henriks ord – «Planlegger for show, i stedet for begravelser». På «Gutted» kombinerer igjen Lazy Queen de melodiøse og intense støygitarene og den like intense vokalen på ypperlig vis, sårheten og desperasjon kommer frem her. Liker du comboen sår/intense låter av Sebadoh, Hüsker Dü, Superchunk, Swervedriver, Dinosaur Jr., The Lemonheads, The Replacements, Broken Social Scene, Blood on the Wall, No Age, osv. osv. vil du like Lazy Queens «Gutted».

Trist Pike – Nakne Damer

Oslo-duoen Trist Pike er aktuelle med albumet «Den problematiske drømmen / Patetisk og patologisk» på Fysisk Format. En fascinerende, uortodoks plate i den norske musikkfaunaen. Er det EMB, industrial, synthpop eller noe helt annet? Kan de spille eller er det amatørmessig dilettanteri? Alt dette blir imidlertid fort irrelevant. For det de mangler av teknisk finesse tar de igjen med formidlingstrang og kulturell bagasje, skriver Jan-Olav i innledningen til intervjuet Fuglen eller fisken der vi bestemte oss for å teste Trist Pikes estetiske smaksløker.

Trist Pike har iallfall formidlingstrang til tusen på låter som «Nakne Damer» fra plata deres. Og siden vi har intervjuet dem for andre gang i løpet av realtivt kort tid tar jeg også med «Nakne Damer» for andre gang i Ferske spor.

I musikkavdelingen på gamle Deichman hovedbiblioteket spilte vi ofte «Maskindans»-samleren, et stykke norsk synthpop-historie fra 80-tallet du absolutt bør sjekke ut. Det kule var at vi alltid fikk spørsmål fra begeistrede lånere om hva og hvem dette var. ‘Trist Pike er moderne fakkelbærere av den bunnsolide, men nesten glemte norske synth-tradisjonen slik «Maskindans»-samleren presenterer det’, som min Deichman-kollega Viviana Vega  skriver i det første intervjuet vi gjorde med duoen. «Nakne damer» er like skamløs fengende som Kitos «Dildo Drumbop» fra 80-tallet (er på «Maskindans»-samleren). Lytt på sistnevnte her.

Myra – Dum & deilig

Jada, denne var med i forrige Ferske spor, men der refererer jeg til hva andre skriver om låta. Så her følger noen  ord om Myra og låta fra meg også. Jeg har blitt skikkelig blitt hekta på den rå og innsmigrende vokalen til Myra, hun har sin helt egen oppskrift å by på. Myra holder ikke tilbake, hun oser av sterk tilstedeværelse og har punchlines og attitude i stemmen. «Dum & deilig» er «ear candy» for lytterne, både musikalsk og vokalt, med edge.

Kappekoff, Myra – Hasta La Vista

Myras rå, innsmigrende vokal er med på denne også. «Hasta La Vista» er en svalende, duvende elektronisk sak, med mer røffere uttrykk der Myra rapper.

Oral Bee – Lettbrus Geek & Brus Queen» feat. Linda Vincent 

Jeg har nesten tatt med alle mine Oral Bee-favorittlåter tidligere i Ferske spor, bortsett fra Big Ice & Oral Bee – «Brus (West Coast Remix)» (se video) fra 2013, men nå passer det å nevne den siden OB er ute med verdens første konseptalbum om brus, «Brus Bangers». Fra den tar jeg med to  bangers fra plata, «Lettbrus-Geeks» (en diss rettet mot lettbrus-tyranniet) og «Brus Queen» feat. Linda Vincent (der Oral Bee drømmer om en jente som er like vill etter brus som han selv).

Oral Bee er også aktuell med «Brusboka» og 29. oktober er det releasekonert: Brusboka av Oral Bee / Boklansering og minikonsert / Rockefeller. Det er lett å  mene at dette er spilt inn mer eller mindre på kødd, noe det kanskje også er, og dere vil garantert glise under avspilling av plata. Konseptet, ikke minst det musikalske uttrykket til Oral Bee, er utrolig bra gjennomført, plata er virkelig av god gammel/ny Oral Bee-standard. Og blir du inspirert til å fordype deg mer i brusfaget kan du sjekke Brusbloggen til Oral Bee.

Oral Bee – Beezybaby (feat. Zarah J) & Faktor i Spillet (feat. Mister (Herreløse), Aslak (Klovner i Kamp) og Nils m/Skils (Ferske spor uke 22/2020), Oral Bee – Boms (Ferske spor uke 17/2019),  Oral Bee – Låter: «Cruiser», «Møt Meg I Min Hood» & «Føles Som En Drøm» (Musikalske sidespor – uke 13/2018), Oral Bee – 5 om bøker og musikk, Oral Bee – 5musikk Øya 2015 – Oral Bee & Da Playboy Foundation Kokane x Oral Bee Oral Bee og venner – «NamNam» musikkvideo Likte du Historien om Pi? Da kommer du til å elske historien om Bee!

Doves – Broken Eyes

Doves har levert innbydende og forførende pop med sideblikk på mange epoker helt siden debutalbumet 200o, inkludert det nye albumet «The Universal Want», gruppas første album på 11 år. På «Broken Eyes» gjennoppliver de britpopen. Knalllåt.

Doves – Carousels (Ferske spor uke 25/2020).

Caddy – Long Way Home

I januar ble Caddys plate «Electric Hero» fra 2010 tilgjengelig på Spotify. En plate bestående tre flere powerpop-godiser i forhold til Caddys debutplate «Go Slow» fra 2006. Altså, 11 av de 14 låtene på «Electric Hero» er også å finne på «Go Slow». Jeg tar med en av de nye låtene i ukas Ferske spor (låta er jo ikke fersk, men er jo tilgjengelig på Spotify nå), «Long Way Home», som runder av plata.  «Long Way Home» er den roligste låta på plata, og som med alle av Caddys’ låter består «Long Way Home» av nydelige harmonier (her Teenage Fanclub) innhyllet i powerpop.

Tomas Dahl aka Caddy driver og spiller inn et coveralbum med nokså ukjente perler fra sent 70- til tidlig 80-talls. Planen er å slippe én og en låt på YouTube for deretter å samle alt til et album. Første smakebit er en cover av Sgt. Arms «Walking On The Roof» fra 1982, se video. Sgt. Arms selv er veldig fornøyd med reslutatet, og skriver på Caddys facbeook: «Beautiful job. Many thanks for bringing this song into the light again».

Jeg hadde aldri hørt om Sgt. Arms. før, det samme gjelder sikkert de fleste andre, så likhet med f.eks. Kosmik Boogie Tribe velger Caddy her en heller ukjent låt for de aller fleste, skulle jeg tro, noe jeg har stor sans for, det å oppdage sterke eldre låter man aldri har hørt før en sann glede. Kosmik Boogie sier det slik i intervjuet vi gjorde med dem mai: «Å velge å spille coverlåter handler ikke om særlig annet enn gleden vi har med å spille «råe» låter for folk, selv om jeg allikvel liker tanken på at vi faktisk deler esoterisk visdom for de som ønsker å motta». Nettopp.

Oasis – Some Might Say

Oasis sitt andre album, «(What’s The Story) Morning Glory» fra 1995, fyller 25 år 2. oktober. For å markere jubileet feirer bandet med en hel ukes aktivitet på YouTube Music. Nye videoer med remastret lyd blir lagt opp på Oasis sin egen kanal på YouTube Music, en hel rekke ekslusiv merch slippes inkludert replika av den originale designet fra ’95. Det kommer også et helt nytt, eksklusivt intervju der Noel Gallagher returnerer til det legendariske Rockfield Studios i Wales for første gang siden albumet ble innspilt. Fansen inviteres til å bli med på feiringa med en offisiell album playback og singalong event på YouTube 2. oktober. Vi varmer opp med tidløse «Some Might Say».

 

Jan-Olav

Office Romance – Magic in the Air

Les Savy Favs Seth Jabour og Syd Butler har dannet en trio med skuespillerinnen Amy Carlson. 2. oktober kommer debutalbumet «Holdiays of Love». Dersom de andre feriesangene er like fengende og flotte som denne første singlen, kan det bli veldig gøy å høre. Soundcloud.

Christian Kjellvander – Yacht in the Fog

Din oppvekst i Seattle dukker noen ganger opp i tekstene, i det minste som et bakteppe. Som i det marerittaktige barndomsminnet fra Lake Union i Seattle sammen med faren din og Burt Reynolds og Lonnie Andersons gamle yacht i åpningssporet «Yacht in the Fog». Hvordan opplever du forholdet mellom virkelighet og fiksjon i tekstene dine.

Det är väl en fri tolkning. Just båten big flo som vi var nära att köpa ägdes tidigare av burt och lonnie. Men vi körde den aldrig in i dimman. Däremot åkte vi med en annan båt ute på the strait of Juan de Fuca och höll på att bli påkörda av en oljetransporter i extremt tjock dimma. Minns bara paniken i pappas ögon och alla fog-horns….och att vi var minst en timme från land i 20 knop.

Fra intervjuet Kjellvandertonbruket – nervepirrende doom country.

Jeg kan  også nevne at den første  singelen, «Process of Pyoneers», fra Christians Kjellvandernye skive er ute. Video.

Kjellvandertonbruket – Normal Behavior in a Cutting Garden (Ferske spor uke 10/2020).

Sault – I Just Want to Dance

Knappe tre måneder etter forrige dobbeltalbum er dette britiske kollektivet igjen aktuelle med ny musikk. Denne gangen mer åpenbart danseorienterte og da gjerne en form for moderne disco, som på denne bangeren. Det politiske budskapet er likevel ikke langt unna. «Why do my people always die?», spør sangerinnen som har vokalen på denne.

Sault – Stop Dem (Ferske spor uke 27/2020). Sault – Wildfires (Ferske spor uke 27/2020)

En av de mest fengende låtene fra det tredje albumet «Untitled (Black Is)» til det mystiske britiske soulkollektivet som utgjør Sault. Låta er et brutalt oppgjør med politivolden som herjer med tekstlinjer som: «You should be ashamed. The bloodshed on your hands. Take off your badge, we all know it was murder».

YelloPain – My Vote Don’t Count

Med det kommende amerikanske valget rett rundt hjørnet kan det være greit å plukke frem igjen denne (video), som altså også har fått en ny variant (video). Vi hører imidlertid fremdeles mest på den gamle versjonen.

Sufjan Stevens – Sugar

Den nyeste forsmaken på Sufjan Stevens kommende album er akkurat så hypnotiserende som Stevens kan være på sitt beste. En låt om begjæret etter godhet og renhet eller kjærlighet og respekt overfor dine nærmeste.

Sufjan Stevens – My Rajneesh (Ferske spor uke 30/2020), Sufjan Stevens – «That Was the Worst Christmas Ever!» (Musikalske julespor 2019), Sufjan Stevens – Mystery of Love (Ferske spor uke 49/2017), Julemusikk-anbefaling: Sufjan Stevens – «Songs for Christmas»

The High Water Marks – Can You

Etter 13 års pause er ekteparet Per Ole Bratset og Hilarie Sidneys band The High Water Marks tilbake. Dette er første låt fra albumet «Ecstacy Rhymes», som kommer 20. november 20 på Minty Fresh. Man kan fremdeles høre ganske tydelig Sidneys gode øre for melodier – ikke alt for ulikt det hun tidligere var ansvarlig for i som trommis i The Apples in Stereo og andre Elephant 6-prosjekter. Nå bor hun altså i Trondheim sammen med sin norske mann oppvakte indie-lyttere vil kjenne fra blant andre Palermo før dette prosjektet opprinnelig startet i Lexington, Kentucky. Logan Miller, Øystein og Jan Tore Megård er de tre siste i prosjektet som altså står for en slags collegerock med røffe gitarer og søte melodier.

Thee Nathaniel Fregoso & The Bountiful Hearts – Just Like Sevent

Vokalisten fra The Blood Arm og Mexican Radio debuterer med enda et bandprosjekt. Også her handler det om godlynt blanding av rock og indie pop fra den Berlin-baserte lille amerikaneren. Referansene denne gangen er Elton John, The Rolling Stones og The Electric Light Orchestra. Et selvtitulert album er varslet 30. oktober på R.I.P. Ben Lee Records og med denne fengende singelen i forkant er det noe som vi ser frem til å høre mer av. Video

Misty Coast – In a Million Years

Linn Frøkedal og Richard Myklebust utgjør Misty Coast, som nylig har signert med Fysisk Format og kommer med nytt album i februar neste år. Her er en smakebit fra det som skal bli deres tredje album. Et fint stykke indie et sted mellom Blonde Redhead og shoegaze.

Adulkt Life – Taking Hits

Den nye London-kvartetten Adulkt Life består av tidligere Huggy Bear vokalist Chris Rowley og 2/3 deler av Male Bonding; John Arthur Webb og Kevin Hendrick og trommeslageren Sonny Barrrett. Sammen lager de kraftfull, hissig post-punk. Albumet «Book Of Curses» er ventet sjette november på What’s Your Rupture? Bandcamp.

Willie J Healey – Songs For Joanna

Kanskje er det en slags platesamlerpopmusikk som Willie J Healey bedriver med sitt schizofrene og omskiftelige musikalske uttrykk. Spennende er det ihvertfall. «Songs For Joanaa» er vel den første singelen fra andrealbumet «Twin Heavy» og ble sluppet allerede for et år siden. Likefullt er det nok høydepunktet her med sin blanding av Pulpsk lystdrama, erkebritisk pop og psykedelia. Video
.

Fleet Foxes – Maestranza

Relativt uannonsert slapp Fleet Foxes sitt fjerde album «Shore» digitalt, og en medfølgende film, tirsdag kveld. «Maestranza» er en av de aller fineste låtene som demonstrerer på tydelig vis at Robin Pecknold og co. har finslipt folkrock-håndverket. Den og nøkkelsporet «Sunblind» fremstår ved første høring som de to låtene som virkelig stikker seg frem. Ifølge Pecknold selv var det et forsøk på å lage behagelig og lindrende musikk ‘a la Bill Withers. Teksten er ihvertfall preget av en slags optimisme og positivitet.

Monday night
Loud in the road outside
I saw the gate coming down
And smoke all around
The south hill

These last days
Con-men controlled my fate
No one is holding the whip
And the oil won’t stick
But I will

Now that a light is on
Now that the water runs
And the heartless are nearly gone
No time to get it wrong

The Posies – Sideways

Jon Auer og Kenneth Stringfellow har spilt inn nye låter til et nytt album som skal komme neste år. Første låte vi får høre derfra er en riktig så fin poplåt. Video.

The Posies: To klassiske plater – «Frosting on the Beater» & «Amazing Disgrace», Beezewax – Closer (Inkluderer gjestevokal fra Jon Auer, Ferske spor Ferske spor uke 46/2018).

Oneohtrix Point Never – Long Road Home

Daniel Lopatin serverer mer elektronisk neoklassisisme på de tre kuttene som kom denne uken, og varsler et nytt album. På denne lengste av de tre bidrar også Caroline Polachek med vokal. Det er fint å høre igjen stemmen til sangerinnen fra Chairlift i denne konteksten over de sløye, småskakke beatene til Lopatin. «Magic Oneohtrix Point Never» slippes 30. oktober på Warp. Alle hjerter gleder seg. Deriblant Trist Pike som vi intervjua, vil jeg tro.

Oneohtrix Point Never – Age of (Deichman anbefaler: Årets album 2018, Geir), Oneohtrix Point Never – Black snow (Ferske spor – uke 23/2018), Oneohtrix Point Never – Good Time (Deichman anbefaler: Årets album 2017, Jørgen).

Kevin Morby – Wander & Don’t Underestimate Midwest American Sun

Kevin Morby slapp to nye låter fra det kommende albumet «Sundowner», som kommer 16. oktober, fredag etter å ha sluppet den første singelen «Campfire» tidligere i september. Låten «Wander» bygger og bygger, så stanser den brått opp; på en fin måte. Den andre låten «Don’t Undersetimate Midwest American Sun» er kanskje ennå finere med sitt romslige og åpne behangelige lydlandskap. Kevin Morby – Wander (video). Kevin Morby – Don’t Underestimate Midwest American Sun (video).

‘I wonder as I wander why was I born in the wild wonder»

Kevin Morby & Waxahatchee – The Dark Don’t Hide It (Ferske spor uke 5/2018), Kevin Morby & Waxahatchee – Farewell Transmission (Ferske spor uke 4/2018), Kevin Morby – «Blue Christmas» (Musikalske julespor 2019), Kevin Morby – No Halo (Ferske spor uke 10/2019), Kevin Morby – Oh My God (Deichman anbefaler: Årets album 2019, Åden, Tor).

Denise Sherwood – Let Me In

Den første singelen fra debutplaten «This Road «- som slippes i oktober på Evergreen Recordings – til Adrian Sherwoods datter er riktig fin. Her møtes trip hop, folk og reggae på forbilledlig vis og vi besnæres av de svale, skankende rytmene og hennes vakre stemme. Video.

I.B Sundström – Människor dödar allt dom älskar

I.B Sundström fra bandene Skriet og Pascal rører dypt inn i sjelen med sin sprukne, nakne stemme. Her fra det andre av to album han er aktuell med, «Antropofagernas Rike II».

Kurt Vile with John Prine – How Lucky

Noe av det siste John Prine gjorde før han døde var å bli med den fine singer/songwriteren Kurt Vile i studio for å gjøre en versjon av sin egen klassiker «How Lucky».  Neste uke kommer denne ut på sistnevntes nye EP «Speed, Sound, Lonely KV» på Matador Records. Det har blitt en veldig fin siste innspilling med legenden og en verdig avskjed og hyllest.

Sprints – The Cheek

Med sine rå, gitardrevne hooks, motoriske rytmer og emosjonelle og humørfylte in your face tekster, er kvartetten Sprints det nye kule bandet fra Dublin etter Fontaines D.C., Silverbacks, Girl Band og The Murder Capital. Her hører du hvorfor. Mer poppa og catchy, men også med røttene i post punken.

Hen Ogledd – Crimson Star

Richard Dawson sto for en av fjorårets aller fineste plater med «2020», en fabelaktig form for eksperimentell psykedelisk folk som tok pulsen på dagens Storbritannia. Anbefaler sterkt for eksempel Rob Youngs artikkel i Klassekampen for dere som vil fordype seg litt i denne scenen. Sjekk også albumet «Peasant» fra 2017.

Her er han igjen med sin varme stemme. Denne gangen sammen med Rhodri Davies, Sally Pilkington og Dawn Bothwell i kvartetten sin med en slags progga synth pop om en pensjonert underholder under romturismens gullalder. Fra det aktuelle albumet «Free Humans» på Domino. Resten av albumet er mer eksperimentelt og spriker til mange hold. Selv oppgir de blant andre ABBA, Hildegard von Bingen og Werner Herzog som insprasjonskilder. Det kan se ut til å være et album verdt noe av din tid. Video.

Martin Thulin – Not Afraid to Die

Den svenske musikeren Martin Thulin har gjort seg bemerket som produsent for blant andre The Crocodiles, Jenny Wilson og som er medlem i det spennende postpunk-kraut orkesteret Exploding View. På egen hånd gjør han mer personlig, låtorientert post-punk fra sitt eksil i Mexico City. Albumet «Into the Light» er inntagende vakkert med en smittende energi og låter som kryper under huden din med referanser til både Durutti Column og Joy Division.

Deerhoof – Love-Lore 2 (Knight Rider/Raymond Scott/Mauricio Kagel/Eddie Grant/Gary Numan

Ganske plutselig så slapp Deerhoof nå en covermedley-plate med navnet «Love Lore» bestående av 43 tolkninger av musikk fra 1950 til 1980-talllet utført i løpet av 35 minutters spilletid. Du finner den til prisen du ønsker å betale på Bandcamp. Og her er det veldig mye moro. Foreløpig favoritt er den andre av fire medley er hvor man får Gary Numan og Eddy Grant sammen med samtidskomponister med Deerhoofs etter hvert så velkjente tilnærming til popmusikk som utgangspunkt,  variert og egenartet som bare det.

5 plater som har inspirert Svankropp (inkludert Deerhof – Milk Man).

 

Ådne

Sufjan Stevens – Video Game

Sufjan Stevens er ute med sitt nye album som han har kalt «The Ascension». Her har Stevens byttet ut banjo og gitar med synther og trommemaskin. Det funker som bare det, og vi har valgt ut låten «Video Game» fra albumet. Den handler om å ikke gjøre seg avhengig av å bli likt eller få anerkjennelse i et samfunn hvor sosiale medier nettopp vektlegger dette.

«Video Game» er singel nummer to fra albumet. Den starter med slå fast at «I don’t wanna be your personal Jesus». Videoen er interessant i seg sjøl. Det er TikTok-stjernen Jalaiah Harmon som har koreografert og som danser. Stevens ville ha fram paradokset med å ha med noen som faktisk baserer seg på å få likes og å bli populær i en låt som handler om det motsatte. Samtidig kan man se av ansiktsuttrykket til Jalaiah at hun gjør dette tilsynelatende motvillig. Les anmeldelsen her. Video.

Sufjan Stevens – My Rajneesh (Ferske spor uke 30/2020), Sufjan Stevens – «That Was the Worst Christmas Ever!» (Musikalske julespor 2019), Sufjan Stevens – Mystery of Love (Ferske spor uke 49/2017), Julemusikk-anbefaling: Sufjan Stevens – «Songs for Christmas».

Bob Mould – Siberian Butterfly

Bob Mould er ute med sin nye plate Blue Hearts i disse dager. Før har vi bl.a. hørt den sinte singelen «American Crisis». Denne gangen har vi valgt ut den litt roligere «Siberian Butterfly». Men rolig er et relativt begrep, for Mould rocker i vei. Her er han tilbake i god, gammel Hüsker Dü-form. Video.

Bob Mould – Forecast of Rain (Ferske spor uke 30/2020), Bob Mould – American Crisis (Ferske spor uke 23/2020), Bob Mould i toppform på Øya!, Bob Mould – What Do You Want Me to Do (Ferske spor uke 5/2019), Grant Hart (Hüsker Dü) er død, Hüsker Dü den gang….

Ólafur Arnalds – Woven Song

Den islandske multiinstrumentalisten Olafur Arnalds er ute med ny singel og video. Han slipper album senere i høst, men gir oss altså «Woven Song» som en appetittvekker før plata kommer. Det er en instrumentallåt som består av piano og strykere. Man kan godt si at vi befinner oss i ambientlandskapet, det er i hvert fall et vakkert og meditativt stykke musikk islendingen gir oss. Sjekk også ut den fine videoen som er laget bl.a. ved hjelp av rennende akrylmaling. Veldig fint!

Ólafur Arnalds – Numusic 2012, Vi anbefaler islandsk musikk (inkludert Ólafur Arnalds), Ólafur Arnalds Island Songs (Musikalske sidespor – uke 26/2016).

Philip Fritz och Republiken – Vem ãr jag

Vi har omtalt Philip Fritz og Republiken før her i Ferske Spor, og her er de med en ny singel. Musikken ligger i krysningspunktet mellom Håkan Hellström, Hurula og legenden Ulf Lundell. Låten handler om å finne seg selv og sin identitet, og om «..han som bare blickar ned/Och hon som inte orkar se/Vem är jag». Svensk rock leverer igjen!

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

ps Under relaterte saker har vi bare tatt med noen av de siste utgavene av Ferske spor, så klikk på lenken over eller Spillelister øverst for å sjekke alle.