Av: Victor Josefsen Intervjuer 12. oktober 2020

Siv Jakobsen: Vakker lindrende indiefolk

– Jeg ønsker at album skal være nettopp det for lytteren – en slags midlertidig lindring. For meg har det vært viktig å huske på at det å strekke seg etter å ha det supert hele tid ikke fungerer så bra – men at et mål om å ha det generelt bra fungerer bedre. Og det å huske på at det er lys i enden av tunnelen når livet er litt ekstra vanskelig, forklarer Siv Jakobsen albumtittel og visjonen for sin aktuelle plate «A Temporary Soothing» på U OK?

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Jørgen Nordby

Den norske indie/folksangerinnen fra Asker/Oslo sitt tredje album er oppsiktsvekkende god. Så god at den går utenpå det meste annet jeg har hørt av både norsk og utenlandsk musikk dette året. Kraftfull, inderlig, svøpende, storslått der den veksler mellom lyse og mørke atmosfærer, men fremfor alt vakker. Som lytter er det vanskelig å ikke la seg svøpe inn i det musikalske universet eller rett og slett bli bergtatt av den sterke vokale kraften og de luftige, fine velarrangerte sangene.

Du kan plasserer henne sammen med andre nye singer/songwritere som Rosie Carney, Angel Olsen, Aldous Harding, Cate Le Bon eller Courtney Marie Andrews, men hun har også noe helt eget som gjør at hun skiller seg ut i mengden og som gir deg lyst til å høre platen om og om igjen. Her får du vite mer om sangerinnen bak dette mesterverket.

Når og hva var det som gjorde at du fant ut at du ville bli musiker og sangerinne?

Jeg har alltid hatt et stort behov for å synge, men det var i tenårene at jeg kjente på at jeg ville bli musiker av yrke. Det var ingen spesiell hendelse som gjorde det, men det var dette behovet for å synge og spille musikk.

Mojo-bolken

Hva var den første platen du kjøpte og hvor kjøpte du den?

Den første vinylen jeg kjøpte var Ane Bruns «Changing of the Season»s, på en liten platebutikk i Amsterdam.

Hvilken annen musiker ville du gjerne ha vært?

Jeg er ganske så fornøyd med å være meg, men jeg skulle gjerne vært Laura Marling for en dag. Hun er en helt fantastisk låtskriver og gitarist, og det hadde vært fascinerende å kunne spille gitar slik som henne, om enn kun for en dag.

Beste LP? Det er jo så mye bra. Akkurat i dag har jeg dilla på Courtney Marie Andrews’ «Old Flowers». Det er et så nydelig album.

Best å lytte til lørdag kveld?

Sigrid – «Don’t Feel Like Crying».

Best å lytte til søndag morgen? herbal tea – «Garden».

Hva var det som gjorde at du ville uttrykke deg gjennom musikk og tekst?

Jeg begynte ikke å skrive musikk før tidlig i 20-årene. Jeg kjente lenge på at det var noe som manglet, men det var ikke før en studievenninne sa at jeg burde ta en låtskrivingskurs på universitetet vi gikk på at jeg begynte med det. Det var som en lyspære som ble skrudd på ca. 30 minutter inn i den første timen – alt falt liksom på plass.

Fortell om dine studier ved Berkeley College of Music, Boston, Massachussetts og hva du fikk ut av det. Hva har du tatt med deg videre derfra?

Jeg fikk et fantastisk nettverk av venner og kolleger over hele verden, og fikk jobbet med meg selv som musiker og låtskriver i en trygg student-boble. Det er utrolig fint å være på turné og kjenne noen omtrent i hver by. I tillegg var det fint å kjenne på det å være en liten fisk i en ganske stor dam. Det var rundt 5000 studenter, tror jeg, mens jeg gikk der – da er det alltid noen som er flinkere enn deg. Det har man godt av å lære seg å leve bra med.

Phoebe Bridgers hevder i Mojo at hun kom inn på Berkeley, men nektet å gå ettersom hun følte at det var mer nyttig å være blant folk enn å ta Sheryl Crow-klasser for noen som ikke er Sheryl Crow. Hva er ditt synspunkt på en slik uttalelse?

Jeg tenker at alle er forskjellige – for meg var det veldig fint å utforske låtskriving på en relativt matematisk og veldig strukturert måte i studiene. Det funka bra for meg – men det er sikkert veldig mange som bare kan og bør hoppe i det og lære seg å skrive uten studie rammer.

Fortell om styrken til musikerne som du har valgt å ha med deg på plata og hva de har bidratt med?

Andrew Bear Bond

Bear er både tekniker og musiker på plata. Han er en utrolig kreativ og intuitiv musiker, og har en evne til å improvisere frem pur magi. Han har bidratt med diverse elektriske gitarer, tangenter, synther og koring.

Chris Bond

Chris er produsent og musiker på plata. Han er som sin bror Beat utrolig kreativ og intuitiv – og er en fascinerende produsent å jobbe med. Han spiller alt av trommer på albumet, samt diverse gitarer, streng-instrumenter, tangenter, synther og koring.

Det var veldig fint å jobbe med Chris og Bear – de har jobbet og laget musikk sammen hele livet, som merkes godt. Det var veldig fint å få ta del i den fascinerende og kreative dynamikken deres som skaper så mye magi.

Sofie Mortvedt

Sofie er en fantastisk fiolinist og hardingfelist (sier man det slik?). Sofie la kronen på verket på mange av låtene, som for meg ble en slags rød tråd fra «A Temporary Soothing» til mine tidligere utgivelser, som har hatt mye stryk. Sofie improviserte frem introen til «Anywhere Else» («A Temporary Soothing») over akkordene fra den låta, og skapte det som kanskje er mitt favoritt-øyeblikk på albumet.

Det er sluppet hele seks singler fra albumet så langt. I så måte kan din praksis sies å være i tråd med forsker Anja Nylund Hagen, ved Institutt for musikkvitenskap i Oslo sin teori om den nye måten å konsumere musikk. Hun har forsket mye på våre lyttervaner, og sier at lyttermønstrene til publikum er veldig styrt av enkeltlåter. Enkeltlåter er i dag i større grad plassert i en samling av ulike type spillelister enn som et helt album.

Hva er bakgrunnen for det valget å slippe så mange singler og hva er erfaringene med det så langt? Har det bidratt til å gi mer oppmerksomhet til enkeltlåtene og å skape et momentum omkring plata som helhet?

Det har absolutt bidratt til mer oppmerksomhet rundt låtene og skapt litt momentum. Bakgrunnen for det valget var rett og slett at albumets slipp måtte flyttes på grunn av Covid-19. Da satt vi der med fire ekstra måneder til slipp – og da føltes det riktig å slippe litt flere singler. Men for meg er albumformatet fortsatt veldig viktig – og jeg merker mer oppmerksomhet nå som albumet er ute og folk kan lytte på det i sin helhet. Jeg lytter for det meste til album eller EP’er i sin helhet, og er veldig glad i den reisen et album ofte har.

Hvorfor valgte du albumtittelen «A Temporary Soothing» og hva ønsker du å uttrykke med den?

Jeg ønsker at album skal være nettopp det for lytteren – en slags midlertidig lindring. For meg har det vært viktig å huske på at det å strekke seg etter å ha det supert hele tid ikke fungerer så bra – men at et mål om å ha det generelt bra fungerer bedre. Og det å huske på at det er lys i enden av tunnelen når livet er litt ekstra vanskelig.

Platen er produsert av Chris Bond. Hvorfor valgte du ham til den oppgaven og hvordan har samarbeidet fungert? Hva har han bidratt med og tilført til plata?

Chris har produsert mange nydelige album – inkludert et a mine favorittalbum – «I Forget Where We Were» av Ben Howard. Chris er både produsent og musiker på plata, og det var utrolig gøy og kreativt å jobbe med han.

Albumet er spilt inn i Jam Hut studio i South Devon. Hvordan har lokalet og stedet påvirket platen?

Devon er et utrolig vakkert sted ved kysten sør i England. Studioet lå usjenert til på landsbygda med et jorde med naboens kuer som nærmeste nabo. Å spille inn på en så vakker og rolig plass var så fint for min egen ro og kreativitet, og påvirket absolutt platen positivt.

Hvordan har samarbeidet med Jørgen Nordby om albumcoveret og videoene til albumet vært?

Jørgen er en nær venn og en fantastisk fotograf og videograf – så det er for meg naturlig at han gjør mye av det visuelle til mine utgivelser. Videoene lager vi bare oss to, på tur, med en liten idé i bånn, som oftest ganske improvisert og intuitivt laget. Det samme gjelder albumcoveret – jeg fløt i et skogsvann i Oslo, og Jørgen foreviget det på sin måte. For meg ble det den perfekte representasjonen av plata.

Hva er kreativitet for deg?

Det her er et veldig stort spørsmål som jeg ikke helt har noe godt svar på. For meg personlig er jeg jo kreativ i min jobb – som utøver og låtskriver, men også i forhold til utforming av det visuelle som representerer min musikk.

Din musikk er brukt av Gucci. Hvilke forhold har du til kommersiell bruk av egen musikk? Hvordan kan det brukes eller misbrukes for å nå ut med musikk, eller for å skaffe seg handle-/leverom, uten å gå på bekostning av kunstnerisk frihet? Hva er de eventuelle fallgruvene man må passe seg for?

For å være ærlig så har musikken min blitt brukt veldig lite i kommersiell sammenheng, så jeg har ikke så mye erfaring med det. Det er jo veldig gøy at hoveddesigneren til Gucci har blitt inspirert av meg. For meg er det spennende å se hvordan musikken lever sitt eget liv etter at den er gitt ut. Jeg tenker at det selvfølgelig spørs hvem det er som ønsker å bruke musikken kommersielt – men igjen så har jeg lite erfaring med å måtte ta stilling til dette.

Du har begitt deg ut på kaffebar-turné og har flere sånne konserter på gang. Fortell om ideen og erfaringene som du har høstet så langt.

Kaffebar-turneen ble til fordi jeg rett og slett hadde behov for å gjøre noe aktivt og kreativt både før slipp i form av å booke turneen og utarbeide ideen, og etter i form av å spille konserter. Jeg har kjent mye på
at jeg ønsker å bidra med det jeg kan nå når vi står i en vanskelig tid. Jeg tror at musikk kan gi så mye og gjøre en forskjell – spesielt for de som kanskje har bodd alene og vært mer isolert på grunn av korona. Derfor spiller jeg disse konsertene på kaffebarer rundt i Norge – med gratis inngang og ingen aldersgrense. Jeg syns også det er så synd at barn og unge som oftest ikke kan bli med på konserter, og jeg vil også bidra med musikk til de som kanskje ikke har råd til dyre konsertbilletter. Jeg er og en stor kaffeentusiast, og har jobbet som barista tidligere. Så da ble det naturlig å velge kaffebarer for disse konsertene.

Hvordan har du blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?

Som de fleste andre har det hatt sin innvirkning. Jeg har flyttet Europa-turné to ganger, fra mai til september og nå til februar/mars 2021. Albumet-slippet mitt måtte også flyttes fra april til august.

Kan du til slutt nevne fem låter som har inspirert deg som tekstforfatter og fem som har inspirert deg som komponist og fortelle litt om kvalitetene som du ser eller oppdaget i disse melodiene.

Tekst og komposisjon er veldig sammensatt for meg – men her er noen låter som har inspirert meg spesielt mye enten på tekst eller komposisjon.

Tekst:

Ane Brun – Rubber and Soul

Ane har en evne til å skrive så direkte og billedlig som jeg syns er veldig inspirerende.

Courtney Marie Andrews – If I Told

Denne låten har jeg hørt på non stop siden jeg hørte den første gang for noenr måneder siden. Courtney lager så fine skildringer i sine tekster, og er også veldig flink på å skrive billedlig og vakkert.

Gordi – Aeroplane Bathroom

Dette er en beskrivelse av et menneskes sammenbrudd på et fly – det er så ekte og veldig noe en kan kjenne seg igjen i hvis en har en jobb med mye press og mye reising.

Laura Marling – Daisy

Denne historien er så fin – og Laura er så god på å skrive tekst som treffer hardt. Jeg inspireres av hennes måte å skrive historier på i sine tekster, hvor hun samtidig gjør det personlig og nært for lytteren.

Gregory Alan Isakov – Chemicals

Denne låten var en stor inspirasjon når jeg skrev A Temporary Soothing. Gregory skriver så ærlig og fint og samtidig poetisk om vanskelige temaer, som jeg inspireres veldig av.

Komponist:

Damien Rice – Amie

Denne låten var en stor inspirasjon for meg tidlig i min skrive karriere. Spesielt virkemidlet av stryke-arrangementet har vært viktig for meg.

Ben Howard – End of the Affair

Denne låta er en utrolig skjør og vakker skildring av hvordan det er å være i etterdønningene av et avsluttet forhold. Musikalsk så underbygger Ben teksten så fint her.

Lucy Rose – Place

Denne velger jeg fordi den er rytmisk interessant, liksom eksplosiv og skjør på samme tid. Lucy har en helt spesiell stil som jeg syns er veldig inspirerende.

Ray LaMontagne – Be Here Now

Denne låten har en helt spesiell atmosfære, og jeg liker spesielt dynamikken mellom gitaren og vokalen.

The Staves – Sleeping in a Car

Igjen så er det det rytmiske her jeg syns er så fint. Melodisk og musikalsk er denne annerledes fra det meste jeg har hørt, den er veldig flytende og rytmisk spesifikk på samme tid.